Da jeg vokste opp i Bergen på 1960- og -70-tallet, var «homo» det verste skjellsordet vi gutta hadde. Det var verre enn å være feig, svak, liten, tjukk, østlending, mongo – you name it – bare det å kunne bli mistenkt for å være homo var min skrekk, og jeg tror det sier mer om klimaet jeg vokset opp i, enn om meg og det jeg måtte ha hatt av nevroser og eventuelt manglende trygghet på egen maskulinitet.