Fredag 1. august 2014
Grunnlag for økt overvåking: Det politiske grunnlaget for å øke overvåkingen er frykt i befolkningen, og angstdrivende terroralarmer bidrar dermed til å øke oppslutningen om overvåkingen, mener Ketil Lund. Bildet er fra et Civita-frokostmøte om Datalagringsdirektivet på Cafe Christiania i Oslo. Foto: Greg Rodland Buick
Tidligere høyesterettsdommer og leder for Lundkommisjonen om offentlige terroralarmer:
Strategi for økt overvåking
Undersak:

Eksperter: Tviler på at vi får vite stort mer

Ketil Lund tror ikke vi får vi stort mer om hva som var årsaken til alarmen.

– Antakelig ytterst lite. Dette dreier seg nok om samarbeid med fremmede lands tjenester. Opplysninger fra slike tjenester er svært sensitive. Det er blant annet bakgrunnen for at Etterretningstjenestens virksomhet langt på vei er ukontrollerbar fordi EOS-utvalgets innsyn og kontroll er begrenset i spørsmål med tilknytning til slikt samarbeid.

Kildevern er en av hovedårsakene til at offentligheten ikke har fått vite mer om terroralarmen, ifølge norske sikkerhetsmyndigheter. Det mener også journalist og forfatter Kjetil Stormark.

– Siden en viktig del av informasjonsgrunnlaget kommer fra samarbeidende tjenester, er det grunn til å tro at befolkningen neppe noensinne vil få fullt innsyn i hva som var grunnlaget for den terroralarmen, skriver han til Klassekampen.

Han mener full åpenhet på området vil skade Norges evne til å forebygge terror, og at det derfor er en utopi. Samtidig mener han at utvalget som gransker de hemmelige tjenestene kan gi noe mer informasjon.

– Jeg tror heller ikke EOS-utvalget vil få se absolutt alle opplysninger i saken. Men de vil nok få se nok til at utvalget kan gjøre en ganske grundig vurdering likevel, og som kan danne grunnlaget for noen konklusjoner. Men utvalget vil neppe ha anledning til å kunne gjengi offentlig alle faktaopplysninger som leder fram til konklusjonen.

FRYKT: Ketil Lund venter videre fullmakter til PST som følge av forrige ukes terroralarm.

Terror

– I realiteten dreier det seg om tilvenning av befolkningen til stadig mer overvåking.

Det sier Ketil Lund om den terroralarmen som i forrige uke snudde det norske samfunnet på hodet, etter at regjeringen bestemte å – for første gang på 41 år – varsle offentligheten om en mulig, men lite konkret terrortrussel fra ekstreme islamister.

Lund har vært høyesterettsdommer i nesten 20 år, og ledet på midten av 1990-tallet Stortingets granskingskommisjon for de hemmelige tjenester (Lundkommisjonen).

Fakta

Terroralarmen:

• Torsdag 24. juli varslet Justisministeren, PST og politiet på en felles pressekonferanse at Norge står overfor en konkret og tidsavgrenset terrortrussel.

• Det er ifølge myndighetene ikke klart hvem eller hva som er målet, men det skal være ekstreme islamister som står bak. Myndighetene har bedt folk være på vakt, og melde fra til politiet om de ser noe mistenkelig.

• Tirsdag denne uken sa justisminister Anders Anundsen (Frp) at trusselnivået er noe redusert, men at situasjonen fortsatt er alvorlig og uavklart.

Frykt er grunnlaget

– Kan vi forvente at PST får videre fullmakter, slik de selv har etterspurt etter 22. juli, som følge av terroralarmen?

– Ja, overvåkingsinteressene i den vestlige verden er skremmende offensive, og utviklingen mot et totalt overvåkingsregime der alle våre personlige kjennetegn og all vår gjøren og laden blir tilgjengelige for staten, er akselererende, sier Lund.

Kommisjonen han ledet fant at de hemmelige tjenestene hadde drevet ulovlig overvåking av partier og organisasjoner på norsk venstreside, som SV, AKP, Nei til Atomvåpen, Kvinnefronten og Palestinakomiteen.

– Sammenliknet med dagens overvåkingsnivå, var nivået da Lundkommisjonen avga sin rapport for ingenting å regne. Snowdens avsløringer viser at interessenes siktepunkt er at myndighetene skal vite alt om alle, sier Lund.

For å oppnå det må det skapes frykt, og både media og våre folkevalgte bidrar villig til dette, mener Lund.

– Det nødvendige politiske grunnlaget er basert på befolkningens frykt og dens tillit til den liberale rettsstat de har vokst opp i. Frykten drives opp gjennom symbiosen mellom overvåkingsinteressene, politikere og media som villig kolporterer trusselvurderinger i angstdrivende oppslag som, slik vi nå har sett, blant annet selges ut under politikerros som tillitsskapende åpenhet.

Samfunnskritikk strupes

Justisminister Anders Anundsen (Frp), som sammen med PST tok beslutningen om å offentliggjøre terrortrusselen, har varslet at vi vil se flere offentlige terroralarmer framover.

Dermed vil det også bli mer overvåking, mener Lund.

– Ja, ikke minst hvis overvåkingsnivået, ved avsløringer som Snowdens, viser seg å ligge over hva befolkningen for tida finner akseptabelt, kan vi vente oss stadig flere angstdrivende alarmer.

– Dette er en del av overvåkingsinteressenes tilvenningsstrategier, sier Lund.

Og mer overvåking vil føre til at samfunnskritikere blir marginalisert.

– De aller fleste av oss er, som allerede de romerske Cesarer visste å utnytte, bare opptatt av brød og sirkus, materielle goder og atspredelser. Det er de kritiske, de annerledes, de som bidrar til mangfoldet i et demokratisk samfunn som etter hvert vil bli marginalisert gjennom overvåking og mistenkeliggjøring, sier han.

Stigmatisering av muslimer

– Bidrar det til stigmatisering når publikum bes tipse om mistenkeligheter, og eneste informasjon vi har fått er at dette dreier seg om ekstreme islamister med tilknytning til Syria-krigen?

– Etter min oppfatning bidrar denne terroralarmen til den alminnelige mistenkeliggjøringen muslimske kretser allerede føler seg utsatt for, med negative påvirkning av tilliten til det norske samfunnet, sier Lund.

– Oppfordring til angiveri er en overvåkingsmetode som gjerne benyttes når andre metoder antas uvirksomme. Vi vil se mer av dette.

– Vil det bli mer overvåking av muslimske miljøer?

– Ja, selvfølgelig. Ytterliggående muslimske miljøer er jo hovedtrusselen for oss i vesten etter at vi nå gjennom mer enn 150 år har underkuet, kolonisert og i de siste år ført uhyggelig destruktive kriger mot muslimske stater under foregivende av å innføre demokrati, sier Lund.

Han mener likevel terrorfrykten er blåst ut av proporsjoner.

– At risikoen for å bli rammet av terror er langt mindre for oss alle enn å bli utsatt for en alvorlig trafikkulykke, later til å være helt uinteressant, sier Lund.

Klassekampen har invitert PST til å svare på kritikken fra Ketil Lund, men de besvarte ikke våre henvendelser før avisen gikk i trykken i går.

emiliee@klassekampen.no

larst@klassekampen.no

Mandag 24. februar 2020
BABY-NEKT: Motvillige menn har skylda for at fødselstallene stuper i Norge, ifølge en ny rapport. Folk uten barn overdriver ulempene med å få barn, tror forsker.
Lørdag 22. februar 2020
NORGE RINGER: De tror at et annet system er mulig. I USA. Disse unge nordmennene forteller amerikanere hvorfor de bør ha en sosialist som president.
Fredag 21. februar 2020
OPPMYKNING: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius vil fjerne abortnemndene. Hun foreslår at kvinnen skal ta beslutningen sammen med fastlegen.
Torsdag 20. februar 2020
BREDDE: Mette Nord mener hun har oppskriften som vil løfte k­vinnelønna i lønnsoppgjøret.
Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.
Tirsdag 18. februar 2020
KUTT: Widerøe legger ned ruter over hele Nord-Norge. – Det er sjokkerende, sier direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark.
Mandag 17. februar 2020
VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.
Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.
Fredag 14. februar 2020
I VINDEN: Trygve Slagsvold Vedum tror at norsk havvind kan bli «en enorm industri». Olje er en viktig del av oppskriften.
Fredag 14. februar 2020
FØRE VAR: Fra 2010 til 2018 steg antall nordmenn som har uføreforsikring fra rundt 200.000 til 486.000. – Uføretrygda har blitt svekka, sier SV.