Tirsdag 13. mai 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Grunnlov i ny drakt
RETTIGHETER: Bør vi grunnlovsfeste retten til en tilfredsstillende levestandard?

FOKUS

I dag avgjør Stortinget hvilke menneskerettigheter som skal inn i den norske Grunnloven. Dette har lenge vært et svært omstridt tema. Den norske Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg mente for eksempel i en høringsuttalelse i 2010 at dette ikke var nødvendig i det hele tatt. I stedet gikk Advokatforeningen inn for at det skulle stå: «Bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner som er bindende for Norge, kan ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutøvelse.» Det er vel det nærmeste man kan komme et forslag om at Norge skal opphøre å være en selvstendig stat. Lønning-utvalget irettesatte da også Advokatforeningen, og skrev at det ikke er noe prinsipielt betenkelig ved å velge ut noen sentrale rettigheter som gis grunnlovs rang. I dag står striden ikke om menneskerettigheter skal skrives inn i Grunnloven, men om hvilke. Mest uenighet er det om noen «rettigheter» av mer uforpliktende karakter, som «retten til en tilfredsstillende levestandard». Aps Martin Kolberg har her i avisa sagt at dette handler om klassekamp. Venstresida er opptatt av velferdsrettigheter, mens høyresida, representert ved Michael Tetzschner, er imot velferdsstaten. Det enkleste for folk på venstresida er selvfølgelig å si seg enig med Kolberg i at dette er et klassisk høyre/venstre-spørsmål, der venstresida er for økonomiske og sosiale rettigheter, mens høyresida er mot. Jeg tror likevel det er for enkelt. I stedet er det grunn til å gi Høyres Michael Tetzschner anerkjennelse fordi han har reist noen grunnlagsdebatter om hva Grunnloven skal være, og hva den ikke skal være.

Som begrunnelse for å få inn paragrafer, for eksempel om «tilfredsstillende levestandard», sies det at materielle forhold og sosiale og kulturelle rettigheter er forutsetningen for å ta andre friheter i bruk. Det kan det være mye i, men det er ingen tvil om at de politiske og sivile rettigheter, som organisasjonsfrihet og rettssikkerhet, er grunnleggende kjøreregler for det politiske fellesskapet demokratiet er. Det er dette fellesskapet som kan inngå bindende avtaler, som igjen gjør det mulig for et samfunn å gi en tilfredsstillende levestandard og trygge sosiale rettigheter. Grunnloven regulerer hvordan dette fellesskapet skal fungere, men hvilke sosiale mål det er mulig å oppfylle til enhver tid, avgjøres av samfunnsutviklingen. Det er heller ikke slik at for eksempel utdanning er en forutsetning for å utøve sine politiske og sivile rettigheter. Selv mennesker som er analfabeter kan organisere seg og kjempe for sine rettigheter, og slik bidra til å forme samfunnsutviklingen.

En grunnlov er rammeverket for demokratiet, og så er det opp til hver nye generasjon å sette seg politiske mål basert på ressursene som er tilgjengelige. Retten til tilfredsstillende levestandard kan for eksempel ikke garanteres, for eksempel i en krise- eller krigssituasjon. Mer logisk ville det vært å grunnlovsfeste at byrdene skulle fordeles likt når samfunnet kommer i krise. Det ville vært en kjøreregel, et rammeverk, som alltid ville kunne oppfylles, i motsetning til vedtak om levestandardnivå.

I debatten om hvilke rettigheter som skal inn i Grunnloven, sies det ofte (som et argument for å ta inn mest mulig) at det uansett ikke betyr noe, fordi de er uforpliktende, eller at det ikke betyr noe, fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) så allikevel bestemmer alt. Men jeg er enig med Eivind Smith som har sagt at Grunnloven bør inneholde slikt som vi i Norge betrakter som særlig viktig og faktisk mener. Og Grunnloven må gjelde også hvis EMD og andre internasjonale rettsordninger bryter sammen i en situasjon med krise, krig og internasjonale konflikter.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.28
Torsdag 20. februar 2020
• Hvordan blir folk deltakere i demokratiet? Ofte er utgangspunktet en helt konkret sak de engasjerer seg i og organiserer seg for å fremme. Noen samler seg i grupper på sosiale medier, hvor de møter likesinnede og deler informasjon. Slike...
Onsdag 19. februar 2020
• Professor Jørn Rattsø og Geir Vinsand i Nivi Analyse kritiserte i Aftenposten mandag resultatene av kommune- og regionreformen. I Aftenposten framstilles de som «to av Norges fremste eksperter på offentlig styring». I realiteten står de...
Tirsdag 18. februar 2020
• Flyselskapet Widerøe varslet i går kutt i rutetilbudet i Nord-Norge. «Vi kutter dessverre helt nødvendig kollektivtransport i Distrikts-­Norge», sier administrerende direktør Stein Nilsen i en pressemelding. 4000 flyginger på...
Mandag 17. februar 2020
• Vår nye fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) har hatt god inntekt i vinter. Etter at han først tiltrådte som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet 4. november i fjor, har han fått betalt både for den jobben og for jobben som...
Lørdag 15. februar 2020
• Styret i Norsk Redaktørforening sa denne uka nei til å ta opp Resetts redaktør Helge Lurås som medlem. Foreningen finner etter en helhetsvurdering at Resett ikke fyller kriteriene for opptak, som blant annet innebærer at mediet forplikter...
Fredag 14. februar 2020
• Da Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slo seg sammen i 2011, var det en forutsetning at den nye høgskolen skulle ha to studie­steder, et i Pilestredet i Oslo og et på Kjeller i Akershus. I intensjonsavtalen står det også at framtidig...
Torsdag 13. februar 2020
• Joe Biden har vært den amerikanske politiske og økonomiske eliten og det liberale politiske sentrums sikre kort i kampen for å slå Donald Trump i den kommende presidentvalgkampen i november. Denne planen ser nå ut til å gå i vasken. I...
Onsdag 12. februar 2020
• E-tjenesten la mandag fram sin vurdering av aktuelle sikkerhets­utfordringer for Norge. Det nye i analysen er at Kina nå er løftet fram som den største sikkerhets­politiske trusselen mot Norge ved siden av Russland. Som begrunnelse skriver...
Tirsdag 11. februar 2020
• Statskog, som forvalter statens fjell- og skogseiendommer, er Norges suverent største grunneier, men blir stadig mindre. I 2011 begynte statsforetaket å selge unna skog- og utmarkseiendommer, og til nå er 540.000 dekar solgt, viser en...
Mandag 10. februar 2020
• I en reportasje i fredagens A-magasin forteller ti anonyme fastleger historier om sine møter med pasienter. Historiene som gjenfortelles, er riktignok kun om de «problematiske pasientene», de legene mener utnytter systemet, går til legen...