Tirsdag 13. mai 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Grunnlov i ny drakt
RETTIGHETER: Bør vi grunnlovsfeste retten til en tilfredsstillende levestandard?

FOKUS

I dag avgjør Stortinget hvilke menneskerettigheter som skal inn i den norske Grunnloven. Dette har lenge vært et svært omstridt tema. Den norske Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg mente for eksempel i en høringsuttalelse i 2010 at dette ikke var nødvendig i det hele tatt. I stedet gikk Advokatforeningen inn for at det skulle stå: «Bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner som er bindende for Norge, kan ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutøvelse.» Det er vel det nærmeste man kan komme et forslag om at Norge skal opphøre å være en selvstendig stat. Lønning-utvalget irettesatte da også Advokatforeningen, og skrev at det ikke er noe prinsipielt betenkelig ved å velge ut noen sentrale rettigheter som gis grunnlovs rang. I dag står striden ikke om menneskerettigheter skal skrives inn i Grunnloven, men om hvilke. Mest uenighet er det om noen «rettigheter» av mer uforpliktende karakter, som «retten til en tilfredsstillende levestandard». Aps Martin Kolberg har her i avisa sagt at dette handler om klassekamp. Venstresida er opptatt av velferdsrettigheter, mens høyresida, representert ved Michael Tetzschner, er imot velferdsstaten. Det enkleste for folk på venstresida er selvfølgelig å si seg enig med Kolberg i at dette er et klassisk høyre/venstre-spørsmål, der venstresida er for økonomiske og sosiale rettigheter, mens høyresida er mot. Jeg tror likevel det er for enkelt. I stedet er det grunn til å gi Høyres Michael Tetzschner anerkjennelse fordi han har reist noen grunnlagsdebatter om hva Grunnloven skal være, og hva den ikke skal være.

Som begrunnelse for å få inn paragrafer, for eksempel om «tilfredsstillende levestandard», sies det at materielle forhold og sosiale og kulturelle rettigheter er forutsetningen for å ta andre friheter i bruk. Det kan det være mye i, men det er ingen tvil om at de politiske og sivile rettigheter, som organisasjonsfrihet og rettssikkerhet, er grunnleggende kjøreregler for det politiske fellesskapet demokratiet er. Det er dette fellesskapet som kan inngå bindende avtaler, som igjen gjør det mulig for et samfunn å gi en tilfredsstillende levestandard og trygge sosiale rettigheter. Grunnloven regulerer hvordan dette fellesskapet skal fungere, men hvilke sosiale mål det er mulig å oppfylle til enhver tid, avgjøres av samfunnsutviklingen. Det er heller ikke slik at for eksempel utdanning er en forutsetning for å utøve sine politiske og sivile rettigheter. Selv mennesker som er analfabeter kan organisere seg og kjempe for sine rettigheter, og slik bidra til å forme samfunnsutviklingen.

En grunnlov er rammeverket for demokratiet, og så er det opp til hver nye generasjon å sette seg politiske mål basert på ressursene som er tilgjengelige. Retten til tilfredsstillende levestandard kan for eksempel ikke garanteres, for eksempel i en krise- eller krigssituasjon. Mer logisk ville det vært å grunnlovsfeste at byrdene skulle fordeles likt når samfunnet kommer i krise. Det ville vært en kjøreregel, et rammeverk, som alltid ville kunne oppfylles, i motsetning til vedtak om levestandardnivå.

I debatten om hvilke rettigheter som skal inn i Grunnloven, sies det ofte (som et argument for å ta inn mest mulig) at det uansett ikke betyr noe, fordi de er uforpliktende, eller at det ikke betyr noe, fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) så allikevel bestemmer alt. Men jeg er enig med Eivind Smith som har sagt at Grunnloven bør inneholde slikt som vi i Norge betrakter som særlig viktig og faktisk mener. Og Grunnloven må gjelde også hvis EMD og andre internasjonale rettsordninger bryter sammen i en situasjon med krise, krig og internasjonale konflikter.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.28
Mandag 10. desember 2018
• «Kanskje må vi søke i genene for å finne svar på Solvangs oppførsel i disse debattene.» Setningen er hentet ut av en klage til Kringkastingsrådet på programleder for NRKs «Debatten» Fredrik Solvang. Solvang og andre profilerte journalister...
Lørdag 8. desember 2018
• Natt til fredag ble justisminister Tor Mikkel Waras hus og bil tagget ned med hakekors og ordet rasist. I tillegg ble bilens bensintank forsøkt påtent. Den ansvarlige er i skrivende stund ikke tatt, og både politi og justisministeren selv...
Fredag 7. desember 2018
• Tirsdag denne uka inviterte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forskere, LO og NHO til frokostmøte om organisert arbeidsliv. Statsråden fra Høyre ønsket innspill til hvordan Norge kan stanse fallet i antall organiserte i...
Torsdag 6. desember 2018
• Det er uenighet innad i regjeringen om hvorvidt Norge skal signere FNs nye migrasjonsavtale, som i norsk oversettelse har fått navnet «Global plattform om trygg, velordnet og regulær migrasjon». Mens Venstre og Høyre er klare for å signere...
Onsdag 5. desember 2018
• De siste to ukene har mange hundre tusen franskmenn tatt til gatene i protestbølgen mot høye levekostnader og en varslet avgiftsøkning på drivstoff og strøm. Grasrotbevegelsen bak opprøret har fått navnet «De gule vestene», etter...
Tirsdag 4. desember 2018
• Avisa Nationen fyller 100 år og feiret i går seg selv med en stor jubileumsavis. I den forteller sjefredaktør Irene Halvorsen om grunnlaget for avisa: Forankret i norske lokalsamfunn, men med blikket vendt mot verden. Det er særlig synlig...
Mandag 3. desember 2018
• I dag starter FNs klimakonferanse i Katowice i Polen. Der samles verdens land for å komme et skritt nærmere en løsning på klimakrisa. Forhandlingene i Polen skal følge opp Parisavtalen, som ble inngått i desember 2015. Den sier at vi må...
Lørdag 1. desember 2018
• Klassekampen har denne uka skrevet om forslaget til nye læreplaner i grunnskolen som i disse dager er ute på høring. Kritikken har særlig dreid seg om at historie har blitt tonet kraftig ned til fordel for et nåtidsperspektiv. Tanken er at...
Fredag 30. november 2018
• Forhandlingene om ny regjering i Sverige er et underlig skue. Denne uka har to partier fra blå blokk i politikken tatt det som kan se ut som et skritt i retning av å bryte med den borgerlige koalisjonen. Det er Liberalerna og Centerpartiet...
Torsdag 29. november 2018
• Det brygger opp til strid i LO etter at Fellesforbundets største lokalavdeling, den industridominerte avdeling 5 i Bergen, nylig snudde og gikk mot EØS. Dermed ligger mye til rette for at LOs største forbund i privat sektor kan snu i...