Lørdag 20. september 2014
LOL: Slik gikk det da Jonas Gahr Støre prøvde å reise en debatt om norsk oljeutvinning. I forrige uke besøkte han oljeplattformen Sleipner sammen med LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad
• Norsk olje slipper ut like mye klimagasser som hele Brasil • Men det er uhørt å ta til orde for å la olja ligge:
Oljas jerngrep på klimadebatten
Undersak:
Støre: – Norge skal ikke kutte

Ap-leder Jonas Gahr Støre nekter for at han foretok en snuoperasjon etter bråket som fulgte av talen til AUF.

– IEAs anslag er en erkjennelse av at om man utvinner alle påviste reserver, så vil det resultere i langt mer enn hva atmosfæren tåler for å nå togradersmålet. I det bildet er kull den store utfordringen. Jeg har aldri sagt eller ment at to tredjedeler av aktiviteten på norsk sokkel skal avvikles.

– Du sa at «Norge kan ikke være uberørt av budskapet»? Hvis det ikke betyr at også vi må la olje ligge, hva betyr det da?

– Det er et budskap om alvoret, som også Norge må ta innover seg. Men vi må spørre oss hva dette betyr i Norge? Hva er det beste bidraget vi kan gi? IEA foreslo aldri å la to tredjedeler ligge i land for land, det er faktisk dårlig klimapolitikk.

– Hvis Norge ikke skal la to tredjedeler ligge, hvilke land skal da la mer enn to tredjedeler ligge?

– Jeg mener at hovedproblemet er kull. Ifølge IEA må den globale oljeproduksjonen noe ned, gassproduksjonen kan øke noe, mens kullproduksjonen må betydelig ned.

Så det er de kullproduserende land som må kutte mer enn to tredjedeler?

– Ja, det må i hovedsak være det, men ikke bare. Hvis man får til en global enighet om en pris for CO2, så vil det føre til at de mest forurensende fossile brennstoffene ikke blir utvunnet.

– Står oljenæringen i veien for en god debatt om ny klimapolitikk i Norge?

– Jeg mener oljenæringen må tåle en ganske frisinnet debatt om mål og virkemidler. Deler av næringen er veldig følsom for at det kommer debatt, men det mener jeg at den kan tåle godt. Det er bred enighet om et høyt lete- og aktivitetsnivå i Norge. Men alle sektorer må bidra, også oljenæringen.

BREMS: Big business setter kjepper i hjulene for klimatiltak som virker, skriver Naomi Klein i sin nye bok. Da Støre åpnet for å la olja ligge måtte han ut og klemme på en oljeplattform.

Karbon og kapital

På en oljeplattform i Nordsjøen, med vernebriller og Statoil-logo i panna, strekker Arbeiderpartiets leder og lederen for norsk LO armene rundt et rør og klemmer kroppen inntil, før de snur seg og smiler mot pressefotografene som er invitert med for å ta bilde av seansen.

Det var i forrige uke. Tidligere samme uke møtte Jonas Gahr Støre opp på en stor konferanse for olje- og offshorenæringen på et fasjonabelt hotell i Holmenkollen der han understreket at han ikke mener at to tredjedeler av den norske oljen må bli liggende. Han måtte svelge sine ord fra i sommer, da han i sin tale til AUFs sommerleir sa at:

– Vi er den første generasjonen som ser effekten av klimaendringene – kanskje er vi den siste som kan gjøre noe med det. Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredjedeler, eller tre fjerdedeler, bli værende.

Og da viste han til forskerne, blant annet i Det internasjonale energibyrået (IEA), sine anslag om at minst to tredeler av verdens fossile energiressurser må bli liggende under bakken, hvis vi skal unngå farlige klimaendringer.

– Norge kan ikke være uberørt av det budskapet, sa Støre.

Dermed skapte han «usikkerhet» om den norske oljepolitikken – og slikt blir det bråk av.

Fakta

Naomi Klein:

• Kanadisk journalist, forfatter og aktivist.

• Står bak suksessboka «No Logo» (2000), som ble svært viktig for den globaliserings­kritiske bevegelsen.

• Utga i 2007 «Sjokkdoktrinen» om hvordan sosiale kriser utnyttes til å berike eliten.

• Nå utgis boka «This Changes Everything – Capitalism vs. The Climate». Denne boka er utgangspunkt for en ny serie i Klassekampen.

• Boka kommer til Norge i disse dager.

Olja er nøkkelen

I en artikkelserie ser Klassekampen nærmere på Naomi Kleins ferske bok, «This changes everything». Her skriver den verdensberømte kanadiske aktivisten og forfatteren at vi stort sett vet hva som må til for å stanse klimaendringene – og at det slett ikke er umulig å slutte å bruke fossile brennstoffer, men at det krever et brudd med frimarkedsideologiens prinsipper: Å ta kontroll over storselskapene og ta tilbake demokratiet.

Klein beskriver også hvordan det i dag er det motsatte som skjer – nemlig at blant annet de store oljeselskapene, godt hjulpet av frimarkedsideologiens hegemoni, stikker kjepper i hjulene for en mer offensiv klimapolitikk.

Når man ser på Norge er det klart at olja er alfa og omega når man snakker klimakrise og klimapolitikk.

I de offisielle tallene for norske klimagassutslipp er det bare utslippene fra selve utvinningen av olje og gass på norsk sokkel som medregnes – da utgjør dette en fjerdedel av de norske klimagassutslippene.

Men dersom man ser på de totale utslippene fra olje og gass utvunnet fra norsk territorium, får man imidlertid et ganske annet bilde:

De totale utslippene fra norsk olje og gass i 2013 er 481 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Det er nesten ti ganger så mye som de totale klimagassutslippene i Norge, altså fra olje- og gassutvinning pluss veitrafikk, landbruk, industri og så videre.

Det tilsvarer omtrent 1,5 prosent av de globale klimagassutslippene, til tross for at mindre enn en promille av verdens befolkning bor i Norge. Klimagassutslippene fra den norske oljen tilsvarer utslippene til folkerike land som Canada, Brasil og Indonesia.

Legger man til den oljen og gassen vårt statlige oljeselskap Statoil utvinner utenlands, står vi bak utslipp av 558 millioner CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer omtrent klimagassutslippene til hele Storbritannia.

Det er klimaforsker ved Cicero, Glen Peters, som har regnet ut dette for Klassekampen.

– Den norske oljenæringen argumenterer med at Norge har lave utslipp fra selve utvinningen, men mer enn 95 prosent av utslippene kommer fra det å bruke oljen og gassen. Det er det som betyr noe. Og du kan jo si at om ingen utvinner oljen, kan heller ingen brenne den, sier Peters.

Likevel fikk altså Ap-lederen så ørene flagret da han reiste debatten om norsk olje i en klimasammenheng.

Påvirker opinionen

I sin bok viser Naomi Klein hvordan oljeselskaper jobber for å tåkelegge klimadebatten. Ett av mange eksempler er at den innflytelsesrike tenketanken Heartland Institute, som nekter for at global oppvarming er menneskeskapt, får økonomisk støtte fra oljegiganten ExxonMobil samt den mektige amerikanske industrifamilien Koch.

Ifølge Klein er 87 prosent av alle bøkene som fornekter klimakrisen knyttet til høyre-tenketanker.

En kartlegging foretatt av The Guardian viser at mellom 2002 og 2010 donerte et nettverk av anonyme amerikanske milliardærer til sammen nesten 120 milliarder dollar til grupper som sprer tvil om menneskeskapte klimaendringer.

Og det virker tilsynelatende. Meningsmålinger viser nemlig at folk i dag har blitt betydelig mindre opptatt av klimakrisen enn de var da klimaengasjementet toppet seg rundt klimatoppmøtet i København i 2009.

Halvard Haga Raavand er sentralstyremedlem og fagarbeider innen olje og energi i Natur og Ungdom.

Han mener at også den norske oljegiganten Statoil gjør sitt for å tåkelegge debatten her hjemme.

– Statoil har en kommunikasjonsstab med 200 ansatte, som jobber med å selge Statoil i media som et grønt og framtidsretta selskap. Til sammenlikning har Bjerknes-senteret, som er Nordens største senter for klimaforskning, 100 ansatte, sier Raavand.

Han nevner store annonsekampanjer om det norske oljeeventyret.

– Tror du Statoil bremser tiltak for ny oljepolitikk i Norge, og i så fall hvordan?

– Det at de har veldig mange kommunikasjonsansatte i staben gjør at de kan lage mye rabalder i media. Det så vi jo da man økte oljeskatten, og de klarte å framstille dette som at det var dødsstøtet for hele næringa. Det stemte jo overhodet ikke, sier NU-eren.

Også på lobbysida mener Raavand at de har mye makt.

– Det er ingen tvil om at de er gode på lobbyarbeid, og har gode kontakter med politikere. Før Ola Borten Moe tiltrådte som olje- og energiminister var han mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, men da han tiltrådte snudde han ganske fort – uten at det var noen ny kunnskap som skulle tilsi dette. Statoil greier på en eller annen måte å påvirke politikere som tidligere har hatt bra meninger.

Ingen vindmølleklem

Øyvind Isachsen, som er administrerende direktør i Norwea, en bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon, vet godt hva NU snakker om.

– Jeg hadde nok ikke fått Jonas Gahr Støre til å gå ut og klemme en vindmølle, for å si det sånn, sier Isachsen.

Det er vanskelig å få gjennomslag for bedre rammevilkår for vindraft, forteller han.

– Det er greit at oljeindustrien bruker lobbymakt. Sånn er verden. Men for oss er det noe helt annet. Vi er fem stykker som driver med dette.

– For olja er dessuten hele LO en lobbyist, sier han.

emiliee@klassekampen.no

lines@klasssekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. september 2014 kl. 09.43
Tirsdag 19. februar 2019
SLUTT: Ekteparet Per Jonny og Eli Risten Skum har vært i reindriften hele livet. Nå vil de be barna finne et annet levebrød, fordi gruvedriften i Nussir-fjellet truer driften.
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.
Fredag 8. februar 2019
RØRSLA: Aps partisekretær ga partiet en «klar marsjordre» om å prioritere fagbevegelsen på listene før kommunevalget. Oslo Ap marsjerer motsatt vei.