Lørdag 25. oktober 2014
NY KLIMASJEF: EUs nye klimakommissær Miguel Arias Canete har tette bånd til oljeindustrien. Her fra protester mot utnevnelsen i Brussel denne måneden. Foto: Yves Herman, REUTERS/NTB SCANPIX
EUs ledere får totalslakt fra klimaforkjempere:
I lomma på industrien
Undersak

Industrilobby kaprer klimaplaner

Knallhardt press fra industriinteresser er den viktigste årsaken til at EUs nye klimaplan har blitt «farlig svak», mener Brook Riley fra Friends of the Earth Europe.

Sammen med lobbyovervåker-organisasjonen Corporate Europe Observatory, ga Friends of the Earth tidligere i år ut en rapport om hvordan klimaforhandlingene i EU har vært infisert av industriinteresser.

– Næringslivets lobbyvirksomhet har spilt en veldig negativ rolle i forhandlingene, sier Riley.

Han mener industrilobbyister særlig har lyktes i å etablere tungtveiende argumenter i klimadebatten, blant annet at krav om utslippskutt vil tvinge industrien ut av Europa.

– Deres argument for at klimatiltak må balanseres mot konkurranseevne og at du derfor ikke «kan gå for langt» i utslippskutt, er et av de mest forgiftende argumentene i denne debatten, mener Riley.

Han mener slike påstander ikke er annet enn rein skremselspropaganda.

– EU har selv sagt at de ikke har funnet bevis på at utslippskutt har ført til at selskaper har flagget ut av Europa. Det viser at denne skremselskampanjen fra industrien bare er en bløff, sier han.

EU-planen blir et viktig innspill i oppkjøringa til det store klimatoppmøtet i Paris til neste år. Men også de internasjonale klimaforhandlingene i FN-regi blir i stor grad påvirket av industrilobbyen. Klimasamtalene i Polen i 2013 var i større grad enn noen gang tidligere infiltrert av næringslivsinteresser som gjør alt i sin makt for å stanse reell framdrift i forhandlingene. Kritikere mener at selskaper og industrier som tjener penger på forurensing i stor grad har kapret forhandlingsprosessen.

HALVHJERTET: EU skyter av sin nye «ambisiøse» klimaplan. Men til og med oljegiganten Shell går inn for mer ambisiøse klimamål enn Brussel.

EU

– Det er utrolig uansvarlig av EUs ledere å kalle dette en ambisiøs klimaplan. De villeder folk til å tro at de nødvendige tiltakene for å håndtere klimaendringene nå settes i gang, når det ikke er sant.

Det sier Brook Riley fra Friends of the Earth Europe i Brussel, etter at EUs 28 statsledere fredag presenterte sin plan for å takle klimaendringene.

Ifølge EU-rådets president Herman van Rompuy er planen «ambisiøs, men kostnadseffektiv» og EU-kommisjonen president José Manuel Barroso skrøt på seg at «ingen aktør i verden er så ambisiøs som EU».

Riley og en rekke andre europeiske klimaforkjempere mener EU-toppenes påstander er «absurde». De peker på at EUs plan tvert imot tar unionen lenger unna målet om å hindre en kritisk temperaturøkning på to grader.

– EUs selger sin klimaplan som ambisiøs, men i virkeligheten er den farlig svak, ikke minst som et resultat av hardt press fra industriinteresser, sier Riley til Klassekampen.

Fakta

EUs nye klimaplan:

• EUs 28 medlemsland har blitt enige om en felles klimaavtale.

• Avtalen inkluderer et bindende mål om at utslippene av klimagasser skal ned med minst 40 prosent sammenliknet med nivået i 1990.

• I EU totalt skal energiforbruket dekkes av minst 27 prosent fornybare energikilder. Dette er ikke bindende for enkeltland.

• Medlemmene ble også enige om et ikke-bindende mål om energieffektivisering på 27 prosent. Tidligere var dette målet satt til 30 prosent.

Slakt fra FNs klimapanel

Klimaplanen EU-medlemmene har blitt enige om er basert på et forslag som ble utarbeidet av EU-kommisjonen i januar.

Den inneholder tre sentrale punkter:

• Unionens CO2-utslipp skal kuttes med 40 prosent innen 2030.

• EUs energiforbruk skal dekkes av minst 27 prosent fornybare energikilder.

• EUs energiforbruk skal effektiviseres med 27 prosent.

Riley mener alle målsettingene er altfor lave. Også representanter fra FNs klimapanel kritiserte i går planen som «svak».

Blant annet peker kritikerne på at til og med oljegiganten Shell er mer ambisiøs enn EU. I et PR-stunt har oljegiganten sammen med andre storselskaper som Coca-Cola og Phillips gått inn for utslippskutt, fornybar energi, og energieffektivisering på henholdsvis 40 prosent, 30 prosent og 30 prosent.

Riley mener dette viser hvor tafatte EUs tiltak er. Han viser også til at FNs klimapanel allerede i 2007 sa at det var nødvendig med kutt på 40 prosent innen 2020, ikke innen 2030, som EU nå går inn for.

– Siden den gang har klimapanelets advarsler blitt langt mer alarmerende. Ifølge deres analyser burde EU kutte rundt 60 prosent for å unngå en temperaturøkning på to grader. I dag betyr EUs forslag om 40 prosent kutt at det fortsatt er en 50/50 prosent sjanse for at vi overstiger togradersmålet, sier Riley.

Gassavhengige EU

EUs mål om 27 prosent energieffektivisering er samtidig lavere enn EUs tidligere mål på 30 prosent. Riley mener en slik nedtrapping er hårreisende i en tid hvor konflikten med Russland tydeliggjør usikkerheten knyttet til Europas gassavhengighet, samtidig som en rekke EU-land i økonomisk krise skriker på tiltak som styrker økonomien.

– Og EUs egne analyser har vist hvordan sysselsetting og BNP påvirkes positivt av energieffektivisering. Da virker det absurd å gjøre mindre av dette i tiåret som kommer, sier Riley.

Ifølge den tyske forskningsinstitusjonen Fraunhofer vil EU tjene stort på å energieffektivisere med 40 prosent.

– Med et mål om energieffektivisering på 27 prosent vil EUs import av gass kunne reduseres med 12 prosent. Med et mål på 40 prosent kunne den samme importen blitt redusert med 40 prosent. Det er en veldig stor forskjell, ikke minst om man skal tro på EUs uttalte mål om å bli mer energiuavhengig, sier Riley.

EUs dårlige klimarykte

På tross av EUs forsøk på å framstille seg som en grønn union, har Brussel svært lav tillit blant mange klimaforkjempere. Tilliten ble på ingen måter styrket da det i høst ble klart at den spanske politikeren Miguel Arias Cañete nå skal overta stillingen som EUs klimakommissær.

Cañete har en lang historie med tette bånd til spanske oljeselskaper, og utnevnelsen styrker anklagene om at EUs klimapolitikk er i lomma på sterke næringslivsinteresser (se undersak).

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 19. desember 2018
JULESTRID: Kan Donald Trumps lyssky forretningsimperium og valgkampanje tåle lyset fra USAs elite-aktorer?
Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.