Onsdag 2. juli 2014
Slår alarm: Det er for lett å låne e-bøker på biblioteket, mener Øisten Wahl, forlagsdirektør i Cappelen Damm. Salget av norske skjønnlitterære e-bøker faller, mens utlånet på bibliotekene skyter i været.
Utlånet av e-bøker på biblioteket er nesten dobbelt så stort som salget av de samme bøkene:
Bibliotek danker ut salg
Undersak:

Bibliotekene: Forstår ikke bekymringen

– Utlånerne har blitt vant til å bruke bibliotekets digitale løsninger gjennom å bestille lånekort og fornye bøker via datamaskin i flere år. Da er veien til å låne e-bøker veldig kort, sier leder Mariann Schjeide i Norsk bibliotekforening.

Hun tror også innføringen av digitale løsninger ved mange bibliotek mot slutten av 2013 har bidratt til bibliotekenes kraftige økning i utlån av ny, norsk skjønnlitteratur.

– Vi skjønner at det er veldig viktig for forleggere og forfattere å tjene penger. Men så lenge bibliotekene har bedrevet utlån, har det vært revnende likegyldig hvilket format utlånsmaterialet kommer i. Vi har alltid vært i forkant, og det overrasker meg overhodet ikke at utlånet nå er i ferd med å gå fordi salget. Vi var også raskt ute med å ta i bruk internett, sier Schjeide.

– Forstår du bekymringen til forlagene?

– Nei, det gjør jeg ikke. Vårt gratisprinsipp er overordnet og fullstendig styrende for vår virksomhet. Jeg kan ikke se at vi beveger oss inn på et marked som er forbeholdt forlagene. Det er heller ikke slik at man slutter å gå i bokhandelen fordi man låner en bok. Mange kjøper fortsatt bøker i gaver, for eksempel.

– Forlagsdirektør Øisten Wahl i Cappelen Damm mener de fleste ikke ser noen samleverdi i e-boka og at det er med på å gi bibliotekene en stor fordel. Hva tenker du om det?

– Det synes jeg virker som en konstruert problemstilling. Jeg tror folk generelt ikke samler på så mye som før, men jeg tror ikke noe på at lesere slutter å samle på bøker bare fordi det finnes digitale utlånsmuligheter. Det har heller ikke tidligere vært slik at lesere har hatt tomme bokhyller, fordi de kan gå på biblioteket.

Nordmenn kaster seg over gratis skjønnlitterære e-bøker fra biblioteket, mens salget dabber av. – Skummelt, sier forlagsdirektør Øisten Wahl.

Bøker

– Salget har stagnert. Vi mener det kan forklares med økningen i antall utlån ved bibliotekene.

Det sier forlagsdirektør Øisten Wahl, i Cappelen Damm til Klassekampen.

Mens det ble lånt ut over 13.000 skjønnlitterære e-bøker av norske forfattere fra bibliotekene i april, solgte bokhandlerne kun 6926 eksemplarer av disse bøkene. Det viser tall fra Bokbasen, som Klassekampen har fått tilgang til.

– Det er veldig skummelt at leserne vender seg til gratis bøker. Det gjør at betalingsviljen for bøker går ned. Det fører igjen til at markedet for digital, norsk skjønnlitteratur blir vesentlig mindre verdifullt for både forlag og forfatter, sier Wahl.

Cappelen Damm har de siste årene investert flere titalls millioner i digitale bokløsninger.

Fakta

Utlån og salg av e-bøker:

• I april lånte norske bibliotek ut over 13.000 norske skjønnlitterære e-bøker.

• Samme måned ble det solgt 6926 e-bøker i samme kategori, drøye halvparten så mange.

• Det viser tall fra Bokbasen, som har hentet inn data fra Ebokbib og Biblioteksentralen, to leverandører av e-bokløsninger til norske bibliotek.

Et klikk unna

Tallene fra Bokbasen viser at utlånet av norsk, digital skjønnlitteratur utgitt i 2012 og 2013 passerte antallet solgte bøker allerede i september.

Den måneden ble det registrert over 6700 utlån, mens salget endte på nesten 5100. Siden, fram til mai måned, har utlånet økt med 93 prosent.

Wahl sier situasjonen for forlagets e-boksatsing ikke ser lys ut om utviklingen fortsetter.

– Det er rett og slett for lett å låne ebøker. For leserne og bibliotekene er det naturligvis veldig bra, men for forlag og forfatter er det absolutt ikke bra, sier Wahl.

– Men utlån av bøker har alltid vært gratis?

– Det er riktig, men nå trenger man ikke engang gå til biblioteket. Boka er kun et klikk unna. Kunden har valget mellom å betale eller ikke betale når han eller hun er på nett. Ettersom mange heller ikke ser noen samleverdi i digitale filer, forsterkes problemet. Følgelig blir det å låne gratis en svært gunstig løsning det kommersielle markedet ikke kan hamle opp med.

Wahl mener dermed bibliotekene med utlånsordningen for e-bøker spiser seg for langt inn i de kommersielle aktørenes område.

Det er ingen grunn til å tro at dagens modell er levedyktig, mener han.

– Etter det jeg erfarer, har alle land hatt store problemer med å få til en offentlig utlånsordning av e-bøker ved siden av kommersielt salg. I Sverige lånes det ut mellom 75 og 80 prosent flere skjønnlitterære e-bøker enn det som selges.

Gryende bransje

At utviklingen må justeres, er administrerende direktør Elizabeth Sellevold i Schibsteds digitale satsing Ebok.no helt enig i. Men hun ser også positive sider ved utviklingen.

– Statistikken viser at bibliotekenes utlånstjeneste er populær og at det er stor interesse for e-bøker. Det er veldig positivt. Men for oss som driver en e-bokhandel i et nytt marked, er det en stor utfordring å skulle konkurrere med en gratistjeneste. Vi har i dag ikke en god løsning som gjør det mulig for bibliotek og bokhandlere å leve side om side, sier hun.

Sellevold mener det er opp til bransjen og politikerne å utvikle en modell for bibliotekene som ikke slår beina under det gryende e-bokmarkedet.

– Markedet er i startgropen. Derfor kreves det at politikerne tenker litt annerledes rundt denne typen bøker. Ca. 50 prosent av den norske litteraturen lånes ut på bibliotekene, og det er uholdbart at andelen skal være større for digitale bøker. Jeg håper forleggere og politikere ser at utviklingen går fort og at de tar tak i den snart.

kenneth.wangen@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
Dagbladet fjerner sin faste kulturspalte fra papiravisa. – Det er mulig tv og podkast kommuniserer dette stoffet bedre enn tekst, sier sjef­redaktør Alexandra Beverfjord.
Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.