Tirsdag 9. september 2014
REFSER JURY: Forfatter Øyvind Berg går til frontalangrep mot juryen for Ibsenprisen og mener det er en skam å dele den ut til den omstridte dramatikeren Peter Handke. Foto:
Forfatter Øyvind Berg maner til protest når omstridte Peter Handke kommer til Norge for å motta Ibsenprisen:
Krever at juryen går av
Peter Handke, vinneren av årets Ibsenpris, støtter folkemordene på Balkan. Det hevder forfatter Øyvind Berg, som krever at juryen trekker seg.

STRIDEN OM HANDKE

Neste søndag skal dramatiker Peter Handke tildeles den prestisjetunge internasjonale Ibsenprisen på 2,5 millioner kroner. Det er Kulturdepartementets største utmerkelse til en kunstner.

Det er en skam, mener forfatter Øyvind Berg. Ifølge Berg har Handke systematisk støttet serbiske krigsforbrytelser.

– Peter Handke står for ekstreme nasjonalistiske synspunkter. Han har støttet folkemordene på Balkan både i ord og handling og har knyttet nære vennskap til flere krigsforbrytere. Ved å tildele Handke denne prisen understøtter det norske samfunnet en farlig, politisk ekstremisme som har stått bak fire kriger de siste tjuefem årene, raser lyrikeren.

Han tar nå opp igjen en debatt som startet da tildelingen ble kjent i mars. Berg innser at det trolig er for seint å trekke prisen. Han krever heller at juryen, som ledes av operasjef Per Boye Hansen, trekker seg.

– Juryen har utvist fundamental uforstand i sitt valg og bør trekke seg fra videre arbeid i denne sammenhengen. Det er det eneste som kan gjenopprette tilliten til prisen.

Fakta

Striden om Handke:

• Det har vakt store protester at den internasjonale Ibsenprisen 2014 går til den østerrikske dramatikeren Peter Handke.

• Handke beskyldes for å bagatellisere serbiske overgrep under Balkankrigene og for å pleie nær kontakt med serbiske krigsforbrytere.

• Forfatter Øyvind Berg mener juryen for Ibsenprisen må trekke seg.

• Han utdyper sin kritikk i et essay i Klassekampen i morgen.

• Handke mottar prisen i Skien 21. september.

Besøkte Milosevic i fengsel

Øyvind Berg har nå gått gjennom store deler av det østerrikske Peter Handke har skrevet og er svært kritisk til flere av dramatikerens påstander. Han utdyper dette i et essay i Klassekampen i morgen.

– I en bok fra 1996 sammenlikner han de serbiske fascistiske styrkene som myrdet og fordrev bosniere i Øst-Bosnia med Nord-Amerikas indianere som angrep nybyggerne. Det er en av mange monstrøse uttalelser han aldri har trukket tilbake, sier Berg.

I et essay fra 2006 beskriver Handke etterkrigstidas Bosnia som en muslimstat, forteller Berg. Handke hevder også at den serbiske presidenten Slobodan Milosevic, som var tiltalt for omfattende krigsforbrytelser og folkemord, var uskyldig, sier han.

– Essayet omhandler et besøk hos Milosevic i fengselet i Haag, men boka handler mest om hva som foregår utenfor fengselet og inne i hodet til Handke. Men Handke skriver klart og tydelig at han er overbevist om Milosevics uskyld og rettssakens uberettigethet.

– Vrir på historien

Det mest hårreisende er likevel at Peter Handke holdt tale i begravelsen til Milosevic i 1996, mener Berg.

– Det er mange ulike versjoner av hva Handke faktisk skal ha sagt i begravelsen?

– Det spiller ikke så stor rolle hva han sa. Det viktigste er at han stilte opp og hedret ham. Det oppfattes som en heder på hele Balkan.

– Handke uttalte i 2006 at han aldri har bagatellisert, godtatt eller nektet for en eneste massakre under krigen i Jugoslavia?

– Det er tøv. Han innrømte motvillig at det var en massakre i Srebrenica. Deretter bagatelliserte han den. Han skildrer forløpet i 1992 til 1995 som om det var en bande med muslimske kjeltringer som samlet seg i Srebrenica og terroriserte serberne. Det er en rå fordreining av historien, helt uten holdepunkter i fakta, sier Berg.

Forfatteren har selv tilbrakt mye tid i Bosnia og har også skrevet flere tekster om krigen.

– I et intervju har Handke omtalt Srebrenica som den verste forbrytelsen mot menneskeligheten som er blitt begått etter krigen og sier han er rasende på serbiske kommandanter og planleggere?

– Ja, men dette motsies av mye annet han har sagt. Han unnskylder det som ble gjort gjennom den falske historien at det var muslimene som terroriserte befolkningen rundt. Det som er viktig å huske på, er at dette området fremdeles er sterkt polarisert, at kampen mellom folkegruppene tilstivner igjen og at det er nettopp disse løgnene som blir brukt i kampen for å rive Bosnia i filler igjen. Det skjer hver dag, og Peter Handke er fortsatt aktiv i dette arbeidet.

– Ingen motstemme

Det er ikke første gang dramatikerens politiske ståsted blir debattert. I 2006 var Handke nominert til den tyske Heinrich Heine-prisen, noe som vakte sterke protester. Striden endte med at Handke trakk nominasjonen.

Flere har påpekt at Handke representerer en motstemme i diskusjonen om Jugoslavia. Handke selv har sagt at han er kritisk til det han kaller en vestlig demonisering av Serbia. Berg avviser resolutt at Handke er en motstemme.

– Han utfordrer ingen etablerte sannheter, men gjentar propagandaen til Milosevic og serbiske nasjonalisters mytebygging.

– Handke har blant annet sagt at det å holde Milosevic alene ansvarlig for det ondskapsfulle som skjedde i Jugoslavia er en grov forenkling. Er ikke det et legitimt standpunkt?

– Selvfølgelig kan man ikke bare holde Milosevic ansvarlig, men det var de serbiske ultranasjonalistene under hans ledelse som var den klare aggressoren i alle krigene. Det er grundig dokumentert at Bosniakrigen ble planlagt fra Beograd halvannet år i forveien, og hvis man mener noe annet må man komme med fakta, ikke bare fraser. Handke har hatt tjue år på seg til det, og har ikke kommet opp med en tøddel.

Kritiserer dramatikken

Berg ser klare tegn til serbisk nasjonalisme også i Handkes dramatikk. Han viser til at helten i stykket «Reisen i trestammen» er modellert etter Novislav Djajic, som ble dømt for fjorten drap på uskyldige i Jugoslavia. Stykket handler om to regissører som lager film om krigene på Balkan.

– Å gjøre en krigsforbryter til en helt er i seg selv problematisk. Videre gjenfortelles et hav av myter om krigen som ikke er sanne. Handke gjengir her den serbiske propagandaen i fiksjonell form.

– Er det ikke mulig å tolke stykket på en annen måte?

– Handke påstår at stykket først og fremst er en kritikk av vestlig media. Da er han like blind overfor sitt eget stykke som han er overfor den serbiske og eksjugoslaviske problematikken.

– Kan dramatikeren holdes ansvarlig for hvordan du tolker verket?

– Jeg mener min tolkning er rimelig, inntil den blir imøtegått. Handke må kunne stilles ansvarlig for det han har skrevet.

Politisk prisvinner

Da debatten raste i Tyskland for åtte år siden, ble det foreslått at juryen burde presisere at prisen ville gå til forfatteren Peter Handke og ikke til hans politiske standpunkter.

– Hadde tildelingen av Ibsenprisen vært mer forsvarlig hvis juryen hadde begrunnet den på en annen måte?

– Det hadde vært mer forsvarlig hvis den hadde tatt avstand fra hans politiske holdninger. Men når det endelig er en vinner som er politisk i sitt virke, forsøker den å late som han ikke er det, sier Berg.

Juryleder Per Boye Hansen sier til Klassekampen at det er ingenting i juryens begrunnelse som tilsier at den har valgt å se vekk fra Handkes politiske engasjement. I juryen på sju personer sitter teatersjef Hanne Tømta og teaterskribent Therese Bjørneboe, i tillegg til fire utenlandske kunstneriske ledere.

– Juryen står samlet bak tildelingen og er av den oppfatning at Handkes holdninger og handlinger i forbindelse med Balkankonflikten ikke diskvalifiserer ham fra å motta prisen, sier Boye Hansen.

Klassekampen var i går i kontakt med Peter Handkes tyske forlag, men det lot seg ikke gjøre å få et svar på Øyvind Bergs kritikk fra Handke selv.

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. september 2014 kl. 10.46
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.
Torsdag 1. november 2018
Flere norske forlag sier de har rutiner for å undersøke om forfatterne benytter seg av levende modeller. – Dette er et ansvar forlagene tar selv, sier Richard Aarø i Tiden.