Lørdag 20. september 2014
VIL HA DEBATT: Lars Ove Seljestad vil ha debatt om selvmord. Han mener stør re åpenhet om dette temaet i samfunnet kan være med på å redde liv. FOTO: Christopher Olssøn
Vi må snakke om det store antallet unge norske menn som velger å ta livet sitt, formaner forfatter Lars Ove Seljestad:
Gjør selvmordet politisk
Forfatter Lars Ove Seljestad vil kaste lys over de mange norske guttene som velger å ta sitt eget liv. Det er et stort samfunnsproblem, mener han.

bøker

– Selvmord blant unge menn er et stort og underbelyst samfunnsproblem, og vi er nødt til å begynne å snakke om det, sier forfatter Lars Ove Seljestad.

Nå vil han løfte fram det han mener er et av de siste store tabuene i vår kultur.

– Som samfunn har vi ikke råd til at unge gutter melder seg ut og dør for egen hånd. Nå må vi begynne å ta dette på alvor.

Det er også hovedbudskapet i Seljestads nyeste roman, «Kjære bror». Boka er formet som et brev lillebroren Svein skriver til sin store helt, storebroren Arne, som døde på sin 20-årsdag. I teksten forsøker broren å finne svar på hva som gikk galt.

Skal man forstå hvorfor enkelte velger å ta sitt eget liv, kan man ikke legge lokk over fenomenet, mener Seljestad, som har sett seg lei på at selvmord skal ties i hjel.

– Det er et forbud mediene har pålagt seg selv i den tro at omtalen kan forårsake en epidemi av selvmord. Men selvmordsforskningen viser at åpenhet er det viktigste. Dersom samfunnet begynner å snakke om dette, kan det også føre til at de som er i faresonen også våger å begynne å snakke om det.

Fakta

Lars Ove Seljestad:

• Norsk forfatter, født i 1961.

• Utdannet sosiolog og debuterte med romanen «Blind» i 2005.

• Har også gitt ut romanene «Frægd» (2009), «Fjorden» (2011) og «Isberg» (2012).

• Er aktuell med romanen «Kjære bror».

Trenger litteratur

Derfor er det viktig at det finnes både romaner, diktning, lyrikk, faglitteratur, men også forskning og samfunnsdebatter som tar tak i temaet, ifølge Seljestad.

– Det kan hjelpe oss å komme videre, sier han.

Seljestad er ikke bare forfatter. Han er også utdannet sosiolog med sans for kvantitativ metode. Og det er den hyppige forekomsten av selvmord blant unge menn som opptar ham spesielt.

– Det dør mellom 500 og 600 mennesker hvert eneste år i selvmord, og i tillegg er det sannsynligvis store mørketall. Det er en overrepresentasjon av menn. Det er i seg selv et omfattende samfunnsproblem. Men det som gjør det enda mer alvorlig er at mange er unge.

Tallenes tale

Av de 530 personene som tok sitt eget liv i Norge i fjor, var det 400 hundre menn.

– I statistikken ligger det noe interessant som er underkommunisert. Det er tre ganger så mange menn som dør enn det er kvinner.

Seljestad mener disse tallene skyldes at guttene gjerne bruker langt mer kontante metoder.

– De griper gjerne til hengning, eller setter hagleløpet i munnen og trekker av. Noen velger også å frontkollidere med en trailer. Disse selvmordene er uttrykk for en maskulin estetikk og tyder på at de er fanget i en av mannsrollens mørkere sider.

Statistikken viser nemlig at det begås mellom 6000 og 8000 selvmordsforsøk hvert år her i landet, og det er tre ganger så mange kvinner som menn forsøker å ta selvmord.

Men det er altså guttene som i størst grad realiserer det de har satt seg fore.

– Kvinnene velger gjerne selvmordsmetoder som gjør det mulig for omverdenen å hjelpe dem, for eksempel en overdose piller. Det gjør at de også kan angre på handlingen og søke hjelp i tide, sier Seljestad, som kaller denne metoden «ekstrem kommunikasjon».

– Det er et rop til omverdenen om at de lider og vil bli sett.

Maskulin metode

Velger man den maskuline metoden, er det ingen vei tilbake. Og det er nettopp en slik uopprettelig handling Seljestad skildrer i «Kjære bror». Her møter vi en superflink storebror, med politiske verv og toppkarakterer, og tilnavnet «Suverenen». Men så trår han feil én gang, og det får fatale følger.

– Jeg skildrer en type som er blitt stadig mer vanlig i selvmordsstatistikken, såkalte «overachievers».

Det er en gruppe med unge menn som både er flinke og vellykkede, men også veldig sårbare.

– Tidligere har man lagt vekt på det store antallet mennesker med psykiske lidelser i selvmordsstatistikken, men nå er det de unge guttene som får oppmerksomhet av forskerne. Og det er et slikt tilfelle jeg forsøker å tematisere. Jeg vil finne svar på hvorfor denne unge mannen dør. Han som fikk til alt og som sto ved begynnelsen av livet.

Små ting?

Seljestad forteller at det ofte kan være små ting som forårsaker handlinger med tragisk utfall hos de unge guttene.

– Det kan være en får dårlige karakterer eller at kjæresten gjør det slutt. Noe som virker å ha liten betydning i et langt livsløp, men som likevel kjennes stort og voldsomt. De tenker at «alt er min feil» og ser på seg selv som verdiløse.

Det fører til at enkelte griper til drastiske virkemidler. Slik skildres det i boka: «Alt du har gjort til nå, kunne ha vore retta opp, unntatt dette siste.»

– Livet består av noen seire, men det er også mange nederlag. Det er nederlagene vi vokser på, og de gjør oss til mennesker. Det er jobben vår å håndtere dem, og det har jeg lyst til å fortelle disse guttene, sier Seljestad, som selv er far til to gutter i begynnelsen av 20-åra.

Det er en aldersgruppe som er overrepresentert i selvmordsstatistikken.

– Hvorfor har du valgt å formidle dette i en roman?

– Fordi skjønnlitteraturen er mindre farlig. Vi kan bruke kunsten til å kjenne på, leke med, og øve oss på tanker og følelser som ville være livstruende i en levd virkelighet. Dessuten kan romanen potensielt sett nå fram til mange flere enn det en forskningsartikkel kan, sier Seljestad og legger til:

– Det er ikke lov å gi opp, og det skal vi som venner og familie, nabolag og samfunn fortelle disse unge guttene.

– Hva er grunnen til at Norge med sin velferdsstat og gode økonomi også har en høy forekomst av selvmord?

– Vi må se dette i et samfunnsperspektiv. Helt siden 1960-tallet har det foregått en ekstrem individualisering i det norske samfunnet. Det er også i denne perioden antall selvmord øker. Vi går fra en kollektiv kultur til en individualisert kultur, sier Seljestad som illustrerer sitt argument med et eksempel hentet fra hjemkommunen Odda.

– I 1921 var det stor arbeidsledighet i Odda, foreningen for arbeidsløse hadde 1000 medlemmer. Men disse medlemmene skyldte ikke på seg selv da de mistet jobben, de sa at det skyldes rovdyrkapitalismen. Vi er i samme båt, og vi krever retten til mat og arbeid.

Personlig skyld

I dag tenker vi at alt i våre liv er avhengig av vår egeninnsats, mener Seljestad.

– Vi er ikke lenger arbeidsløse, men overtallige eller nedbemannet. Vi lever i et samfunn som overkommuniserer det individuelle ansvaret, samtidig som de strukturelle begrensningene blir underkommunisert.

Dagens unge har kun seg selv å skylde på dersom de går på trynet, påpeker han.

– De tenker at det er dem selv det er noe galt med. At de har skuffet alle rundt seg. Stoltheten byttes ut med skam og skyldfølelse, sier Seljestad og kaster inn en brannfakkel i debatten.

– Jeg lurer også på om det er slik at det ikke er tillat å diskutere menns smerte i vår kultur. Derimot er det legitimt å diskutere kvinners smerter, og å se på kvinner som offer for patriarkalske og kapitalistiske strukturer.

Menn lider også, mener Seljestad.

– Beviset på det er at over 400 menn tar sitt eget liv her i landet hvert år, og mange av disse er unge og vellykkede gutter som har fått en liten knekk.

– Er det lurt å sette disse gruppene opp mot hverandre?

– Jeg tilhører den politiske venstresida, og det er ikke lett å dra dette kortet. Men vi er nødt til å sette ord på disse tingende. Målet må jo være at vi skal få mindre av de unge døde. Kvinner har ikke monopol på lidelse. Det er fullt mulig å lide som mann selv om vi lever i en patriarkalsk kultur.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.
Fredag 20. mars 2020
Avisa Frostingen har mistet nesten alle annonse­inntekter som følge av koronakrisa. Og de er ikke alene. Flere vil gå dukken, advarer Landslaget for lokal­aviser.
Torsdag 19. mars 2020
Maja Lundes «Bienes historie» er i det stille blitt tilgjengelig for strømming hos både Fabel og Storytel. Nå forventer forfatteren at flere av kollegaene hennes får samme fordel.