Torsdag 8. mai 2014
Bekymret: Thomas Spence, leder for Norsk Journalistlag, er bekymret over at organisasjonen hans mister medlemmer hvert år.
• Norge har færre journalister enn sine naboland • Medieforsker skylder på kommersielle mediehus
Færre journalister i Norge
Undersak:

Schibsted: Ikke et problem

Didrik Munch, konsernsjef i Schibsted Norge, har ingen god forklaring på hvorfor Norge har en lavere andel journalister enn sine naboland.

– Men jeg kan ikke se at det er stort problem. Jeg tror Norge er et foregangsland når gjelder mediemangfold, sier han.

– Kan forklaringen være at norske mediehus er mer kommersielt orienterte enn andre nordiske mediehus?

– Det er ikke noe faglig dokumentert belegg for å si det, jeg kjenner til mange medieeiere i Sverige som er vel så kommersielle som i Norge. Skal du drive mediehus, må du ha god inntjening, det er den beste garantisten for at vi fortsatt kan satse på kvalitetsjournalistikk.

Schibsted hadde i fjor en driftsmargin på 11 prosent og driftsresultatet var 1,7 milliarder kroner.

I 2012 vedtok selskapet et kutt på 400 millioner kroner i sine norske regionaviser etter fall i annonseinntekter.

– Er Schibsted mer opptatt av overskudd enn å opprettholde journaliststillinger?

– Det viktigste er å opprettholde gode og sterke mediehus som kan levere kvalitetsjournalistikk. Jeg har ingen tro på å si at vi skal bli ulønnsomme fordi det er det beste for journalistikken. Jeg tror heller det vil være døden for journalistikken.

– Thomas Spence mener at mediehusene må senke kravene til avkastning i dagens vanskelige situasjon. Vil det være aktuelt for Schibsted?

– Vi er opptatt av at vi langsiktig skal ha gode og lønnsomme selskaper. Om vi i en periode må leve med noe lavere lønnsomhet, vil vi sikkert gjøre det hvis det blir ansett som fornuftig. Det har vi også gjort før.

Tross ryktet som en avislesende nasjon: Norge har færre journalister enn både Danmark, Sverige og Finland. Det kan skyldes at at medieeierne prioriterer profitt, sier forsker Johann Roppen.

MEDIER

I Norden er det bare Island som har færre organiserte journalister enn Norge, i forhold til innbyggertall.

Norsk Journalistlag har i dag 9100 medlemmer, noe som utgjør 178 journalister per hundre tusen innbyggere. I Finland og Danmark er andelen organiserte journalister langt høyere, mens Sverige ligger rett foran oss med litt over 182 journalister per hundre tusen innbyggere.

– Dette styrker vår store bekymring for kuttene i norske mediehus. Vi må utvikle og styrke journalistikken framfor å kutte i sårbare redaksjoner.

Det sier Thomas Spence, leder for Norsk Journalistlag. Lørdag skrev Klassekampen at over 1000 årsverk i norske mediehus kan forsvinne i år, blant dem mange journalister. Samtidig har medlemstallet til Norsk Journalistlag sunket hvert år siden 2008.

– I 2008 slo finanskrisa knallhardt inn, og norske medier begynte å nedbemanne, først og fremst fordi inntektene sviktet. De medlemmene vi mistet, har ikke kommet til igjen, sier Spence.

Fakta

Journalister i Norden:

• Norge har 9100 organiserte journalister. Det er den laveste andelen i Norden, med unntak av Island, og tilsvarer 182 journalister per hundre tusen innbyggere.

• Finlands Journalistförbund har 16.000 medlemmer, 296 journalister per hundre tusen innbyggere.

• Dansk Journalistforbund har 16.000 medlemmer, 286 per hundre tusen.

• Journalistförbundet i Sverige har 17500 medlemmer, 182 per hundre tusen.

• Blaðamannafélag Íslands har 575 medlemmer, 174 per hundre tusen.

Klassekampen 3. mai

Kommersielle eiere

Medieforsker Johann Roppen mener utviklingen i antall journalister er bekymringsfull.

– Det er et paradoks at antall journalister minker, mens mediehusenes overskudd holder seg nokså stabile. Det forteller noe om konsernenes prioriteringer, sier professoren ved Høgskulen i Volda.

Klassekampen har sett på medlemstallene i de ulike journalistforbundene i Norden. De viser at Finland har 296 journalister per hundre tusen innbyggere, mens Danmark har 286. Dansk Journalistforbund organiserer imidlertid også kommunikasjonsarbeidere og ansatte i flere greiner av mediebransjen. Tar man bort medlemmene i kommunikasjonsgruppa, blir tallet 259 journalister per hundre tusen innbyggere.

Roppen tror at noe av forklaringen på forskjellene ligger i medienes eierstrukturer.

– Sverige har flere familiedominerte, langsiktige mediekonserner enn oss. I Finland er det største mediekonsernet familiedominert, mens avishus som Politiken og Jyllands-Posten i Danmark eies av stiftelser. Norske mediekonserner har vært mer kommersielt orienterte, sier han.

Tenker profitt

Dermed er også kravet til profitt viktigere enn å opprettholde journaliststillinger, tror Roppen.

– Det er i alle fall nærliggende å tenke. De store mediehusene i Norge kan vise til ganske pene overskudd, så det er tydelig hva som er overordnet. Når man er inne i børskarusellen må man levere overskudd i den størrelsesordenen som markedet forventer, sier han.

Roppen påpeker at norske medier i tillegg drar inn større reklameinntekter enn sine nordiske motparter.

– Det er et kjempeparadoks. Man skulle tro at høyere reklameinntekter ville bidra til å finansiere flere journalister, men det gjør det ikke.

– Tallene viser bare journalister som er medlem i journalistforbundene. Kan organisasjonsgraden i Norge være lavere enn i de andre landene?

– I Norge er fagforeningsgraden for journalister omtrent så nær hundre som man kan komme. Jeg tror heller at de andre landene ligger lavere enn Norge, med mulig unntak av Danmark, sier han.

I krigen

Thomas Spence i Norsk Journalistlag forteller at fagforeningen nå kommer til å kjempe hardt for at så få som mulig mister jobben i mediehusenes varslede kuttrunder.

– Folk bør se på det som skjer som en demokratiutfordring, ikke bare en medieutfordring, sier han.

Spence vil også mane medieeierne til ansvar.

– Mediene er ikke en hvilken som helst pølsebod. De har en viktig demokratisk funksjon og kan ikke bare være pengemaskiner. Medieeierne må redusere avkastningskravene i en krevende overgangsperiode, slår han fast.

Johann Roppen mener at det trengs flere journalister i landet, og påpeker at antall informasjonsarbeidere stadig øker.

Unnlatelsessynder

– Jo færre journalister det blir, dess mer utsatt blir den redaksjonelle friheten.

Thomas Spence frykter også for konsekvensene av færre journalister.

– Det farligste av alt er hvor store unnlatelsessyndene blir i en tid preget av kutt. Hvilke mennesker og miljøer som går under radaren, får vi aldri svar på, sier han.

Samtidig presiserer han at kuttene i Norge må ses i perspektiv med trusler mot journalistikk og ytringsfrihet andre steder i verden.

– Vi er på en grønn gren sammenliknet med journalister fra Egypt eller Palestina. Men det er en tøff tid.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.