Tirsdag 30. september 2014
Organiserer: Siden 2005 har urfolk arrangert 72 selvorganiserte konsultasjonsprosesser som har endt opp med like mange folkeavstemninger i Guatemala. Én million har til sammen sagt nei til gruvedrift eller vannkraftverk i sine territorier.Foto: Roderico Díaz/SAIH
SAIH kritiserer Norge for å ha investert mye i verstingselskaper i Latin-Amerika:
Ber Oljefondet snu om
Undersak

SAIHs anbefalinger til norske aktører:

Norske myndigheter:

Må etterspørre full åpenhet om hva Norges Bank gjør for å unngå at Oljefondet ikke tjener penger på brudd på etiske normer i tråd med strategirådets anbefalinger.

Må oppdatere retningslinjene for norsk innsats for å styrke arbeidet med urfolk i utviklingssamarbeidet fra 2004 i etterkant av FNs Verdenskonferanse for Urfolk i september 2014.

Må legge til rette for at Norges Bank og Etikkrådet i større grad samarbeider og deler informasjon.

Må jobbe for at næringslivets samfunnsansvar baserer seg mindre på frivillighet, og mer på rettslige forpliktelser.

Norges Bank:

Må utarbeide en aktiv eierskapsstrategi for urfolksrettigheter i utsatte sektorer, forankret i Urfolksdeklarasjonen og Ilo 169.

Må styrke kompetansen på urfolksrettigheter og oppfølging av selskapers samfunnsansvar.

Må ikke investere i selskaper som bruker områder eller konsesjoner der konsultasjon ikke har blitt utført i tråd med Ilo 169 og Urfolksdeklarasjonen, og bør ikke gjøre det i tilfeller der urfolk og/eller afroetterkommere sier nei til inngrep.

Må være varsomme med å investere i selskaper som opererer i krigsherjede land og/eller der nasjonale myndigheter ikke er villige til, eller evner å beskytte menneskerettighetene.

Må sikre mekanismer for rapportering og bruke et breiere kildegrunnlag for å vurdere selskapenes samfunnsansvar, og ikke bare vurdere selskapenes egne rapporteringer.

Etikkrådet:

Må følge nøyere med på hvordan konsultasjon utføres og hvilke aktører som er involvert, slik at det oppfyller standarden som Ilo 169 og Urfolksdeklarasjonen krever.

Må anse brudd på retten til såkalt Free Prior and Informed Concent definert i Urfolksdeklarasjonen som grovt menneskerettighetsbrudd, da dette rammeverket er laget for å sikre grunnleggende menneskerettigheter til urfolk.

URFOLK: Oljefondet har investert 13 milliarder i fire selskaper som bryter urfolksrettigheter, skriver SAIH i en rapport. De ber Norge trekke seg ut.

Latin- Amerika

«Ta først, spørre etterpå», et tittelen på en ny rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpeorganisasjon (SAIH). I rapporten sammenfatter organisasjonen dokumentasjon på brudd på menneskerettigheter og urfolksrettigheter fra flere selskaper som Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har investert tungt i.

– Om regjeringen i praksis vil sikre urfolksrettigheter, bør vi ikke investere milliarder av kroner i selskaper som overser internasjonale regler, sier Jørn Wichne Pedersen, leder i SAIH, i en pressemelding.

Fakta

Ny rapport fra SAIH:

• Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpeorganisasjon (SAIH) lanserte i går rapporten «Ta først, spørre etterpå. Hvordan Oljefondets investeringer i gull og kull bryter urfolk og afroetterkommeres rettigheter i Latin-Amerika».

• SAIH kritisererNorges investeringer via Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) i selskaper i Latin-Amerika som bryter urfolks rettigheter. SAIH krever at Norges Bank trekker fondets midler ut av virksomhet som er i strid med internasjonalt forankrede menneskerettigheter.

13 milliarder

SAIH ser særlig på virksomheter i Colombia og Guatemala, som rammer urfolk og afroetterkommere (folkegrupper med afrikansk opprinnelse som bor utenfor Afrika).

SAIH skriver at Oljefondet per i dag har investert over 13 milliarder kroner i de fire selskapene Goldcorp, BHP Billiton OLC, American Ltd og Glencore Xtrata Plc. Selskapene er involvert i omstridte gruveprosjekter i Latin-Amerika.

SAIH-rapporten konkluderer med at selskapene har brukt uetiske eller feilaktige metoder for å få samtykke for etablering og utvidelse av gruvene. Dette har ført til konflikt mellom selskapene og lokalbefolkningen, og menneskerettsbrudd som vold, tvangsforflytning og forfølgelse.

– For å unngå grove menneskerettighetsbrudd er det helt avgjørende at Oljefondet styrker sitt etiske arbeid, sier Emilie Larsen Ørneseidet, kampanjeleder i SAIH.

SAIH viser til at Norge i forrige uke stemte for en avtale i FN som styrker urfolks rettigheter og urfolks krav om fritt forhåndsinformert samtykke.

Gull i Guatemala

Rapporten undersøker gullgruva Marlin, eid av Goldcorp i Guatemala, og kullgruva Cerrejon i Colombia, som eies av BHP Billiton PLC, Anglo American Platinum Ltd og Glencore Xstrata Plc.

Rapporten konkluderer med at selskapene har oversett at urfolk og afroetterkommere har rett til å bli konsultert før selskapene starter virksomhet på deres landområder. Selskapene skal ha brukt uetiske metoder for å få samtykke fra lokalbefolkningen i forbindelse med utvidelse av virksomhetene.

Ti år med gullutvinning i Marlingruva har ført til alvorlige miljøskader og brudd på menneskerettighetene, og urfolksgruppene Mam og Spakapense har ikke blitt konsultert i forbindelse med etableringen av gruva.

Kull i Colombia

Cerrejongruva i Colombia er Latin-Amerikas største kullgruve. Gruva er et åpent dagbrudd på over 79.000 hektar, og wayúufolket og afrokolombianere i området har blitt tvangsflyttet for å lage plass til gruvedriften. Gruva har i tillegg forurenset vannet, lufta og jordsmonnet.

I rapporten skriver SAIH at det er lite som tyder på at satsingen på gruvedrift har skapt et bedre samfunn for kolombianere flest. Selv om retten til konsultasjon i forbindelse med utvinning av naturressurser garanteres i Colombias grunnlov, favoriserer politikken gruveindustrien og gjør at urfolks rettigheter stiller svakt.

SAIH rykket i går inn en annonse i Dagsavisen, «på vegne» av Oljefondet, der teksten «Where others see only jungle, we see profitt» ruver over et gigantisk gruvekrater i urskogen.

– Utgangspunktet for kampanjen vår er at vi burde kunne være stolte over Oljefondets investeringer og prosjekter, sier Ørneseidet, og understreker at SAIH med denne annonsen ønsker å provosere fram en debatt om Oljefondets ansvar for marginaliserte gruppers framtid.

Droppet 27 gruveselskap

– Vi er kjent med at rapporten kom i dag. Gruvesektoren er utsatt med hensyn til bærekraft, og Oljefondet gjør et rettet arbeid mot denne sektoren, sier Thomas Sevang, Oljefondets kommunikasjonssjef, til Klassekampen.

– Som Finansdepartementet viser til i brev i fjor høst, har Norges Bank planlagt videreutvikling av eierskapsarbeidet rettet mot gruvesektoren. Vi kunne allerede i årsrapporten for 2013 fortelle at fondet har solgt seg ut av 27 gruveselskaper som en følge risikovurderinger av sektorer der miljøutfordringene er særlig store.

Han forteller at Oljefondet i løpet av andre kvartal 2014 formaliserte et prosjekt med tenketanker for å bygge opp en database med informasjon om vannforvaltning, avskoging, landrettigheter, sosiale- og regulatoriske forhold.

– Regnskogsfondet er også invitert til å bidra. I tillegg skal vi undersøke sammenhengen mellom gruveselskapers avkastning og risikofaktorer knyttet til miljø, samfunn eller selskapsstyring. Utover dette er det ikke mulig for oss å kommentere enkeltselskap, sier Sevang.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.