Tirsdag 13. mai 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Grunnlov i ny drakt
RETTIGHETER: Bør vi grunnlovsfeste retten til en tilfredsstillende levestandard?

FOKUS

I dag avgjør Stortinget hvilke menneskerettigheter som skal inn i den norske Grunnloven. Dette har lenge vært et svært omstridt tema. Den norske Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg mente for eksempel i en høringsuttalelse i 2010 at dette ikke var nødvendig i det hele tatt. I stedet gikk Advokatforeningen inn for at det skulle stå: «Bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner som er bindende for Norge, kan ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutøvelse.» Det er vel det nærmeste man kan komme et forslag om at Norge skal opphøre å være en selvstendig stat. Lønning-utvalget irettesatte da også Advokatforeningen, og skrev at det ikke er noe prinsipielt betenkelig ved å velge ut noen sentrale rettigheter som gis grunnlovs rang. I dag står striden ikke om menneskerettigheter skal skrives inn i Grunnloven, men om hvilke. Mest uenighet er det om noen «rettigheter» av mer uforpliktende karakter, som «retten til en tilfredsstillende levestandard». Aps Martin Kolberg har her i avisa sagt at dette handler om klassekamp. Venstresida er opptatt av velferdsrettigheter, mens høyresida, representert ved Michael Tetzschner, er imot velferdsstaten. Det enkleste for folk på venstresida er selvfølgelig å si seg enig med Kolberg i at dette er et klassisk høyre/venstre-spørsmål, der venstresida er for økonomiske og sosiale rettigheter, mens høyresida er mot. Jeg tror likevel det er for enkelt. I stedet er det grunn til å gi Høyres Michael Tetzschner anerkjennelse fordi han har reist noen grunnlagsdebatter om hva Grunnloven skal være, og hva den ikke skal være.

Som begrunnelse for å få inn paragrafer, for eksempel om «tilfredsstillende levestandard», sies det at materielle forhold og sosiale og kulturelle rettigheter er forutsetningen for å ta andre friheter i bruk. Det kan det være mye i, men det er ingen tvil om at de politiske og sivile rettigheter, som organisasjonsfrihet og rettssikkerhet, er grunnleggende kjøreregler for det politiske fellesskapet demokratiet er. Det er dette fellesskapet som kan inngå bindende avtaler, som igjen gjør det mulig for et samfunn å gi en tilfredsstillende levestandard og trygge sosiale rettigheter. Grunnloven regulerer hvordan dette fellesskapet skal fungere, men hvilke sosiale mål det er mulig å oppfylle til enhver tid, avgjøres av samfunnsutviklingen. Det er heller ikke slik at for eksempel utdanning er en forutsetning for å utøve sine politiske og sivile rettigheter. Selv mennesker som er analfabeter kan organisere seg og kjempe for sine rettigheter, og slik bidra til å forme samfunnsutviklingen.

En grunnlov er rammeverket for demokratiet, og så er det opp til hver nye generasjon å sette seg politiske mål basert på ressursene som er tilgjengelige. Retten til tilfredsstillende levestandard kan for eksempel ikke garanteres, for eksempel i en krise- eller krigssituasjon. Mer logisk ville det vært å grunnlovsfeste at byrdene skulle fordeles likt når samfunnet kommer i krise. Det ville vært en kjøreregel, et rammeverk, som alltid ville kunne oppfylles, i motsetning til vedtak om levestandardnivå.

I debatten om hvilke rettigheter som skal inn i Grunnloven, sies det ofte (som et argument for å ta inn mest mulig) at det uansett ikke betyr noe, fordi de er uforpliktende, eller at det ikke betyr noe, fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) så allikevel bestemmer alt. Men jeg er enig med Eivind Smith som har sagt at Grunnloven bør inneholde slikt som vi i Norge betrakter som særlig viktig og faktisk mener. Og Grunnloven må gjelde også hvis EMD og andre internasjonale rettsordninger bryter sammen i en situasjon med krise, krig og internasjonale konflikter.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.28
Lørdag 21. september 2019
• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble...
Fredag 20. september 2019
• Den siste uka har det stormet rundt Venstre-politiker Abid Raja, etter at han anklaget Fremskrittsparti-leder Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering for «brun skremselspropaganda». Bakgrunnen for Rajas utblåsing var Siv Jensens kronikk...
Torsdag 19. september 2019
• Er det nå over for den lengst­sittende statsministeren i Israels historie, Benjamin Netanyahu? Det får vi antakeligvis ikke vite på en god stund. De jevne resultatene etter nyvalget på tirsdag viser at den politiske situasjonen i Israel er...
Onsdag 18. september 2019
• Lørdag for halvannen uke siden sto en gruppe foreldre viftende med flagget til Ukrainas marine på Boryspil lufthavn utenfor Kiev for å ta imot sine sønner. De hadde vært i fangenskap siden i fjor da Russland tok tre ukrainske fartøy i...
Tirsdag 17. september 2019
• Fra noen brøt seg inn og endevendte huset til 74 år gamle Sigrid Nørstebø utenfor Rødberg i Numedal, tok det tre dager før politiet kom og gjorde undersøkelser. I mellomtida ba de henne ikke røre steinen som var kastet inn gjennom vinduet...
Mandag 16. september 2019
• I går gjenga Aftenposten for tredje gang i år resultatene fra en rapport om populisme utarbeidet av den svenske, markedsøkonomiske tenketanken Timbro. Rapporten har samlet data om oppslutningen til «autoritære populistpartier» i Europa, og...
Lørdag 14. september 2019
• Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gikk tilbake. Alle andre partier gikk fram. Det er resultatet av årets lokalvalg, som ble gjennomført mandag. Det fins en rekke lokale forklaringer på stemme­givning i hver enkelt kommune, men...
Fredag 13. september 2019
• Dagens store utfordring for norske mediehus er å finne ut hvordan de skal finansiere journalistikken i en tid der løssalget faller, annonseinntektene synker og mange lesere skifter ut avisa med mobilen. En rekke modeller testes ut, men få...
Torsdag 12. september 2019
• Hovedstadens barnehager er langt mer segregert enn det området de ligger i skulle tilsi. Som vi viste i en artikkel i gårsdagens avis går det et skille mellom kommunale og private barnehager. Om lag seks av ti Oslo-barnehager er private,...
Onsdag 11. september 2019
• Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) gjorde i går et kjempevalg. I Bergen fikk partiet 16,9 prosent av stemmene, i Oslo 5,9 prosent, i Stavanger 9,3 og i Drammen fikk lista Nei til bomring 7,7 prosent. Når vi ser nærmere på hvor i...