Lørdag 13. september 2014
GIR TILBAKE: – Dette er ikke bare et spørsmål om vederlag. Ofte fører utstillingene til oppmerksomhet rundt kunstnerne, og som får positive konsekvenser for salg, sier direktør Gunnar B. Kvaran ved Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen.
• Astrup Fearnley flyttet inn i nybygg til 700 milloner kroner • Utstillere må jobbe gratis
Betaler ikke kunstnerne
Undersak:

Krever bedre avtale for kunstnere

Norske Bildekunstnere (NBK) og Unge Kunstneres Samfund (UKS) krever bedre vilkår for kunstnere som låner ut sine verker til museer og andre visingssteder.

– Dette har min høyeste prioritet, og var den viktigste grunnen til at jeg ble valgt inn som leder i fjor, sier styreleder Hilde Tørdal i NBK.

– Dette er også et av våre aller viktigste arbeidsområder, sier daglig leder Johanne Nordby Wernø i UKS.

I dag finnes det ingen avtale som regulerer utleie av kunst til private museer og gallerier. Derimot har Norsk Bildekunstnere framforhandlet en avtale med staten om betaling for visning av kunst på statlig finansierte kunstinstitusjoner. Men avtalen blir ikke fulgt opp i henhold til de opprinnelige intensjonene, mener NBK.

– Målet er å få på plass en avtale som gir kunstneren honorar for arbeidet som er gått med til utstillingen og til verksproduksjon, i tillegg til vederlag for bruken av kunstverket, sier Hilde Tørdal.

En arbeidsgruppe som er nedsatt av Kulturdepartementet har igangsatt et pilotprosjekt, med Sørlandets Kunstmuseum, Tromsø kunstforening, Nordnorsk kunstnersenter og Nordnorsk Kunstmuseum som prøvekluter. To millioner kroner er satt av til prosjektet, som skal gå over to år.

– Dette er et prosjekt som omfatter offentlige museer. Men prinsippet om at kunstnere har krav på betaling når de stiller ut gjelder like mye for privatfinansierte institusjoner, påpeker Tørdal.

Astrup Fearnley-museet gir null i betaling til kunstnerne som stiller ut på den kommende utstillingen «Europe, Europe.» – Skammelig og skandaløst, mener Unge Kunstneres Samfund og Norske Bildekunstnere.

bildekunst

– Vi betaler ikke direkte vederlag til kunstneren, bekrefter Gunnar B. Kvaran, direktør ved Astrup Fearnley-museet.

For to år siden flyttet museet inn i nytt praktbygg til 700 millioner kroner på Tjuvholmen i Oslo, tegnet av den italienske stjernearkitekten Renzo Piano. Bak Astrup Fearnley-museet står en stiftelse opprettet av skipsmeklermilliardæren Hans Rasmus Astrup, og museet hadde i fjor 1,5 milliarder kroner i bokførte verdier.

At Astrup Fearnley ikke har funnet rom i sine budsjetter til å betale kunstnerne som deltar på den store gruppeutstillingen «Europe, Europe» virker som en rød klut på bildekunstnernes interesseorganisasjoner.

– Jeg synes det er direkte skammelig at et museum som Astrup Fearnley, med alle sine midler og eksklusive profil, ikke betaler innholdsprodusentene sine. Uten kunstnernes bidrag ville det ikke vært mulig for dem å drive videre overhodet, sier Johanne Nordby Wernø, daglig leder i Unge Kunstneres Samfund.

Også Norske Bildekunstnere reagerer.

– Det er skandaløst når et privat visningssted som dette driver rovdrift på dem som skaper verdiene for museet. Astrup Fearnley står her for en ukultur og gamle holdninger om at kunstnere må være fornøyd så lenge de får eksponering og tilgang til en salgsarena. Det museet i realiteten inviterer til er dugnadsarbeid, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Bildekunstnere.

Fakta

Astrup Fearnley:

• Flyttet i 2012 fra Kvadraturen inn i nybygg på Tjuvholmen, tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano.

• Kostet 700 millioner kroner å bygge, med et areal på 7.000 kvadratmeter.

• Hadde i fjor 180.000 besøkende.

• Gruppeutstillingen «Europe, Europe» åpner 18. september.

• Fem unge norske kunstnerne er invitert til å delta: Joakim Martinussen & Halvor Rønning, Aurora Passero, Tori Wrånes og Petter Buhagen

Mer enn 30 unge kunstnere

«Europe, Europe» åpner torsdag neste uke. Over 30 kunstnere under 35 år fra åtte europeiske byer skal stille ut. Også fem norske bildekunstnere har takket ja, de fleste av dem relativt ukjente navn på den internasjonale kunsthimmelen. Klassekampen har vært i kontakt med flere av de norske utstillerne. De ønsker ikke å la seg intervjue i avisa, men kan bekrefte at de verken får honorarer for utført arbeid eller dekket utgifter til produksjon av kunstverkene. «Unge kunstnere er i en vanskelig økonomisk situasjon, men en utstilling som dette kan skape et framtidig næringsgrunnlag», sier en av kunstnerne.

– Ingen dårlig deal

Selv om ingen av kunstnerne får direkte honorarer eller vederlag, mener direktør Gunnar B. Kvaran at det blir feil å framstille det som om museet ikke bidrar økonomisk.

– Vi har satt av et stort budsjett til denne utstillingen, og har mange utgifter knyttet til eksempelvis transport, annonser, mediedekning, kataloger og kuratering. Vi lar også kunstnerne stå fritt til å selge verkene sine på utstillingen, uten at vi krever noen andel av salget. Det hender også at vi kjøper inn til vår egen samling, sier Gunnar B. Kvaran.

– Men kompenserer dette for dekning av kunstnernes utgifter og lønn for arbeid?

– Vi ser ikke på det på den måten. Det er en ære for oss å kunne stille ut kunstverkene deres, på samme måte som vi håper det er en ære for dem å bli invitert. For en stor gruppeutstilling som dette har vi heller ingen økonomi som tilsier at vi kan dekke kostnadene til produksjon av kunstverkene. Men på den annen side kan det å delta på utstillingen føre til salg. I 99 prosent av tilfellene synes kunstnerne at dette ikke er noen dårlig deal, sier Gunnar B. Kvaran.

Vanskelig økonomi

Etter at Astrup Fearnley-museet flyttet fra Kvadraturen til den eksklusive bydelen Tjuvholmen utenfor Aker Brygge, har museets økonomi blitt mer anstrengt. Tidligere i høst ble det kjent at museet har søkt om flere millioner kroner i statsstøtte, for andre år på rad. Publikumstallet i fjor endte på 180.000 besøkende, i stedet for 250.000 som museet hadde håpet på. Og driftsutgiftene har økt fra 12 til 40 millioner kroner.

– Selv om vi har en fantastisk flott samling og et flott museum, har vi en økonomi som er ganske stram. Vi kan derfor ikke produsere flere enn to-tre utstillinger i året, sier Gunnar B. Kvaran.

Men at museet sliter med å få endene til å møtes er ingen unnskyldning, mener Norske Bildekunstnere.

– Astrup Fearnley ville knapt nok merket det på sine budsjetter om de hadde betalt kunstnerne et anstendig honorar. De har krav på å få betalt, på lik linje med kuratorer og kunsthistorikere som er ansatt på museet, sier Hilde Tørdal.

– Men har det ikke også en økonomisk verdi å bli eksponert på et prestisjemuseum som dette?

– Jo, selvfølgelig, men det har også en verdi for Astrup Fearnley å vise kunst fra disse anerkjente kunstnerne. Utstillingsøkonomien må komme kunstnerisk virke til gode og gi bærekraft som gjør at kunstnere kan leve av de verdiene de skaper.

– Hvorfor tror du ingen av kunstnerne som er invitert vil stå fram?

– Det forstår jeg veldig godt. Det er ingen som ønsker å komme i konflikt med hånden som gir deg mat. De er i et avhengighetsforhold til de som sitter ved makta.

På Unge Kunstneres Samfund får alle kunstnere som stiller ut et fast vederlag på 30.000 kroner for arbeidet, i tillegg til at samtlige utgifter blir dekket. 100.000 kroner i produksjonskostnader er ikke uvanlig.

– Jeg blir provosert når jeg hører argumentet om at det er en stor ære å bli utstilt, og at museene gjøre kunstnerne en tjeneste. Unge bildekunstnere er i en sårbar situasjon, og det skal ikke institusjoner som Astrup Fearnley utnytte, sier Johanne Nordby Wernø, daglig leder i UKS.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. september 2014 kl. 11.25
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.