Torsdag 18. september 2014
Frustrert: Mariana Toma, nestleder i Humanitarian Law Center i Serbia, mener Kulturdepartementet gjør feil i å tildele 2,5 millioner kroner til dramatiker Peter Handke.
Ibsenprisen vil oppmuntre dem som fortsatt fornekter overgrep på Balkan, mener serbisk organisasjon:
Frykter for forsoningen
Undersak:

– Farlig signal

Ibsenprisen må trekkes tilbake. Det krever Stecak, foreningen for unge norskbosniere, i et protestbrev til Kulturdepartementet.

– Politikken som Peter Handke favoriserer har ført til at 13.000 bosniere måtte flykte til Norge på 90-tallet. Det å gi ham en så stor pris er en fornærmelse mot alle oss, sier Dzenana Brkic, representant for Stecak.

Hun mener det er svært problematisk at juryen for Ibsenprisen tilsynelatende ikke forholder seg til Handkes politiske virke.

– Handke besøkte Radovan Karadzic i Pale like etter at han ble etterlyst for krigsforbrytelser. Dette er en mann som Anders Behring Breivik har omtalt som sitt forbilde. Jeg synes det er farlig, og den delen av Handke er viktig å få fram i søkelyset.

Brkic mener Norge sender et farlig signal ved å tildele Ibsenprisen til den østerrikske dramatikeren.

– Dette vil oppmuntre nasjonalistiske krefter på Balkan. Jeg lurer på hvordan dette bidrar videre til forsoningsprosessen på Balkan, der nasjonalismen er sterk i utgangspunktet.

– Flere mener at Handke først og fremst kritiserer vestlige mediers framstilling av Serbias rolle i konflikten?

– Det kan være at han også gjør det, men det går ikke an å likestille partene i denne konflikten. Det er det Handke prøver på. Når det gjelder krigene på Balkan, er det mye kunnskapsløshet som råder. Det er viktig å basere seg på objektive fakta som er dokumenterte. Det å prøve å likestille ofre med gjerningsmann er feil. Det er helt i orden at Handke har valgt en proserbisk side, og han kan også skrive det, men det er ikke greit å belønne en støttespiller av en farlig, fascistisk ideologi.

Norges anerkjennelse av dramatiker Peter Handke vil gjøre forsoningsarbeidet på Balkan vanskeligere. Det fastslår den serbiske menneskerettighetsforkjemperen Mariana Toma.

Ibsenprisen til dramatiker Peter Handke vekker oppsikt på Balkan. Østerrikeren anklages for å bagatellisere serbiske overgrep under Jugoslavia-krigene på 90-tallet.

Mariana Toma fra den serbiske menneskerettighetsorganisasjonen Humanitarian Law Center tror at tildelingen vil gjøre arbeidet med forsoning i regionen vanskeligere.

Ibsenprisen på 2,5 millioner kroner gis på statens regning og er Kulturdepartementets største pris til en kunstner.

– Det er vanskelig å akseptere at Norge, et land som har gjort så mye for forsoning på Balkan, anerkjenner Peter Handke på denne måten. Handke blir ansett som en av de mest uttalte utenlandske forsvarerne av Slobodan Milosevic og hans politikk. Jeg tror prisen vil gi vind i seilene til krefter som fortsatt fornekter og rettferdiggjør overgrep, sier Toma.

Fakta

Debatten om Handke:

• Det har vakt sterke protester at den internasjonale Ibsenprisen 2014 går til den østerrikske dramatikeren Peter Handke.

• Handke beskyldes for å bagatellisere serbiske overgrep under Balkankrigene.

• Forfatter Øyvind Berg har i Klassekampen bedt juryen for prisen om å trekke seg.

• Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen har hevdet at prisen kan gjøre forsoning på Balkan vanskeligere.

• Handke er en viktig motstemme, har forfatter Jo Eggen innvendt.

• Balkan-ekspert Svein Mønnesland har sagt at vi bør skille mellom Handkes kunst og hans politiske standpunkter.

• I dette intervjuet fastslår serbiske Mariana Toma at prisen sender et fryktelig signal til Balkan.

– Snakker for overgriperen

Østerrikske Peter Handke har et sterkt forhold til Serbia, både på grunn av sin slovenske herkomst og gjennom sine mange reiser til landet.

Toma forteller at synet på dramatikeren er delt i landene på Balkan.

– Handke har mistet all respekt fra ofrene for krigsforbrytelser, men ikke fra de politiske elitene. Han har kredibilitet hos eliten i Serbia og i serbiske deler av Bosnia og har også mottatt en rekke priser her, påpeker hun.

I likhet med flere motstandere av prisen, trekker hun fram Handkes deltakelse og tale i den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic’ begravelse som svært problematisk.

Milosevic var tiltalt for krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, men døde før rettssaken var over.

– Handke har alltid hevdet at Vesten opptrådte urettferdig overfor Serbia og overså serbiske ofre. Men Handke selv har aldri snakket om serbiske ofre eller konkrete overgrep som ble begått mot dem. Han har snakket om Milosevic og presentert ham som offeret. Han inntar overgriperens ståsted – det er det som er problemet.

Mener Handke forenkler

Mariana Toma var i Oslo i går for å delta i Helsingforskomiteens seminar om Ibsenprisen. Hun forteller at selve tildelingen har fått medieoppmerksomhet i Serbia, men ikke at den har vakt debatt i Norge. De dominerende serbiske mediene er svært Handke-vennlige, sier hun.

I debatten som har gått i Klassekampen, har forfatter Jo Eggen og teaterkritiker Thomas Irmer hevdet at Handke representerer en viktig motstemme i diskusjonen om Balkan-konflikten.

– Selv om det er viktig med ulike perspektiver, er det flere problemer med Handkes syn på konflikten og hans kritikk av vestlige medier. Han overser fullstendig hva som faktisk har blitt dokumentert om denne konflikten av ulike institusjoner og domstoler.

– Hva da, for eksempel?

– Når han snakker om overgrep, bruker han mange former for fornektelse. Han kaller massakren i Srebrenica «en forferdelig forbrytelse», men sier at det ikke finnes bevis for at Serbia eller Milosevic’ styrker sto bak. Vi har utallige dommer som fastslår at massakren var et folkemord. Og selv om Milosevic døde før rettssaken mot ham var over, har majoriteten av hans nærmeste allierte blitt fengslet over hele Europa.

– Handke besøkte Milosevic i fengselet og skrev en bok om dette i ettertid. Kan ikke det ha en verdi? Handke mener det blir for enkelt å gi Milosevic skylden for all ondskapen som skjedde i regionen?

– Det er selvsagt viktig å forstå ulike perspektiver av konflikten, og vi bør også avdekke rollen til andre aktører. Det har også skjedd; domstolen i Haag har blant annet tiltalt flere høyt posisjonerte militære ledere og Kroatias tidligere president. Men Handke glemmer én ting, og det er at Serbia deltok i fire kriger. Kroatia deltok i to. Selvfølgelig vil den største oppmerksomheten rettes mot Milosevic. Handke forenkler når han sier slike ting.

– Har nok «fiender»

Organisasjonen Toma jobber for har dokumentert brudd på menneskerettigheter i forbindelse med Balkan-konflikten siden 1992 og arbeider også med forsoning i regionen.

– For oss som jobber aktivt med fakta om overgrep og ansvarlighet, er Ibsenprisen et problem. Vi har mer enn nok «fiender» mot dette arbeidet. I Bosnia spesielt vil denne prisen sende et fryktelig signal. Presidenten i Den serbiske republikken i Bosnia er en av dem som i dag er hovedansvarlig for å fornekte serbiske forbrytelser.

– Balkan-ekspert Svein Mønnesland sier til Klassekampen at han er kritisk til det Handke har sagt og gjort, men at vi må kunne gi priser til folk vi ikke er enige med. Hva tenker du om det?

– Jeg har et annet perspektiv. Det kan godt være at Handke er en stor kunstner, men han har svært problematiske meninger. Kunstnerens rolle er ikke bare å ha ytringsfrihet, han har også ansvar for hva han sier og hvilke signaler han sender.

– Prisen går til Handkes dramatikk, ikke til ham som person. Går det ikke an å skille mellom de tingene?

– Nei, i den moderne verden tror jeg ikke det er mulig. Tidligere kunne kunstnere sitte i husene sine og holde omverdenen helt atskilt. Slik er det ikke nå. Selv om Handke har frihet til å si det han vil, har han et stort ansvar som verdenskjent og respektert intellektuell.

Kritiserer tidspunktet

Det har blitt påpekt at det er for tidlig å gi Ibsenprisen til Peter Handke, ettersom det fortsatt pågår en kamp om historien på Balkan. Toma er enig.

– Ville det ha vært mindre problematisk å gi Handke prisen på et seinere tidspunkt?

– Ja. Akkurat nå er Serbia inne i en prosess for å bli medlem av EU. Krigsforbrytelser og regional forsoning kommer til å bli viktige temaer. Dessuten er hele regionen inne i siste fase med forhandlinger om å etablere en felles sannhetskommisjon for alle sju stater. Dette er et svært problematisk tidspunkt.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) vil ikke kommentere tildelingen av Ibsenprisen til Peter Handke. Hun skriver i en e-post at hun er opptatt av armlengdes avstand mellom politiske og kunstneriske vurderinger.

– For meg som kulturminister er det ikke aktuelt å gå inn i debatten. Det er juryen som har ansvaret for tildelingen.

mari.vollan@klassekampen.no

Se også side 16 og 17

Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.
Tirsdag 9. juli 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) får kritikk for sin håndtering av debatten om avtalen mellom Fredriksen og Nasjonalmuseet. – Ubetimelig, mener kunstner Lotte Konow Lund.
Mandag 8. juli 2019
Senterpartiet mener bevaring av veteranflymiljøet på Kjeller ikke bare er et lokalt spørsmål, men et nasjonalt anliggende.
Lørdag 6. juli 2019
Det er ikke uproblematisk at Nasjonal­biblioteket gir ut egne bøker, mener to bokaktuelle medieprofessorer. De frykter at staten kan utkonkurrere forlagene.