Onsdag 17. september 2014
Utålmodig: Styreleder Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere krever at kunstnere får betalt for deres bidrag til verdiskapingen i norsk kunstliv. Foto: Anniken C. Mohr
Bildekunstnere, fotografer og kunsthå ndverkere vil ha slutt på gratisarbeid for statlige museer:
Krever lønn for arbeid
Undersak:

Mener museene må betale selv

Kulturdepartementets statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) mener kunstinstitusjonene må betale utstillerne innenfor eget budsjett.

– Formålet med pilotprosjektet for utstillingshonorar er å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger og øke kunstneres inntekter. Staten kan ikke alene stå for disse kostnadene ved alle kunstinstitusjoner. Intensjonen med pilotprosjektet er derfor også å fokusere på kunstinstitusjonenes eget ansvar for å honorere kunstneres arbeid, svarer Borgundvaag på e-post.

– Hvordan harmonerer nivået på dagens vederlag med regjeringens mål om å styrke kunstneres evne til å leve av egen næringsinntekt?

– Det er dessverre ikke uvanlig at visuelle kunstnere får svært beskjedne honorarer i utstillingssammenheng. Derfor har vi igangsatt dette pilotprosjektet med to millioner kroner som skal gå til utstillingshonorar ved statlig støttede kunstinstitusjoner. Utstillingshonorar gir de mindre kunstinstitusjonene økt mulighet til å tilby publikum kunst av høy kvalitet, samtidig som det styrker etterspørsel etter kunst.

– Vil regjeringen bidra til at også private institusjoner blir omfattet av en forpliktende avtale om å betale honorar?

– Vi håper pilotprosjektet for utstillingshonorar kan bidra til en holdningsendring hos både offentlige og private visningssteder. Skuespillere, musikere og visuelle kunstnere som er primærleverandører til kunstinstitusjonene bør selvsagt ha honorar for sitt arbeid. Det er et mål at flere visuelle kunstnere skal kunne leve av det de skaper. Det bør både skje gjennom en økt bruk av utstillingshonorarer, samtidig bør den lokale kommersielle kunstproduksjonen økes.

Kunstnerorganisasjoner ber regjeringen bla opp 100 millioner kroner for å lønne kunstnere som stiller ut på statlig finansierte museer og gallerier. Et nytt prøveprosjekt er på vei.

Kunst

I morgen åpner den store gruppeutstillingen «Europe, Europe» på det private kunstmuseet Astrup Fearnley på Tjuvholmen. Lørdag kunne Klassekampen avsløre at ingen av kunstnerne som er invitert til å delta på utstillingen får betalt, verken for produksjonsutgifter eller i form av honorar.

Nå går forbundene til de visuelle kunstnerne sammen om en bred offensiv for å bedre lønnsstatistikken for sine medlemmer, med kulturminister Thorhild Widvey (H) som adressat. I første omgang er det de statsstøttede institusjonene som er målskiva, men kunstnerorganisasjonene håper at de private vil følge etter.

– Den sittende regjeringen har gitt veldig klare signaler om at de ønsker å styrke det frie feltet med blant annet kunstnere og frilansere. Mens institusjonene har fått et stort løft under de rødgrønnes Kulturløftet, er det bred politisk enighet om at det nå er på tide å løfte kunstnernes side av økonomien, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere.

Fakta

Kunstnerlønn:

• Kunstfotografer, bildekunstnere og kunsthåndverkere er landets dårligst betalte kunstnergrupper.

• Levekårsundersøkelsen som Telemarksforsking i Bø gjennomførte i 2006 viste at bildekunstnere tjente i snitt 86.400 kroner på kunstnerisk virksomhet.

• Kulturminister Thorhild Widvey har nedsatt et utvalg som skal lage en ny utredning om kunstnerøkonomien, ledet av tidligere nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.

• Utvalget har frist til å levere sin rapport 1. desember i år.

Kilder: Kulturdepartementet

/Telemarksforsking

Ber om 100 millioner

I et innspill til det kommende statsbudsjettet krever kunstnerorganisasjonene at deres medlemmer må få betalt for arbeid når de blir invitert til å stille ut ved statlig finansierte museer og gallerier. I tillegg til dette må bevilgningene til stipender til utstillingsprosjekter økes betraktelig. Bak disse kravene står Forbundet Frie Fotografer (NFF), Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK) og Samisk Kunstnerforbund.

«Vår ambisjon er at den nye satsingen på kunstnernes utstillingsproduksjon bør komme opp mot 100 millioner i løpet av denne regjeringsperioden», skriver kunstnerorganisasjonene i et innspill til kulturministeren. 100 millioner kroner tilsvarer 20 prosent av de samlede bevilgningene til landets statsstøttede museer og visningssteder. Dette vil likevel være en mindre andel enn det som går med til å lønne skuespillere, musikere, dansere og andre utøvende kunstnere ved statlige kunstinstitusjoner.

– De visuelle kunstnerne er ikke ansatte, men selvstendig næringsdrivende som er avhengig av arbeidsinntekt. Kunstnernes bidrag til verdiskapingen kan ikke undervurderes, uten dem ville de statlige museene og galleriene bare vært tomme skall, sier Hilde Tørdal.

Nytt prøveprosjekt

Arbeidet for å gi kunstnere økonomisk kompensasjon for deltakelse på offentlige utstillinger ble påbegynt på 1970-tallet. Etter forhandlinger med staten ble det inngått en avtale om vederlag, men denne gir kun rett til kompensasjon for framvisning av kunstverket. Størrelsen på vederlaget er avhengig av kunstverkets verdi og hvor lang tid verket lånes ut, og i verste fall kan kunstneren sitte igjen med bare småpenger.

Nesten 50 år seinere er det blitt aktuelt å utvide vederlagsavtalen med en avtale som også inkluderer honorar for arbeidsinnsats. Tidligere i år ble Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndverkere invitert til å sitte i en referansegruppe for et toårig pilotprosjekt som skal igangsettes ved fire av landets statlige museer og gallerier. Disse er Sørlandets Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstnersenter, Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Kunstforening. I går avga referansegruppen sin endelige innstilling til Kulturdepartementet, hvor de kommer med en rekke konkrete anbefalinger til pilotprosjektet:

Det må fastsettes et grunnhonorar som skal dekke løpende utgifter til for eksempel administrasjon, kontorhold og atelierleie.

Kunstnerne bør også få dekket alle utgifter til produksjon av nye verk. Arbeid med idéutvikling skal også tas med i regnskapet.

Kunstneren bør få betalt for medvirkning til utstillingskatalog og montering, samt deltakelse på pressevisninger og annet arbeid på visningsstedet.

Hva kunstneren ellers får betalt fra andre stipendordninger, eller fra den eksisterende vederlagsordningen, skal ikke innvirke på honorarets størrelse.

Innført i Sverige

Foreløpig er to millioner kroner satt av til prøveprosjektet, som skal evalueres om to års tid. Håpet er at ordningen skal gjøres permanent og gjeldende for samtlige av landets statlige finansierte visningssteder, om lag 40 i antall. En tilsvarende ordning har vært utprøvd i Sverige siden 2009, kalt medvirkning og utstillingserstatning (MU-avtalen). I Norge har det såkalte Enger-utvalget anbefalt å gå den samme veien.

– Men i Sverige har ordningen ikke fungert etter hensikten, fordi det ikke ble tilført tilstrekkelig friske midler. Det er heller ingen løsning hvis regjeringen gir med den ene hånda og tar med den andre, for eksempel hvis de kutter stipender, i prosjektstøtte eller ber institusjonene ta fra egne budsjetter. Vi ønsker en reell satsing på et felt som ikke har vært prioritert i mange år, sier Hilde Tørdal.

Kunstnerorganisasjonene mener også det er på høy tid å øke satsene i den eksisterende vederlagsavtalen. I et leserinnlegg i Klassekampen tidligere denne uka skrev illustratøren Harald Nordberg at han hadde fått utbetalt fem kroner per dag for å låne ut grafiske verk til en av Nasjonalmuseets landsomfattende utstillinger.

– Widvey har sagt at hun vil satse på det frie feltet – og næringspotensialet til frilanskunstnere. Hun mener det må være mulig for kunstnere å tjene penger på kunsten. Hva om hun startet med statens egne institusjoner og betalte folk anstendig? spør Harald Nordberg.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.
Onsdag 5. juni 2019
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.