Lørdag 14. juni 2014
Fikk kjøpt: Da det ble slutt med samboeren bestemte Marie Wood Moe (29) seg for å kjøpe sin egen leilighet. I januar ble hun boligeier. Det hadde ikke latt seg gjøre uten hjelp hjemmefra. Foto: Linda Bournane Engelberth
Hvor viktig er arv i Norge? Det vi får blir stadig viktigere enn det vi gjør, advarer bestselger-økonom Thomas Piketty:
Å eie bolig er det nye privilegiet
Arv: Boligmarkedet gjør at arv blir viktigere, sier professor Marianne Nordli Hansen. Foto: Siv Dolmen
ARV: I dag må du få hjelp av mor og far for å bli med på prisfesten i boligmarkedet. Nedarvet boligkapital gjør at de rikeste i Norge trekker fra resten.

Ulikhet på norsk

– Jeg hadde ikke greid det uten foreldrene mine, konstaterer Maria Wood Moe.

29-åringen er fersk eier av sin første bolig - en 24 kvadratmeter stor leilighet i Oslo sentrum. Prislapp: 1,4 millioner kroner.

Klassekampen møter Moe på Kulturhuset i Oslo, hvor hun er driftssjef. Til tross for at hun har greid å spare opp nesten 100.000 kroner i løpet av tjueårene, av en årsinntekt mellom 120.000 og 400.000 kroner i året, kunne hun ikke kommet seg inn på eiersiden i boligmarkedet på egenhånd.

– Det er jo ikke nok, jeg ville ikke fått lån, sier Moe.

Heldigvis for Moe kunne moren og stefaren hennes gjøre som stadig flere gjør, hjelpe henne med de 200.000 i kr. i egenkapital som nå må til for å få lån til selv en så liten bolig.

– Det er kjedelig at det er sånn. Det er jo mange som ikke får foreldrehjelp til å komme seg inn på boligmarkedet, sier Moe.

Fakta

Ulikhet på norsk:

• Den franske økonomen Thomas Piketty sin bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet, både i økonomiske og politiske kretser.

• 15 års forskning ligger bak bestselgeren, som retter søkelyset mot de rikeste og viser at vi nå er på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av ressursene.

• Analysen er basert på en unik datasamling over toppinntekter og formuer helt tilbake til 1800-tallet for mer enn 20 land, hentet primært fra skatteregistre. Databasen, World Top Incomes Database, dekker også Norge, og Klassekampen bruker dette materialet i denne serien om ulikhetsutviklingen her hjemme.

Vår tids jordeiere

Å eie bolig i byene har i dag fått samme rolle som det å eie landjord hadde på 1800-tallet.

Det skriver økonomen Thomas Piketty i sin kioskvelter «Kapitalen i det 21. århundre»

Denne kapitalen Piketty skriver om, som vokser stadig raskere og langt raskere enn lønnsinntektene, tar i stor grad form av boligkapital - både i Norge og i resten av landene Piketty har studert.

Klassekampen ser i denne serien på i hvilken grad Pikettys funn kan overføres til norske forhold, og i dag ser vi nærmere på hva nedarvet boligkapital betyr for ulikhetsutviklingen her hjemme.

I tråd med Pikettys overordnede poeng om at den nedarvede kapitalen vokser stadig raskere enn lønnsinntektene, blir kapitalinntektene fra bolig sakte men sikkert viktigere enn lønnsinntektene for de økonomiske mulighetene i livet.

Seks av ti får foreldrehjelp

I dag forteller seks av ti boligkjøpere i Oslo at de har fått økonomisk hjelp fra foreldrene sine.

Over halvparten av disse har fått forskudd på arv eller et pengebeløp, mens resten har foreldre som har kausjonert eller gitt lån direkte til barna. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat i fjor.

Og om du har mulighet til å kjøpe deg en bolig eller ikke har svært mye å si for hva du får av inntekter senere i livet. Boliginvesteringer gir over tid en årlig avkastning på 3-4 prosent, skriver Piketty. I Norge har prisene vokst i taket:

Om du kjøpte en 70 kvadratmeter stor leilighet i Oslo i 1992 og selger den i dag, tjener du tre millioner kroner bare på å ha bodd. Prisen på leiligheter i Norge har nemlig vokst med 600 prosent siden 1992.

Det viser boligprisstatistikken fra SSB og Norges eiendomsmeglerforbund.

Men for å få tilgang på en slik pengemaskin som boliger har blitt, må man ha stadig mer i utgangspunktet.

I 1990 kostet en 70 kvadratmeter stor leilighet i Oslo omtrent tre årslønner. I dag må du ut med seks og en halv årslønn.

Professor Marianne Nordli Hansen, som er del av et forskningsprosjekt som studerer den økonomiske eliten i Norge, er ikke i tvil om at det norske boligmarkedet spiller en betydelig rolle i det som Piketty kaller for den nedarvede kapitals tilbakekomst.

– På grunn av det norske boligmarkedet blir arv stadig viktigere for vanlige folk, og vi har blitt mye mer opptatt av det, sier Nordli Hansen.

Arvet boligkapital kan ofte bli viktigere enn utdanningen du tar for størrelsen på pengeboka siden i livet.

– Piketty har et svært viktig poeng når han spør om vi er på vei mot et samfunn der det er viktigere hva du får enn hva du selv gjør i livet. Det er viktigst for rike arvinger. Men for vanlige folks økonomiske situasjon kan også ha større betydning om gjør en gunstig eiendomsinvestering enn om de gjennomfører en god utdanning, sier hun.

De rikestes boligkapital

For de aller rikeste, den rikeste prosenten, er ikke boligkapitalen avgjørende for rikdommen deres, finner Piketty. Men for de ni prosentene som utgjør resten av de rikeste ti prosent - en gruppe som utgjør nesten en halv million mennesker i Norge - er det nettopp boligkapitalen som gjør at de får en stadig større del av den totale kaka. Den utgjør i snitt mellom halvparten og tre fjerdedeler av formuen deres.

Fra de norske dataene i den databasen Piketty baserer funnene sine på, ser vi at de rikeste ti prosent i Norge på slutten av 1800-tallet hadde 40 prosent av de totale inntektene, mens de på starten av 1990-tallet «bare» hadde rundt 20 prosent.

Siden – i samme periode som prisen på en norsk blokkleilighet altså har vokst med 600 prosent - har deres andel steget igjen, og i dag nærmer de rikeste ti prosent i Norge seg en inntektsandel på 30 prosent.

Denne gruppen har forøvrig tidoblet gjennomsnittsinntekten sin siden 1875, målt i dagens kroner, og har nå årlige lønn- og kapitalinntekter på 900.000 kroner, viser tallene i Pikettys database.

Ikke lenger sjanselikhet

Før var det avgjørende å få Obos-medlemskap i konfirmasjonsgave, forteller Jardar Sørvoll, stipendiat på forskningsinstituttet NOVA.

– Det var kønummeret ditt i Obos som bestemte sjansene dine på bologmarkedet. I dag er det inntekt og formue som bestemmer, og mamma og pappa er kausjonister, sier Sørvoll, som er historiker og har forsket på norsk boligpolitikks historie.

Han mener vi er i ferd med å bevege oss bort fra sjanselikheten, som har preget det norske samfunnet.

– Foreldrekjøp på boligmarkedet gjør noe med hvordan goder og byrder fordeles i samfunnet. Vi går fra å belønne prestasjoner til å belønne flaks. Dette er et tankekors, ikke bare for venstresida. Sjanselikheten som man forsøker å skape gjennom velferdsstaten, er en sentral verdi også for liberalister, sier han.

Piketty baserer sine utregninger og analyser på historiske data helt tilbake til 1800-tallet

I Norge viser statistikk fra Norges Bank at boligprisene i i våre største byer for alvor begynner å vokse på 1890-tallet. Etter en nedgang går prisene opp igjen under og etter første verdenskrig. På denne tida er det imidlertid aller mest vanlig å leie seg tak over hodet.

På 1920-tallet i Oslo leide mellom 90 og 95 prosent boligen sin.

– Selv om de hadde godt med penger, leide folk ofte bolig. Det boligmarkedet som vi har i dag, med frie priser, har en ganske kort historie, forteller Sørvoll.

I perioden 1940 til 1969 var boligmarkedet strengt regulert, og i den første delen av denne tida sto prisene nesten helt stille. På 70-tallet begynte gradvis den voldsomme prisveksten som fortsatt pågår.

I det som Piketty kaller for det historiske unntaket, tiårene etter andre verdenskrig, var ikke kapitalinntekter viktigere enn lønnsinntektene. Avkastningen fra både aksjer og eiendom var historisk lav, det siste først og fremst på grunn av en utstrakt bruk av ulike former for priskontroll.

Helt fram til 1980-tallet var deler av det norske boligmarkedet prisregulert.

NOVA-forsker Sørvoll mener boligmarkedet i Norge godt illustrerer poengene til Thomas Piketty.

– Det viser veldig konkret hva ulikheter i inntekt og kapital får å si for neste generasjon.

innenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. juni 2014 kl. 14.57
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Torsdag 19. september 2019
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.
Onsdag 18. september 2019
VIL SNAKKE: Flere LO-forbund har kontant avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021. Nå inviterer MDG fagbevegelsen til samtaler.
Tirsdag 17. september 2019
KRAV: LO har krevd at Foodora gir fast ansettelse til et bud som ble innleid fra selskapet Easy Freelance under streiken.
Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.