Tirsdag 13. mai 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Grunnlov i ny drakt
RETTIGHETER: Bør vi grunnlovsfeste retten til en tilfredsstillende levestandard?

FOKUS

I dag avgjør Stortinget hvilke menneskerettigheter som skal inn i den norske Grunnloven. Dette har lenge vært et svært omstridt tema. Den norske Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg mente for eksempel i en høringsuttalelse i 2010 at dette ikke var nødvendig i det hele tatt. I stedet gikk Advokatforeningen inn for at det skulle stå: «Bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner som er bindende for Norge, kan ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutøvelse.» Det er vel det nærmeste man kan komme et forslag om at Norge skal opphøre å være en selvstendig stat. Lønning-utvalget irettesatte da også Advokatforeningen, og skrev at det ikke er noe prinsipielt betenkelig ved å velge ut noen sentrale rettigheter som gis grunnlovs rang. I dag står striden ikke om menneskerettigheter skal skrives inn i Grunnloven, men om hvilke. Mest uenighet er det om noen «rettigheter» av mer uforpliktende karakter, som «retten til en tilfredsstillende levestandard». Aps Martin Kolberg har her i avisa sagt at dette handler om klassekamp. Venstresida er opptatt av velferdsrettigheter, mens høyresida, representert ved Michael Tetzschner, er imot velferdsstaten. Det enkleste for folk på venstresida er selvfølgelig å si seg enig med Kolberg i at dette er et klassisk høyre/venstre-spørsmål, der venstresida er for økonomiske og sosiale rettigheter, mens høyresida er mot. Jeg tror likevel det er for enkelt. I stedet er det grunn til å gi Høyres Michael Tetzschner anerkjennelse fordi han har reist noen grunnlagsdebatter om hva Grunnloven skal være, og hva den ikke skal være.

Som begrunnelse for å få inn paragrafer, for eksempel om «tilfredsstillende levestandard», sies det at materielle forhold og sosiale og kulturelle rettigheter er forutsetningen for å ta andre friheter i bruk. Det kan det være mye i, men det er ingen tvil om at de politiske og sivile rettigheter, som organisasjonsfrihet og rettssikkerhet, er grunnleggende kjøreregler for det politiske fellesskapet demokratiet er. Det er dette fellesskapet som kan inngå bindende avtaler, som igjen gjør det mulig for et samfunn å gi en tilfredsstillende levestandard og trygge sosiale rettigheter. Grunnloven regulerer hvordan dette fellesskapet skal fungere, men hvilke sosiale mål det er mulig å oppfylle til enhver tid, avgjøres av samfunnsutviklingen. Det er heller ikke slik at for eksempel utdanning er en forutsetning for å utøve sine politiske og sivile rettigheter. Selv mennesker som er analfabeter kan organisere seg og kjempe for sine rettigheter, og slik bidra til å forme samfunnsutviklingen.

En grunnlov er rammeverket for demokratiet, og så er det opp til hver nye generasjon å sette seg politiske mål basert på ressursene som er tilgjengelige. Retten til tilfredsstillende levestandard kan for eksempel ikke garanteres, for eksempel i en krise- eller krigssituasjon. Mer logisk ville det vært å grunnlovsfeste at byrdene skulle fordeles likt når samfunnet kommer i krise. Det ville vært en kjøreregel, et rammeverk, som alltid ville kunne oppfylles, i motsetning til vedtak om levestandardnivå.

I debatten om hvilke rettigheter som skal inn i Grunnloven, sies det ofte (som et argument for å ta inn mest mulig) at det uansett ikke betyr noe, fordi de er uforpliktende, eller at det ikke betyr noe, fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) så allikevel bestemmer alt. Men jeg er enig med Eivind Smith som har sagt at Grunnloven bør inneholde slikt som vi i Norge betrakter som særlig viktig og faktisk mener. Og Grunnloven må gjelde også hvis EMD og andre internasjonale rettsordninger bryter sammen i en situasjon med krise, krig og internasjonale konflikter.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.28
Lørdag 23. mars 2019
• Pr-bransjen spiser seg stadig lenger inn i politikken. Nå har vi kommet dit hen at landets statsminister kommuniserer med sin egen minister i permisjon gjennom pr-rådgivere, viser en sak i gårsdagens Dagsavisen. Da justisminister Tor...
Fredag 22. mars 2019
• Metoo-opprøret startet med en stor mediesak, da den amerikanske filmmogulen Harvey Weinstein ble avslørt som en notorisk overgriper. Siden har kampanjen mot seksuell trakassering blitt drevet fram i et parløp mellom medier og aktivister.
Torsdag 21. mars 2019
• Festmiddag i Strasbourg, NRK-lisens og ny Apple-watch. Kommer disse utgiftene barna i Månestråle barnehage til gode, slik barnehageloven krever? Det er spørsmålet Oslo kommune stiller seg etter tilsynet med Oslo-barnehagen, som...
Torsdag 21. mars 2019
• Festmiddag i Strasbourg, NRK-lisens og ny Apple-watch. Kommer disse utgiftene barna i Månestråle barnehage til gode, slik barnehageloven krever? Det er spørsmålet Oslo kommune stiller seg etter tilsynet med Oslo-barnehagen, som...
Onsdag 20. mars 2019
• Reiselivsleiaren og jaktentusiasten Hilde Charlotte Solheim tek eit flengande oppgjer med det ho kallar ein ukultur i delar av jegermiljøet her i landet. Ho har saman med ektemannen, næringslivs­leiaren Stein Lier Hansen, trekt seg frå eit...
Tirsdag 19. mars 2019
• I lørdagens Klassekampen rapporterte vi fra Frankrike, hvor protestbevegelsen som kaller seg De gule vestene fortsetter sitt opprør mot styresmaktenes politikk. Lørdagens reportasje handlet i hovedsak om kvinnene, som utgjør en stor del av...
Mandag 18. mars 2019
• Det er under seks måneder igjen til høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Nettstedet Poll of polls har gjennomført en beregning basert på målinger som omfatter 45 kommuner. Her antydes det at det blir kamp på kniven mellom Ap og Høyre...
Lørdag 16. mars 2019
• I går våknet vi opp til nyheten om at muslimer samlet til fredagsbønn i New Zealand hadde blitt angrepet av en høyreekstrem skytter. Da Klassekampen gikk i trykken i går var 49 mennesker bekreftet døde, mens over 20 er alvorlig skadd eller...
Fredag 15. mars 2019
• Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no inngikk i oktober 2018 et sam­arbeid med Facebook som gir dem mulighet til å flagge falske nyheter på det sosiale mediet. Den konservative nettavisa Minerva skriver onsdag at over hundre nettadresser og bilder har...
Torsdag 14. mars 2019
• Etter at Theresa Mays brexit-avtale med EU nok en gang ble nedstemt i Underhuset, skrev Financial Times på lederplass at «Fru May har mesteparten av skylden for at det ikke var mulig å få et parlamentarisk flertall». Det er en sannhet med...