Tirsdag 27. mai 2014
FRAMMARSJ: Tilhengere av Gyllent Daggry deltar i en støttemarkering i Aten fredag for en av partiets politikere. FOTO: Yorgos Karahalis, REUTERS/SCANPIX
EU-skeptikere og høyrepartier er sterkere enn noen gang i EU-parlamentet:
Ytre høyre rykker fram
BRUNT: Greske og tyske nazister rykker inn i EU-parlamentet. Høyrepopulistiske og høyreekstreme partier står sterkere enn noensinne etter valget.

Det mangfoldige og kronglete politiske landskapet til høyre for Europas tradisjonelle høyrepartier gjorde det svært godt ved valget til nytt EU-parlament søndag. De fleste av disse partiene er også EU-skeptikere, men ikke alle EU-skeptiske partier er ytrehøyrepartier.

– Det som er helt klart er at Europa-skeptikere av alle varianter har gjort det veldig bra i valget, med veldig få unntak, sier Elisabeth Ivarsflaten, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Hun understreker at det er sjokkerende når EU-skeptikerne blir de største partiene i valget både i Storbritannia, Frankrike og Danmark.

Det EU-kritiske britiske uavhengighetspartiet Ukip med leder Nigel Farage gjorde et historisk brakvalg, og seilte opp som største britiske parti med 27,5 prosent av stemmene og 24 EU-parlamentarikere. Det var første gang i moderne tid at et annet parti enn Labour eller De konservative vant et valg i landet.

Også Frankrike ble truffet av et kraftig politisk jordskjelv da Marine Le Pens Front National seilte opp som største parti, med 25 prosent og 25 seter i EU-parlamentet.

I Danmark ble Dansk Folkeparti størst i 71 av 92 valgkretser, og sikret seg 26,7 prosent av stemmene og fire seter.

Fakta

Ytre høyre i EU-valget:

• En rekke partier til høyre for tradisjonelle høyrepartier har gjort det svært godt i EU-valget.

• Sverige: Sverigedemokratene fikk 9,7 prosent og to seter i EU-parlamentet.

• Finland: Sannfinnene fikk 12,9 prosent og to seter.

• Danmark: Dansk Folkeparti fikk 26,7 prosent og fire seter.

• Frankrike: Front National fikk 25 prosent og 25 seter.

• Belgia: Vlaams Belang fikk 5,9 prosent, mistet 9 prosent og et sete, og beholdt ett sete.

• Nederland: Frihetspartiet (PVV) 12 prosent (ned 5 prosent), tre seter.

• Østerrike: Frihetspartiet (FPØ) 12,7 prosent, to seter.

• Ungarn: Jobbik, 14,8 prosent, tre seter.

• Italia: Lega Nord, 6 prosent, ned fra 10,2 prosent.

• Hellas: Gyllent Daggry, 9,4 prosent, tre seter.

• Tyskland: Nasjonaldemokratisk parti, 1 prosent, ett sete.

Kilder: BBC, EU-observer, NTB m. fl.

Nazister rykker inn

NTB skrev i går at det lå an til at EU-skeptikerne får 141 av 751 seter i EU-parlamentet. Hvor mange av disse som også er ytre høyre var det i går vanskelig å få oversikt over.

Det er også lang avstand mellom partiene som kan puttes i sekken nye høyrepartier: Fra de reine nazistene i greske Gyllent Daggry og den ene nynazisten fra Nasjonaldemokratisk parti (NPD), via Sverigedemokratene og franske Marine Le Pens Front National, til de britiske euroskeptikerne i Ukip.

I Klassekampens forsøksvise sortering havner Gyllent Daggry, NPD, ungarske Jobbik, British National Party og Sverigedemokratene på ytterste høyre fløy i en bolk for seg, mens Ukip, Front National, det østerrikske og det nederlandske Frihetspartiet, belgiske Vlaams Belang, Dansk Folkeparti, de finske Sannfinnene og italienske Lega Nord danner en broket forsamling som er innbyrdes uenige om mye og mangt.

Egen gruppe?

Spørsmålet nå er hvordan denne brokete gjengen vil klare å samarbeide i EU-parlamentet, som fortsatt blir dominert av de tradisjonelle sentrumsorienterte blokkene.

I EU-parlamentet er det et poeng å danne grupper av likesinnede partier, noe som gir fordeler både ved samarbeid og med utvidet taletid. Kravet for å danne en gruppe er at den samler minst 25 Europa-parlamentmedlemmer fra minst sju medlemsstater.

– Ukip har jo klart å danne en slik gruppe tidligere, sier Ivarsflaten.

– Det som er annerledes nå er at Marine Le Pen har gått høyt på banen i forkant av valget, sammen med Geert Wilders fra det nederlandske Frihetspartiet, og sagt at de vil danne en slik gruppe. Samtidig har Ukip sagt at de ikke vil samarbeide med Le Pen, påpeker hun, og sier at med den store mengden parlamentarikere fra denne kategorien partier er det ikke tvil om at de har nok til en gruppe på minst 25 parlamentarikere.

– Utfordringen blir å få samlet sju ulike partier fra sju land i den kategorien, påpeker hun.

Mye tyder på at det ligger an til en konkurranse mellom Le Pen og Farage om hvem som skal få til å danne grupper innen denne kategorien, og her går uenighetene på kryss og tvers:

Farage vil ikke være sammen med Le Pen og Front National, og beskylder dem for å være rasistiske, noe mange i Storbritannia beskylder Ukip også for å være. Le Pen vil ikke være sammen med Gyllent Daggry, som de synes er for ekstremt. Lega Nord har bundet seg i en «jernpakt» til Le Pen, og Sverigedemokratene vil gjerne samarbeide med Dansk Folkeparti, noe sistnevnte ikke ønsker.

Sverigedemokratene kan likevel juble over å ha sikret seg plass i EU-parlamentet for første gang.

Det flamske nasjonalistpartiet N-VA sikret seg nesten 27 prosent av stemmene, og gikk fram 17 prosent.

Noen gikk tilbake

I flere land ble de ytterste høyrepartienes likevel skuffet.

I Storbritannia ramlet British National Party ut av EU-parlamentet, antakelig som et resultat av Ukips enorme framgang.

I Finland gjorde Sannfinnene det godt, men ikke så godt som de hadde håpet. Ifølge finske aviser syntes de to mandater var snaut når de hadde håpet på tre.

I Nederland fikk Wilders og Frihetspartiets en fem prosents tilbakegang. Lega Nord i Italia gikk tilbake med fire mandater, samtidig som EU-skeptikeren Beppe Grillo gikk fram.

– Det blir spennende å se hvordan gruppene i EU-parlamentet rekonstruerer seg, sier Ivarsflaten.

Hun understreker at det ikke er sikkert at den oppslutningen partier har fått i valget nødvendigvis vil gjenspeile innflytelsen i parlamentet.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Mandag 21. oktober 2019
TAPTE: Istedenfor å stemme over statsminister Boris Johnsons brexit-avtale på lørdag utsatte parlamentet avstemningen. Britene fortsetter jakta på en vei ut av labyrinten.
Lørdag 19. oktober 2019
MAKT: Venstre­sidas Evo Morales har overlevd høyrebølgen i Latin-Amerika. Nå ligger han an til å vinne sin fjerde periode.
Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.