Tirsdag 22. juli 2014
ISRAEL-VENN: Frp-leder Siv Jensen under en tale foran Stortinget, i forbindelse med Israels 60-årsdag i mai 2008. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB SCANPIX
Regjeringen sier nei til å ta oljefondet ut av selskaper som finansierer ulovlige bosettinger:
Jensen avviser boikott
UT: Mer enn 850.000 personer har skrevet under på oppropet som krever oljefondet ut av okkupasjonen. SV-­leder Audun Lysbakken støtter kampanjen helhjertet.

ISRAEL

– Dette er en konflikt som må løses politisk, ikke gjennom boikott, sier Siv Jensen.

Finansministeren avviser at hun vil gi etter for oppropet som krever at oljefondet trekker alle investeringer fra selskaper som finansierer Israels okkupasjon av Vestbredden.

Over 870.000 mennesker fra hele verden hadde i går undertegnet oppropet, som er organisert av organisasjonen Avaaz.

Ifølge organisasjonen er over 10.000 av underskriverne nordmenn og svensker.

I en e-post skriver Jensen at hun ikke er overrasket over at kravet samler støtte.

– Det er forståelig at den dramatiske konflikten mellom israelerne og palestinerne skaper et folkelig engasjement som denne kampanjen er uttrykk for, sier Jensen, som likevel ikke støtter initiativet.

Fakta

Ber om boikott:

• En underskriftskampanje i regi av organisasjonen Avaaz krever at statens pensjonsfond utland («oljefondet») trekker seg ut av israelske selskaper som bidrar til okkupasjonen av Vestbredden.

• Det nederlandske pensjonsfondet PGGM trakk seg tidligere i år ut av Bank Hapoalim, Bank Leumi, First International Bank of Israel, Israel Discount Bank and Mizrahi Tefahot Bank.

• Pensjonsfondet har i dag plassert 1,16 milliarder kroner i de fem bankene.

• I alt har oljefondet investert litt under seks milliarder kroner i israelske selskaper.

Milliardinvestering

Oppropet viser til at det nederlandske pensjonsfondet PGGM tidligere i år trakk sine investeringer i fem israelske banker. Begrunnelsen var at bankene finansierer bygging av ulovlige bosettinger på det okkuperte Vestbredden.

Ifølge Norges Bank har oljefondet i dag 1,16 milliarder kroner plassert i de samme fem bankene.

I alt har Norge plassert snaut seks milliarder kroner i 61 selskaper i Israel.

Norge og FN mener de israelske bosettingene på Vestbredden er i strid med folkeretten, ettersom de er bygget på okkupert territorium.

Siv Jensen sier oljefondet ikke skal brukes som noe utenrikspolitisk virkemiddel, og viser til at det er fondets etikkråd som eventuelt må foreslå at selskapene skal svartelistes.

– Det er Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland som vurderer om investeringer i enkeltselskaper er i strid med de etiske retningslinjene, for eksempel som følge av medvirkning til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig, sier hun.

Oljefondet trakk seg tidligere i år ut av to israelske selskaper som bygger bosettinger i det okkuperte Øst-Jerusalem.

SV vil boikotte

Mens Jensen sier nei til boikott, stiller SV-leder Audun Lysbakken seg bak initiativet.

– Særlig fordi denne boikotten spesifikt retter seg mot selskaper som bidrar til okkupasjonsøkonomien, mener vi dette initiativet er godt. Her snakker vi om selskaper som tjener penger på okkupasjonen, og da mener vi er det er et klokt og effektivt virkemiddel å trekke seg ut, sier han.

Lysbakken forventer at de israelske angrepene mot Gaza vil møte sterkere reaksjoner internasjonalt enn det som tidligere har vært vanlig. – De mange drapene på barn viser at Israels brutalitet er i ferd med å krysse en grense. Jeg tror vi vil se at det internasjonale presset vil øke betraktelig i tida som kommer, og mener Norge også bør bidra her.

– Siv Jensen mener konflikten må løses politisk, ikke gjennom boikott. Er du uenig?

– Selvfølgelig må den løses politisk, men jeg mener en boikott er et virkemiddel for å oppnå det. Konflikten mellom Israel og Palestina er en konflikt mellom en veldig svak og en sterk part. En boikott kan bidra til en balanse som gjør at også Israel får interesse av en politisk løsning.

– Men har ikke Israel den interessen allerede i dag?

– Mangelen på press utenfra hjelper bare kreftene som vil fortsette okkupasjonen. Dialog gir ingen resultater så lenge vi ikke har tydelighet. I dag føler den israelske høyresida at de kan leve utmerket godt med situasjonen slik den er. Norge burde sørge for at det slutter å være sånn, sier Lysbakken.

larsv@klassekampen.no

Se også side 16 og 17

Torsdag 19. september 2019
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.
Onsdag 18. september 2019
VIL SNAKKE: Flere LO-forbund har kontant avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021. Nå inviterer MDG fagbevegelsen til samtaler.
Tirsdag 17. september 2019
KRAV: LO har krevd at Foodora gir fast ansettelse til et bud som ble innleid fra selskapet Easy Freelance under streiken.
Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.
Tirsdag 10. september 2019
OPPVASK: Etter nok et smertefullt valg ber tidligere Ap-topp Helga Pedersen partiet om å alliere seg med MDG for å vinne regjeringsmakt i 2021.
Mandag 9. september 2019
POSISJON: MDG håper et brakvalg i dag vil gi makt i en rekke byer. Nasjonal talsperson Arild Hermstad åpner for å ta partiet inn i regjering i 2021.