Tirsdag 13. mai 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Grunnlov i ny drakt
RETTIGHETER: Bør vi grunnlovsfeste retten til en tilfredsstillende levestandard?

FOKUS

I dag avgjør Stortinget hvilke menneskerettigheter som skal inn i den norske Grunnloven. Dette har lenge vært et svært omstridt tema. Den norske Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg mente for eksempel i en høringsuttalelse i 2010 at dette ikke var nødvendig i det hele tatt. I stedet gikk Advokatforeningen inn for at det skulle stå: «Bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner som er bindende for Norge, kan ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutøvelse.» Det er vel det nærmeste man kan komme et forslag om at Norge skal opphøre å være en selvstendig stat. Lønning-utvalget irettesatte da også Advokatforeningen, og skrev at det ikke er noe prinsipielt betenkelig ved å velge ut noen sentrale rettigheter som gis grunnlovs rang. I dag står striden ikke om menneskerettigheter skal skrives inn i Grunnloven, men om hvilke. Mest uenighet er det om noen «rettigheter» av mer uforpliktende karakter, som «retten til en tilfredsstillende levestandard». Aps Martin Kolberg har her i avisa sagt at dette handler om klassekamp. Venstresida er opptatt av velferdsrettigheter, mens høyresida, representert ved Michael Tetzschner, er imot velferdsstaten. Det enkleste for folk på venstresida er selvfølgelig å si seg enig med Kolberg i at dette er et klassisk høyre/venstre-spørsmål, der venstresida er for økonomiske og sosiale rettigheter, mens høyresida er mot. Jeg tror likevel det er for enkelt. I stedet er det grunn til å gi Høyres Michael Tetzschner anerkjennelse fordi han har reist noen grunnlagsdebatter om hva Grunnloven skal være, og hva den ikke skal være.

Som begrunnelse for å få inn paragrafer, for eksempel om «tilfredsstillende levestandard», sies det at materielle forhold og sosiale og kulturelle rettigheter er forutsetningen for å ta andre friheter i bruk. Det kan det være mye i, men det er ingen tvil om at de politiske og sivile rettigheter, som organisasjonsfrihet og rettssikkerhet, er grunnleggende kjøreregler for det politiske fellesskapet demokratiet er. Det er dette fellesskapet som kan inngå bindende avtaler, som igjen gjør det mulig for et samfunn å gi en tilfredsstillende levestandard og trygge sosiale rettigheter. Grunnloven regulerer hvordan dette fellesskapet skal fungere, men hvilke sosiale mål det er mulig å oppfylle til enhver tid, avgjøres av samfunnsutviklingen. Det er heller ikke slik at for eksempel utdanning er en forutsetning for å utøve sine politiske og sivile rettigheter. Selv mennesker som er analfabeter kan organisere seg og kjempe for sine rettigheter, og slik bidra til å forme samfunnsutviklingen.

En grunnlov er rammeverket for demokratiet, og så er det opp til hver nye generasjon å sette seg politiske mål basert på ressursene som er tilgjengelige. Retten til tilfredsstillende levestandard kan for eksempel ikke garanteres, for eksempel i en krise- eller krigssituasjon. Mer logisk ville det vært å grunnlovsfeste at byrdene skulle fordeles likt når samfunnet kommer i krise. Det ville vært en kjøreregel, et rammeverk, som alltid ville kunne oppfylles, i motsetning til vedtak om levestandardnivå.

I debatten om hvilke rettigheter som skal inn i Grunnloven, sies det ofte (som et argument for å ta inn mest mulig) at det uansett ikke betyr noe, fordi de er uforpliktende, eller at det ikke betyr noe, fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) så allikevel bestemmer alt. Men jeg er enig med Eivind Smith som har sagt at Grunnloven bør inneholde slikt som vi i Norge betrakter som særlig viktig og faktisk mener. Og Grunnloven må gjelde også hvis EMD og andre internasjonale rettsordninger bryter sammen i en situasjon med krise, krig og internasjonale konflikter.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.28
Fredag 22. november 2019
• Alle partiene på rødgrønn side har nå presentert sine alternative budsjetter. Det er forskjeller og uenigheter – for eksempel mellom MDG og Sp i avgiftspolitikken – likevel trer det fram et tydelig felles verdigrunnlag. Det tydeligste...
Torsdag 21. november 2019
• Fredag i forrige uke ble Frode Berg utvekslet på en grensestasjon på Den kuriske landtunge mellom Litauen og den russiske enklaven Kaliningrad etter at han var benådet av Russlands president Vladimir Putin. Berg var dømt til 14 års fengsel...
Onsdag 20. november 2019
• USAs utenriksminister Mike Pompeo har varslet at USA forkaster det såkalte Hansell Memorandum, som er det amerikanske utenriksdepartementet juridiske stadfesting fra 1978 om at de israelske bosettingene i okkupert Palestina bryter med...
Tirsdag 19. november 2019
• Aftonbladet melder at av 38 skytinger med dødelige utfall i Malmös gjengmiljøer, har bare seks blitt oppklart av politiet. Det er en oppklaringsprosent på 16 prosent. I Stockholm og Göteborg ligger den på henholdsvis 20 og 24 prosent. «Det...
Mandag 18. november 2019
• Hva vil vi egentlig med Nav? Skandalen der minst 48 mennesker ble feilaktig dømt for trygdesvindel ble offentlig kjent 28. oktober, og for hver stein Nav nå løfter opp og kikker under, dukker det opp nye saker som får antallet til å stige.
Lørdag 16. november 2019
• Det er knapt fire uker igjen til britene går til urnene, og valgkampen er – tradisjonen tro – fylt av brageløfter. I går lovte Labours Jeremy Corbyn gratis breibånd til alle briter. Det skal skje ved en delvis nasjonalisering av British...
Fredag 15. november 2019
• Tidsskriftet Foreign Policy har kåret Nato-sjef Jens Stoltenberg til «årets diplomat» for hans «eksepsjonelle ledelse i en turbulent tid for Nato». Over en helside i bladet, som er gjengitt i Aftenposten, skriver Foreign Policy at...
Torsdag 14. november 2019
• Det har vist seg svært vanskelig å øke skattene for de inntektsgruppene som skatteutformerne selv tilhører. Når det politiske liv i stadig større grad domineres av høytlønte, skal det svært bevisste politiske grep til for å hindre at...
Onsdag 13. november 2019
• Forandringen Bolivia har gått gjennom siden Evo Morales og hans parti Bevegelsen for sosialisme (MAS) for 13 år siden kom til makta, mangler nærmest sidestykke i historien. Gjennom å renasjonalisere olje- og gassindustrien fikk landet...
Tirsdag 12. november 2019
• Arbeiderpartiet framla i går sitt alternative budsjett, hvor de på flere områder går inn for å snu retningen Erna Solberg har tatt landet i. Blant annet går partiet inn for økt skattlegging av folk med høye inntekter og formuer, tiltak mot...