Tirsdag 23. september 2014
KLIMAFOLKEKRAV: Over hele verden deltok hundretusenvis av mennesker i den globale klimaaksjonen Folkets klimamarsj. Her klimaaktivister i Berlin i Tyskland. FOTO: THOMAS PETER, /REUTERS/SCANPIX
• Klimatoppmøte etter global aksjon • Verden trenger ekstreme CO2-kutt
Kan se langt etter avtale
KLIMAVILJE: Kinas Xi Jinping og USAs Barack Obama er lite villige til å ta utslippsgrepene verden trenger.FOTO: DOUG MILLS/AFP/SCANPIX
TIDA RENNER UT: Etter historiske gigantprotester møtes verdensledere for første gang på fem år for å diskutere hvordan planeten kan reddes. Ny rapport viser at utslippene av hoved- trusselen CO2 stadig øker.

KLIMA

I den største globale klimaaksjonen noensinne ga hundretusenvis av mennesker i «Folkets klimamarsj» klar beskjed om at de krever handling fra verdensledere som i dag samles til klimatoppmøte i New York.

Ikke siden 2009 i København har verdensledere på toppnivå diskutert de enorme klimautfordringene verden står overfor. I mellomtida har FNs klimapanel lagt fram flere gigantrapporter som hamrer fast alvoret i klimatrusselen og behovet for å redusere CO2-utslippene.

Samtidig vier en ny rapport fra Global Carbon Project at CO2-utslippene fortsetter å øke, og at verden stormer videre mot en katastrofal global oppvarming på mer enn to grader.

– Hvert år utslippene øker eller forblir konstante er et tapt år, sier Glen Peters ved Cicero Senter for Klimaforskning, til Klassekampen.

Fakta

Klimatoppmøte i USA:

• Over 120 stats- og regjeringssjefer skal delta på klimatoppmøtet i New York.

• Møtet er først og fremst et sonderingsmøte og ikke en del av de offisielle klimaforhandlingene som fortsetter i Paris i desember 2015.

• Få håper på store ting fra møtet. Verken Kinas president Xi Jinping og den indiske statsministeren Narendra Modi skal delta.

Krever kuttavtale

I fjor økte utslippene med 2,3 prosent på verdensbasis, og i år er de ventet å vokse enda mer. Til sammen har verden nå sluppet ut rundt to tredjedeler av all CO2 av kvoten som vil skape en temperaturstigning på 2 grader.

– Med dagens fart vil denne kvoten være spist opp om 30 år, sier Peters, som har vært med på å utarbeide den nye utslippsrapporten.

Skal utviklingen reverseres, må derimot enorme utslippsreduksjoner til.

– De globale utslippene er nødt til å falle med mellom fem og sju prosent hvis vi skal holde oss innenfor kvoten, sier Peters.

Krav om en slik bindende internasjonal kuttavtale sto på plakatene da klimaaktivister i hundrevis av byer, som Oslo, Brussels, New Delhi, Istanbul og Sydney, trommet sammen til gigantprotester for å kreve politisk handling fra verdens ledere.

Aller størst var aksjonen i New York, der ofre for Orkanen Sandy ledet folkemarsjen gjennom gate på gate på Manhattan. En rekke internasjonale medier melder at over 300.000 mennesker deltok i marsjen, mens mer sobre demonstrasjonstellere anslår antallet til i overkant av 100.000.

Demokratisk problem

Mye kan imidlertid tyde på at det folkelige presset må bli langt større om verdenslederne skal tvinges til å gå inn for tiltakene klimaforskerne sier er nødvendig.

– Hva betyr mest for verdens ledere, 300.000 mennesker som marsjerer i New York, eller noen av verdens mektigste selskaper som snakker direkte med dem, sier Peters.

Forskeren mener det er positivt at hundretusenvis deltar i aksjoner for å bidra til å øke offentlig bevissthet og press rundt klimaproblemet. Men han mener interessetunge aktører som bruker sin innflytelse til å stagge klimatiltak fortsatt har et kraftig overtak.

– Mens ledere av olje- eller kullselskap kan banke på døra til – og bli hørt av – statsledere, er det mer eller mindre umulig for befolkningen for øvrig. Dette handler om demokrati og det er en enorm asymmetri i muligheten til å få innflytelse på høyt nivå, sier Peters, som ikke har stor tro på at klimatoppmøtet i New York vil produsere oppløftende nyheter.

Møte er ikke en del av de offisielle klimaforhandlingene som først fortsetter i Paris i desember 2015. Møtet skal mer fungere som en sonderingsrunde der landene skal finne ut hvor langt eller kort andre er villige til å gå.

– Jeg forventer ikke noen store erklæringer. Og møtet blir nok heller ikke preget av massedemonstrasjonene, sier Peters.

Kina må ta ekstremgrep

Også etter Paris-møtet virker en bindene avtale om CO2-kutt som reverserer den globale oppvarmingen å være fjernt. Svært lite tyder på at verdens nest største forurenser USA vil være villig til å undertegne en klimaavtale. Den samme motstanden finnes i industristormakter som Kina og India, som er henholdsvis på første- og tredjeplass på lista over CO2-utslipps-lista.

Verken Kinas president Xi Jinping eller Indias statsminister Narendra Modi kommer på møtet i New York.

– Kina står for til sammen 30 prosent av de globale utslippene i dag, og er samtidig ansvarlig for rundt 60 prosent av de økte utslippene i løpet av de siste tiårene. Og utslippene i Kina per innbygger er nå større enn i EU, sier Peters, som slår fast at Kina vil måtte gjennomgå enorme utslippsreduksjoner om verden skal unngå videre global oppvarming.

– Kinas utslipp er nå så høye at uansett hvordan du ser på dette, så må Kina gjøre ekstreme utslippsreduksjoner om man skal nå togradersmålet. Det kan man si at er urettferdig gitt historisk ansvar, men tida for å tillate noen land å utsette utslippsreduksjon har passert for lenge siden, sier han.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 26. mars 2019
MUELLER-TIME: 22 måneder, 2800 stevninger og 500 vitner ga null bevis for en konspirasjon mellom Donald Trump og Russland.
Mandag 25. mars 2019
SPÅR KUPP: Elleve av Theresa Mays ministre krever at hun går av, ifølge britiske medier. – Så langt det mest alvorlige forsøket på å felle henne, sier professor Catherine Barnard.
Lørdag 23. mars 2019
SISTE SJANSE: Theresa May prøver å få partifellene til å slutte rekker, men forbereder seg på et tredje brexit-nederlag.
Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.