Onsdag 15. oktober 2014
PROVOSERT: Etter dette møtet mellom sosialdemokratiske partier i Oslo 12. mai 2011, skal Jens Stoltenberg ha sagt at den norske bombingen i Libya var «utmerket trening» for forsvaret. Foto: Aleksander Andersen, NTB Scanpix
Svenske sosialdemokrater sjokkerte over Jens Stoltenbergs holdning til Libya-krigen:
Ville bombe for å trene
Trening: I møte med svensk partikollega begrunnet Jens Stoltenberg Libya-bombingen med at krigen var «utmerket trening for det norske luftvåpenet». Sentrale svenske sosialdemokrater skal ha blitt dypt provosert.

Libya-krigen

Det er tidligere kjent at daværende statsminister Jens Stoltenberg var den viktigste pådriveren da Norge gikk til krig mot Libya i 2011.

I en ny bok av den svenske forfatteren Daniel Suhonen kommer det fram at Stoltenbergs holdninger til krigen sjokkerte de svenske sosialdemokratene. Boka kaster nytt lys over det politiske spillet som foregikk i kulissene da Norge besluttet å bruke tung militærmakt mot diktatoren Muammar al-Gaddafi.

Fakta

Norge i Libya:

• 17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som åpnet for militær inngripen i Libya. Formålet var å beskytte sivilbefolkningen.

• På et møte i Paris 19. mars annonserte Jens Stoltenberg at Norge skulle delta i intervensjonen.

• Den norske deltakelsen startet 24. mars, og varte til 1. august. Norske fly slapp 567 bomber i Libya.

• Den libyske diktatoren Muammar al-Gaddafi ble drept 20. oktober 2011. Intervensjonen ble kraftig kritisert for å gå utenfor FN-mandatet. Kritikerne hevder den vestlige alliansen bombet fram regimeendring, heller enn å beskytte sivile.

«Utmerket trening»

Seint på kvelden torsdag 17. mars 2011 åpnet Sikkerhetsrådet i FN for militær inngripen i den libyske borgerkrigen. Tidligere samme dag hadde daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre argumentert hardt mot vestlig inngripen i det nordafrikanske landet.

To dager seinere, lørdag 19 mars, meldte daværende statsminister Jens Stoltenberg at seks norske F16-fly skulle delta i krigen. Partilederne i SV og Senterpartiet ble orientert på telefon, lederne i opposisjonspartiene ble varslet på sms.

Den eksepsjonelt kjappe beslutningsprosessen ble begrunnet med at opprørsbyen Benghazi var omringet av Gaddafis styrker. Vestlige ledere ville avverge et blodbad. På et møte i Paris 19. mars argumenterte Stoltenberg sterkt for militær inngripen.

Daniel Suhonen peker i sin ferske bok på et annet motiv for krigsdeltakelsen: Stoltenberg skal ha begrunnet den norske innsatsen med at bombingen var «utmerket trening for det norske luftforsvaret».

Sjokkerte sosialdemokrater

Norge gikk tungt inn i alliansen som grep inn i Libya, og slapp i løpet av krigen 567 bomber, den største norske krigsinnsatsen siden andre verdenskrig.

I motsetning til Arbeiderpartiet i Norge var Socialdemokraterna kritiske til svensk deltakelse i krigen. De svenske sosialdemokratene satt i opposisjon og hadde nettopp byttet partileder. Mona Sahlin hadde vært positiv til svensk bombing, men ble kastet til fordel for den langt mer krigsskeptiske Håkan Juholt.

12. mai tok den ferske partilederen kontakt med Stoltenberg for å høre hans meninger om krigen mot Gaddafi, og skal ha blitt møtt med et svar som sjokkerte ham: Stoltenberg svarte at det norske flyvåpenet hadde sluppet to bomber i hele sin historie. I Libya hadde norske fly allerede sluppet over 300 bomber. Operasjonen var «utmerket trening» for det norske forsvaret.

Forfatteren Daniel Suhonen har fått tilgang til referater fra møter i Socialdemokraternas ledelse, der Juholt forteller om Stoltenbergs argumentasjon.

– Han ble veldig opprørt, han ble sjokkert, sier Suhonen.

Flere partitopper skal også ha blitt provosert av Stoltenbergs begrunnelse for den norske deltakelsen.

– Flere protesterte og mente det var kynisk, og at Stoltenberg var i hendene på sitt eget forsvar. Krig er virkelighet for menneskene på bakken, det er ikke en øvelse, sier Suhonen.

Juholt følte seg rundlurt

Mona Sahlin hadde som leder for Socialdemokraterna støttet statsminister Fredrik Reinfelds ønske om å la svenske fly bombe mål på bakken i Libya. Da Håkan Juholt tok over etter Sahlin, snudde han partiet tvert om og nektet å støtte bombing av Gaddafis posisjoner. Reinfeld gikk med på et kompromiss der de svenske Jas Gripen-flyene kun ble brukt til rekognosering.

Da det svenske bidraget til alliansen mot Gaddafi skulle forlenges i slutten av mai 2011, gikk Juholt ut mot fortsatt deltakelse. Han møtte hard motstand internt i det sosialdemokratiske partiet, og ble hardt presset av den svenske regjeringen.

I et forsøk på å finne støtte til en svensk uttrekning fra Libya-krigen tok Juholt kontakt med Stoltenberg. Da skal han ifølge Daniel Suhonen ha fått til svar at den norske regjeringen ville fortsette engasjementet. Som en konsekvens av Stoltenbergs svar skal Juholt ha gått med på å forlenge den svenske operasjonen.

Bare dager seinere snudde regjeringen i Norge og varslet at det norske bidraget ville bli trappet ned. 1. august 2011 ble oppdraget avsluttet.

– Juholt føler seg lurt av det norske arbeiderpartiet, sier Suhonen. Han mener konflikten om den svenske deltakelsen i Libya-krigen bidro til å svekke den sosialdemokratiske partilederen. Ett halvt år seinere gikk Juholt av som partileder.

Klassekampen har vært i kontakt med Natos hovedkvarter i Brussel, men har ikke lyktes i å få en kommentar fra Jens Stoltenberg.

magnus.lysberg@klassekampen.no

Lørdag 16. november 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener han ser nye takter fra MDG etter et konstruktivt møte. En sluttdato for olja er ikke regjerings­ultimatum, sier MDG.
Fredag 15. november 2019
STRID: Ansatte ved politihøgskolen mener at styret må trekke seg dersom regjeringen tvinger gjennom studentkuttet ved politiutdanningen i Oslo.
Torsdag 14. november 2019
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Onsdag 13. november 2019
KJØRER PÅ: Frp har abdisert som bilistenes parti, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han tar gjerne over tittelen.
Tirsdag 12. november 2019
MOT SKATT: En omfattende lobbykampanje i regi av sjømatnæringen ble sjøsatt for å hindre at norske oppdrettsselskaper skal bli ilagt grunnrenteskatt.
Mandag 11. november 2019
REDSKAP: Flere rødgrønne partier vil ta større kontroll over Oljefondet for å nå klimamål. SV åpner for å klimainvestere deler av fondet i Norge.
Lørdag 9. november 2019
SNAKKER: Flere LO-topper steilet da sentrale Ap-profiler åpnet for å ta med MDG i regjering. Nå har MDG gått i dialog med fagbevegelsen med mål om tettere samarbeid.
Fredag 8. november 2019
PRESSET: Trygderetten drukner i saker og har doblet saksbehandlingstida de siste årene. Nå må de forberede seg på en formidabel jobb om feilaktige Nav-saker skal behandles på nytt.
Torsdag 7. november 2019
URO: Det siste året har to av tre nye jobber kommet i bare to fylker – Oslo og Akershus. Aps Hadia Tajik mener regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er «distriktsfiendtlig».
Onsdag 6. november 2019
GULL: Lakseoppdrett er god butikk. Samla formue til dei største eigarane i 18 av dei største selskapa runda ni milliardar kroner i 2018.