Mandag 10. november 2014
GLEMMER IKKE: Solomia Karoli minner om at hennes forfedre rømte Norge på 1930-tallet, fordi de var redde for at misjonen skulle ta barna deres.
Solomia Karoli anslår at halvparten av norske sigøynerbarn er under barnevernets omsorg:
Flere overtas av barnevernet
Undersak

Skal undersøke mangel på tillit

I Karolis bok heter det at Søndre Nordstrand barneverntjeneste har tatt flest sigøynerbarn. Klassekampen har konfrontert enhetsleder Mai-Lis Nicolaisen med opplysningene i boka og i dette intervjuet. Hun skriver til oss i en e-post at barn med rombakgrunn som er under barnevernets omsorg får snakke språket sitt med søsken og foreldre, og at de får tilgang til bøker/lydbøker og musikk.

Når det gjelder bruk av politi ved omsorgsovertakelse, og at omsorg overtas på sykehuset skriver hun følgende:

«Når barn blir hentet akutt uten at foreldre er informert er det på bakgrunn av en vurdering av at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet (...) Det skjer at barnevernet akutt må flytte barn, også like etter fødsel, prosedyrene er de samme som ellers, barnevernet legger fram sak om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda.

Vi har også konfrontert Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med opplysningene i boka, og fått svar fra avdelingsdirektør Hege Hovland Malterud per e-post:

«Når barnevernet overtar omsorgen for et barn er de forpliktet til å legge til rette for at barnet får ivaretatt sin etniske, kulturelle og religiøse bakgrunn. Bufdir har med bakgrunn i at barnevernet synes å ha lav grad av tillit i minoritetsbefolkningen startet et arbeide for å øke tilliten. Det er nedsatt en ekspertgruppe som ser på mulige tiltak og som vil fremskaffe kunnskap om dette. Vi ser at dette er viktig blant annet for å kunne øke rekrutteringen av fosterhjem med minoritetsbakgrunn.»

MINORITET: Barnevernet må gå inn med tiltak og støtte til mødrene, i stedet for å ta over omsorgen og plassere sigøynerbarna langt fra storfamilien, mener Solomia Karoli.

integrering

– Vi kan ikke miste flere barn. Folket vårt vil forsvinne, sier Solomia Karoli.

Datteren av den myteomspunne Polykarp Karoli skapte store overskrifter da hun i 2009 ga ut boka om sitt liv: «Sigøynerkongens datter» Der beskriver hun en oppvekst med gjentatte overgrep fra både familie, myndigheter og storsamfunn. Hun ble kalt «Norges mest mishandlede barn», og fikk 300.000 kroner i statlig erstatning for en tapt barndom. I en ny bok reiser hun kampen for dagens sigøynerbarn, som hun mener blir fratatt sin kultur og verdighet, fordi barnevernet tar over omsorgen for et økende antall av dem.

Hun insisterer på å kalle landets minste nasjonale minoritet for sigøynere.

– Vi vil ikke bli kalt romfolk. Direkte oversatt fra romanis betyr det «mannfolk», sier hun.

Fakta

Norske sigøynere:

• Forfedrene til de norske sigøynerne kom til landet rundt 1860.

• I 1927 vedtok Norge en fremmedlov med en egen paragraf som forbød sigøynere adgang til riket.

• Med hjemmel i denne loven ble 64 sigøynere med norsk statsborgerskap stoppet på den tysk-danske grensen i 1934, og overlatt til tysk nazipoliti. Bare 12 kom tilbake. Resten ble drept i nazistenes dødsleirer.

• I 1956 ble den såkalte sigøynerparagrafen fjernet fra loven.

• I 1999 anerkjente Norge romá som en av landets fem nasjonale minoriteter.

Kilde: Norske sigøynerbarn – etnisk rensing og barnerov?

Faller mellom to stoler

– Det må bli satt en stopper for at sigøynerbarn blir frarøvet sin barndom. De faller mellom to stoler. Når barnevernet tar dem, blir de ikke godtatt i sitt eget miljø. De får heller ikke aksept blant nordmenn. De hater seg selv og sitt eget opphav. Dette vet jeg alt om, sier Karoli til Klassekampen.

I boka «Norske sigøynerbarn – Etnisk rensing og barnerov?» trykker hun en anonymisert liste over 33 barn fra norske sigøynerfamilier som barnevernet har overtatt omsorgen for. Hun viser også til kvinneforeningen Sjuvliano Kerr. De gikk i 2013 ut med at 42 barn av kvinner i deres miljø hadde blitt fratatt barna av barnevernet. Ifølge Karoli er tallet nå enda høyere.

– 65 barn er tatt, og 60 er i faresonen, sier hun.

Totalt er det mer enn 120 sigøynerbarn i Norge. En kartlegging som ble gjort på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 viste at 120 var i skolepliktig alder. Hvor mange som er barnevernsbarn, er det ingen sikre tall på, fordi barnevernet ikke fører statistikk over etnisk, religiøs eller kulturell bakgrunn.

Skaper frykt og panikk

– Det er et veldig høyt anslag du kommer med. Hvorfor blir så mange av disse barna barnevernsbarn?

– Jeg sier ikke at barnevernet ikke skal gå inn i disse familiene. Mange sliter med narkotikaproblemer, blant annet. Det jeg reagerer på er framgangsmåten. De går inn i skolegården og tar barna med politieskorte. De står klare på fødeavdelingen og bortfører nyfødte barn. De skaper frykt og panikk. Jeg kjenner til kvinner som er redde for å føde på norske sykehus og som rømmer landet, fordi de frykter at barnevernet skal ta barna deres, sier Karoli.

Hun mener barnevernet i større grad må gå inn med tiltak og støtte til mødrene, i stedet for å ta over omsorgen og plassere barna langt fra storfamilien. Ifølge Karoli blir retten til samvær med de biologiske foreldrene i mange tilfeller ikke overholdt.

– Norge har ratifisert rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. De er forpliktet til å gi disse barna mulighet til å kjenne og utvikle sitt språk og sin kultur, sier hun.

– Vi har alltid vært et forfulgt folk. På 1930-tallet rømte min familie nedover i Europa med norske pass, fordi de var redde for at misjonen skulle ta barna. Da de ville hjem igjen ble de stanset på grensen mellom Tyskland og Danmark, etter ordre fra det norske Justisdepartementet. Siden ble de ofre for konsentrasjonsleirene. Norske myndigheter må komme med en offisiell unnskyldning til vår minoritet, slik de andre norske minoritetene har fått, sier hun.

En økning de siste ti årene

Forsker Ada Engebrigtsen har god kjennskap til de norske sigøynerne. Hun synes tallene Karoli kommer med er alarmerende høye. Samtidig deler hun hennes oppfatning av at barnevernssakene er blitt flere i løpet av de siste ti årene.

– Min personlige teori er at dette har sammenheng med den økte innsatsen som er rettet mot rombefolkningen. At de har blitt en nasjonal minoritet har gitt staten både økte kontrollmuligheter og kontrollbehov overfor denne gruppa, sier hun.

Engebrigtsen har hatt innsyn i noen av barnevernssakene hvor rus ikke er med i bildet, og hun karakteriserer noen av vurderingene som «merkelige». Forskeren deler Karolis bekymring for at sigøynerbarn mister kontakten med sitt opphav.

– Det er et stort problem at de fjernes fra slekten sin og får veldig liten hjelp til å komme tilbake. Jeg er redd resultatet blir en ny generasjon med etnisk selvhat og store psykiske problemer, sier Engebrigtsen, som mener barnevernet må få en bedre forståelse av kultur.

– Kultur kan aldri rettferdiggjøre omsorgssvikt. Men kulturen må ikke avfeies i samarbeidet mellom barnevernet og rombefolkningen. Der kan kjennskap til kultur tvert imot være en nøkkel til å bygge tillit.

ase.brandvold@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
SV I VINDEN: Medlemmene strømmer til opposisjonspartiene etter opprettelsen av den borgerlige firepartiregjeringen. Hos SV er veksten dobbelt så stor som hos Ap.
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.