Tirsdag 27. mai 2014
FRAMMARSJ: Tilhengere av Gyllent Daggry deltar i en støttemarkering i Aten fredag for en av partiets politikere. FOTO: Yorgos Karahalis, REUTERS/SCANPIX
EU-skeptikere og høyrepartier er sterkere enn noen gang i EU-parlamentet:
Ytre høyre rykker fram
BRUNT: Greske og tyske nazister rykker inn i EU-parlamentet. Høyrepopulistiske og høyreekstreme partier står sterkere enn noensinne etter valget.

Det mangfoldige og kronglete politiske landskapet til høyre for Europas tradisjonelle høyrepartier gjorde det svært godt ved valget til nytt EU-parlament søndag. De fleste av disse partiene er også EU-skeptikere, men ikke alle EU-skeptiske partier er ytrehøyrepartier.

– Det som er helt klart er at Europa-skeptikere av alle varianter har gjort det veldig bra i valget, med veldig få unntak, sier Elisabeth Ivarsflaten, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Hun understreker at det er sjokkerende når EU-skeptikerne blir de største partiene i valget både i Storbritannia, Frankrike og Danmark.

Det EU-kritiske britiske uavhengighetspartiet Ukip med leder Nigel Farage gjorde et historisk brakvalg, og seilte opp som største britiske parti med 27,5 prosent av stemmene og 24 EU-parlamentarikere. Det var første gang i moderne tid at et annet parti enn Labour eller De konservative vant et valg i landet.

Også Frankrike ble truffet av et kraftig politisk jordskjelv da Marine Le Pens Front National seilte opp som største parti, med 25 prosent og 25 seter i EU-parlamentet.

I Danmark ble Dansk Folkeparti størst i 71 av 92 valgkretser, og sikret seg 26,7 prosent av stemmene og fire seter.

Fakta

Ytre høyre i EU-valget:

• En rekke partier til høyre for tradisjonelle høyrepartier har gjort det svært godt i EU-valget.

• Sverige: Sverigedemokratene fikk 9,7 prosent og to seter i EU-parlamentet.

• Finland: Sannfinnene fikk 12,9 prosent og to seter.

• Danmark: Dansk Folkeparti fikk 26,7 prosent og fire seter.

• Frankrike: Front National fikk 25 prosent og 25 seter.

• Belgia: Vlaams Belang fikk 5,9 prosent, mistet 9 prosent og et sete, og beholdt ett sete.

• Nederland: Frihetspartiet (PVV) 12 prosent (ned 5 prosent), tre seter.

• Østerrike: Frihetspartiet (FPØ) 12,7 prosent, to seter.

• Ungarn: Jobbik, 14,8 prosent, tre seter.

• Italia: Lega Nord, 6 prosent, ned fra 10,2 prosent.

• Hellas: Gyllent Daggry, 9,4 prosent, tre seter.

• Tyskland: Nasjonaldemokratisk parti, 1 prosent, ett sete.

Kilder: BBC, EU-observer, NTB m. fl.

Nazister rykker inn

NTB skrev i går at det lå an til at EU-skeptikerne får 141 av 751 seter i EU-parlamentet. Hvor mange av disse som også er ytre høyre var det i går vanskelig å få oversikt over.

Det er også lang avstand mellom partiene som kan puttes i sekken nye høyrepartier: Fra de reine nazistene i greske Gyllent Daggry og den ene nynazisten fra Nasjonaldemokratisk parti (NPD), via Sverigedemokratene og franske Marine Le Pens Front National, til de britiske euroskeptikerne i Ukip.

I Klassekampens forsøksvise sortering havner Gyllent Daggry, NPD, ungarske Jobbik, British National Party og Sverigedemokratene på ytterste høyre fløy i en bolk for seg, mens Ukip, Front National, det østerrikske og det nederlandske Frihetspartiet, belgiske Vlaams Belang, Dansk Folkeparti, de finske Sannfinnene og italienske Lega Nord danner en broket forsamling som er innbyrdes uenige om mye og mangt.

Egen gruppe?

Spørsmålet nå er hvordan denne brokete gjengen vil klare å samarbeide i EU-parlamentet, som fortsatt blir dominert av de tradisjonelle sentrumsorienterte blokkene.

I EU-parlamentet er det et poeng å danne grupper av likesinnede partier, noe som gir fordeler både ved samarbeid og med utvidet taletid. Kravet for å danne en gruppe er at den samler minst 25 Europa-parlamentmedlemmer fra minst sju medlemsstater.

– Ukip har jo klart å danne en slik gruppe tidligere, sier Ivarsflaten.

– Det som er annerledes nå er at Marine Le Pen har gått høyt på banen i forkant av valget, sammen med Geert Wilders fra det nederlandske Frihetspartiet, og sagt at de vil danne en slik gruppe. Samtidig har Ukip sagt at de ikke vil samarbeide med Le Pen, påpeker hun, og sier at med den store mengden parlamentarikere fra denne kategorien partier er det ikke tvil om at de har nok til en gruppe på minst 25 parlamentarikere.

– Utfordringen blir å få samlet sju ulike partier fra sju land i den kategorien, påpeker hun.

Mye tyder på at det ligger an til en konkurranse mellom Le Pen og Farage om hvem som skal få til å danne grupper innen denne kategorien, og her går uenighetene på kryss og tvers:

Farage vil ikke være sammen med Le Pen og Front National, og beskylder dem for å være rasistiske, noe mange i Storbritannia beskylder Ukip også for å være. Le Pen vil ikke være sammen med Gyllent Daggry, som de synes er for ekstremt. Lega Nord har bundet seg i en «jernpakt» til Le Pen, og Sverigedemokratene vil gjerne samarbeide med Dansk Folkeparti, noe sistnevnte ikke ønsker.

Sverigedemokratene kan likevel juble over å ha sikret seg plass i EU-parlamentet for første gang.

Det flamske nasjonalistpartiet N-VA sikret seg nesten 27 prosent av stemmene, og gikk fram 17 prosent.

Noen gikk tilbake

I flere land ble de ytterste høyrepartienes likevel skuffet.

I Storbritannia ramlet British National Party ut av EU-parlamentet, antakelig som et resultat av Ukips enorme framgang.

I Finland gjorde Sannfinnene det godt, men ikke så godt som de hadde håpet. Ifølge finske aviser syntes de to mandater var snaut når de hadde håpet på tre.

I Nederland fikk Wilders og Frihetspartiets en fem prosents tilbakegang. Lega Nord i Italia gikk tilbake med fire mandater, samtidig som EU-skeptikeren Beppe Grillo gikk fram.

– Det blir spennende å se hvordan gruppene i EU-parlamentet rekonstruerer seg, sier Ivarsflaten.

Hun understreker at det ikke er sikkert at den oppslutningen partier har fått i valget nødvendigvis vil gjenspeile innflytelsen i parlamentet.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 22. november 2019
RADIKAL: Jeremy Corbyn har allerede flyttet Labour mot venstre. Nå går han til angrep på arven fra den konservative statsministeren Margaret Thatcher.
Torsdag 21. november 2019
ANSVAR: Draps­tallet i Bolivia har økt kraftig etter at Evo Morales gikk av. En direkte konsekvens av interimregjeringens politikk, mener forsker.
Onsdag 20. november 2019
KOLONIER: USAs kursendring bidrar til å svekke folkeretten. Midtøstenforskere tror utspillet kan tolkes av Israel som «fritt fram» for bygging av bosettinger.
Tirsdag 19. november 2019
STEILE FRONTER: Hongkong-krisa synes stadig lenger unna en løsning. Demonstranter sier til Klassekampen at de vil fortsette å kjempe mot politiet.
Mandag 18. november 2019
FN ER BEKYMRET: Bolivias nye regjering gir sikkerhetsstyrker rett til å drepe uten straff og truer journalister som driver «oppvigleri».
Lørdag 16. november 2019
IKKE LETT: Boris Johnson skulle kapre en mengde arbeiderklasse­velgere for å sikre flertall for sin plan om brexit. En måned før valget ser det ikke ut til at han har fått det til.
Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.