Tirsdag 16. september 2014
Forsvarer pris: Professor emeritus Svein Mønnesland er uenig i Peter Handkes syn på Balkan-konflikten, men mener han bør hedres for dramatikken sin.
Vi kan ikke bare hedre forfattere vi er enige med, sier Svein Mønnesland om Handke-debatten:
Støtter prisen uansett
Balkan-ekspert Svein Mønnesland er kritisk til dramatiker Peter Handkes uttalelser om Jugoslavia-krigene. Men han mener likevel Handke bør hedres med Ibsenprisen.

– Jeg synes kritikken mot Peter Handke er på sin plass, men vi er ute å kjøre dersom vi bare skal anerkjenne forfatterskap der vi er enig i forfatterens meninger.

Det sier Svein Mønnesland, professor emeritus i slaviske språk ved Universitetet i Oslo.

Han mener at den østerrikske dramatikeren Peter Handke bør kunne hedres med Ibsenprisen. Som Klassekampen har omtalt i flere artikler, har tildelingen vakt sterke protester.

– Vi har mange eksempler på forfattere som har ment de verste ting. I Norge har vi forfattere som støttet noen av de mest totalitære regimene i vår tid; Enver Hoxhas Albania, Maos Kina og Pol Pots Kambodsja. Det betyr ikke at man ikke kan si at de er store forfattere og fortjener priser.

Fakta

Debatten om Handke:

• Det har vakt sterke protester at den internasjonale Ibsenprisen 2014 går til den østerrikske dramatikeren Peter Handke.

• Handke beskyldes for å bagatellisere serbiske overgrep under Balkankrigene.

• Forfatter Øyvind Berg har i Klassekampen bedt juryen for prisen om å trekke seg.

• Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen har hevdet at prisen kan gjøre forsoning på Balkan vanskeligere.

• Handke er en viktig motstemme, har forfatter Jo Eggen innvendt.

• Balkan-ekspert Svein Mønnesland sier i dette intervjuet at vi bør skille mellom Handkes kunst og hans politiske standpunkter.

• Peter Handke mottar prisen i Skien kommende søndag.

Skiller kunst og politikk

Svein Mønnesland har skrevet flere bøker om statene i tidligere Jugoslavia og er medlem av Vitenskapsakademiet i Bosnia-Hercegovina. Han er kritisk til at Peter Handke talte i den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic’ begravelse og til uttalelser Handke har kommet med om konflikten på Balkan.

Dette bør likevel ikke hindre ham i å motta en kunstnerisk pris, mener Mønnesland.

– I de fleste tilfeller må vi skille mellom en forfatters litteratur og det han eventuelt måtte mene. Det finnes grensetilfeller der politiske holdninger og meninger er klart uttrykt i litteraturen. Da må vi diskutere om det er holdninger man må ta avstand fra, men den litterære kvaliteten skal være avgjørende.

Flere av Handkes essayer er politisk kontroversielle. Mønnesland peker blant annet på et essay fra 1996 med undertittelen «Rettferdighet for Serbia», som handler om Handkes reise til Serbia bare måneder etter massakren i Srebrenica.

– Her nevner han Srebrenica, men er veldig unnfallende. Det er vanskelig å forstå hvordan han klarer å unngå å ta klart standpunkt. Det ville kanskje være mer problematisk å gi Handke en pris som essayist. Da ville man måtte forholde seg mer til de politiske poengene hans.

– Bør kritisere

I motsetning til forfatter Øyvind Berg mener Mønnesland at Handkes dramatikk ikke reflekterer proserbiske holdninger.

– Handkes skuespill er ikke preget av støtte til ekstrem nasjonalisme eller etnisk rensing. Prinsipielt må vi se på litteratur som kunst, og så kommer det forfatteren måtte stå for i annen rekke.

– Det er jo ikke snakk om å sensurere forfatteren, men om å velge å ikke gi ham en stor anerkjennelse?

– Nei, men det ville ha vært galt å ikke gi en stor dramatiker en pris fordi han måtte mene ditt og datt.

Mønnesland mener pristildeling er en god anledning til å kritisere Handkes synspunkter og til å repetere diskusjonen om Balkan-konflikten fra 90-tallet.

– Støtte til Milosevic og serberne var ikke uvanlig på venstresida, og mange må gå i seg selv og se på hva det var de støttet, sier han.

Mønnesland sier at man må forstå Handkes tekster om Serbia og Milosevic ut fra den østerrikske debatten om krigene på Balkan.

– Handke tilhører den slovenske minoriteten i Kärnten i Østerrike, der mange har en romantisk holdning til serberne. Den østerrikske opinionen som hersket på 90-tallet, ga overdreven støtte til serbernes motstandere, og Handke var i opposisjon til etablissementet.

Mener Hamsun bør hedres

Helsingforskomiteen mener at Ibsenprisen kan gjøre forsoning på Balkan vanskeligere. Fortsatt pågår det en kamp om historien i de gamle konfliktområdene. Handke blir kritisert for å så tvil om hvem som hadde skyld i forbrytelsene som ble begått.

– Antakelig kommer noen intellektuelle på Balkan fra begge sider til å slå på stortromma når han får prisen. Men jeg tror ikke det kommer til å spille en vesentlig rolle for forsoningsprosessen. Selv om jeg har forståelse for at enkelte personer i Serbia og Bosnia blir fortvilte, sier han.

Flere mener at tidspunktet for pristildelingen er problematisk, ettersom Handke fortsatt deltar aktivt i den betente debatten. Mønnesland er uenig. Han mener at Knut Hamsun hypotetisk sett burde kunne ha fått Nobelprisen i litteratur i 1946, til tross for støtten til Hitler.

– Rent prinsipielt ville det ha vært bra om han fikk en pris for litteraturen, samtidig som han fikk en fellende dom som landssviker. Vi har fortsatt et uavklart forhold til Hamsun i Norge. Ingen gater eller plasser er oppkalt etter ham i Oslo, og han har heller ikke fått noen statue her, selv om han kanskje er Norges mest kjente forfatter. Det hadde vært mye enklere om vi hadde klart å si at Hamsun var en stor forfatter og en landssviker.

mari.vollan@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
Modernistiske bygg er blitt turistattraksjoner i Brasil og Tyskland. I Norge er flere bygg fra samme periode rivningstruet. Kunstprofessor mener arkitekturen rammes av en 40-årskrise.
Mandag 22. juli 2019
Skuespillerforbundets leder Knut Alfsen vil ha teaterstrømming inn i tariffavtalen med Spekter. Vi er klare til å jobbe for det, svarer teaterstrømme-tjenesten Applaus scene.
Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.