Tirsdag 6. mai 2014
Het potet: Stortingspresident Olemic Thommessen betrakter den originale Grunnloven. Nå kan lovens språk gå mot modernisering, hvis to tredeler stemmer for. FOTO: NEUMANN, VG/Scanpix
• I dag tas avgjørelsen om språket i Grunnloven • Hektisk møtevirksomhet på Stortinget i går:
Språkreform i sikte
Undersak:

Snur om menneskerettigheter

Høyre har tidligere vært lite villig til å legge til såkalte sekundære menneskerettigheter i Grunnloven. Nå bekrefter partiet at det åpner døra på gløtt for enkelte av de økonomiske, sosiale og politiske menneskerettighetene.

– Vi går inn for den delen av disse menneskerettighetene som omhandler utdanning, barn og miljø. De andre av disse, som krever en ytelse fra staten og som kan få budsjettmessige konsekvenser, er vi fortsatt imot, sier Erik Skutle (H), som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Skutle understreker at Høyre hele tida har vært opptatt av at Grunnloven skal være et vern om rettsstaten og demokratiet. Men han er skeptisk til de rødgrønnes ønske om å få inn nye paragrafer om for eksempel retten til helse og arbeid, noe som kan begrense handlingsrommet til folkevalgte politikere på Stortinget.

– Bestemmelser om sosialreformer og velferdsgoder hører i hovedsak ikke med i Grunnloven, men tilligger politikernes ansvar. Det er uaktuelt for Høyre å grunnlovsfeste sosialdemokrati, sier Skutle, og understreker at partiet som sådan ikke er imot verken retten til helse eller arbeid.

For få dager siden lå språkreformen av Grunnloven an til å havarere. Nå kommer den trolig i havn – takket være KrF og utbrytere fra Høyre og Venstre.

Grunnloven

Etter lang tids usikkerhet ser det ut til at språket i Grunnloven likevel blir modernisert. I går kveld møttes representanter for KrF, Frp og de rødgrønne partiene på Stortinget for å forhandle om et kompromiss.

– Det har vært en god stemning i samtaler med de andre partiene, og jeg tror absolutt at vi kan få til en løsning her.

Det sier en optimistisk Hans Fredrik Grøvan, som er saksansvarlig i KrF.

Som Klassekampen skrev i går, har KrF sørget for ny bevegelse i språkstriden etter at partiet snudde og likevel åpnet for en mer omfattende modernisering av språket i Grunnloven.

Fakta

• I dag skal Stortinget ta stilling til tre nye forslag til språkreform av Grunnloven: En versjon på moderne bokmål og en på nynorsk (Graver-utvalget), og et mer konservativt bokmål (Vinje-utvalget).

• Neste uke skal Stortinget behandle neste del av grunnlovsreformen, med forslag om å legge til en rekke sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter.

• Grunnloven er endret 315 ganger siden den ble vedtatt i 1814. Endringer krever to tredelers flertall og må bekreftes i tre påfølgende stortingsperioder for å være gyldig.

Kilder: stortinget.no/NTB

Ap tror på Graver

I formiddag starter Stortingets debatt om saken, som trolig avgjøres utpå ettermiddagen.

Grunnlovsendringer krever to tredelers flertall, det vil si at minst 113 av de 169 representantene må gi sin tilslutning. Tidligere har de rødgrønne sammen med Frp kjempet alene for å få til en forenkling av språket i Grunnloven. På bordet ligger tre forslag (se faktaboks).

– Vi har ikke stilt noen form for ultimatum og er åpne for å få til en løsning som bidrar til modernisering av språket. At også de andre partiene er innstilt på å fortsette samtalene tyder på at flere ønsker å bidra til at vi kommer i mål, sier Grøvan i KrF.

Det store spørsmålet, og som først blir avgjort i dag, er hvilket av de to hovedalternativene som Stortinget vil samle seg om.

Arbeiderpartiet hadde inntil i går lite lyst til å gi slipp på sitt foretrukne alternativ, Graverutvalgets moderne versjon på bokmål – og en sidestilt versjon på nynorsk. Men Jette F. Christensen (Ap) har nå stor tro på en løsning.

– Vi kommer til å fortsette til siste slutt. Etter vår mening er Graver det eneste fornuftige, ut fra et politisk så vel som juridisk perspektiv, sier Christensen.

Flere avhoppere

Med KrFs ti stemmer mangler det bare én stemme. Skulle forhandlingene mellom KrF og de andre reformvennlige partiene ikke komme i havn, kan avhoppere fra de andre partiene likevel sørge for flertall.

Etter det Klassekampen erfarer, har nesten hele Stortingsgruppa i Venstre på ni delegater nå bestemt seg for følge partikollega Sveinung Rotevatns eksempel og stemme for en gjennomgripende modernisering av språket.

Unntaket er Abid Q. Raja som har støttet Høyres konservative holdning.

Men også Høyre får nå merke at språkstrid er egnet til å vekke sterke følelser. I sitt hjemfylke Sogn og Fjordane har Høyres stortingsrepresentant Bjørn Lødemel måttet tåle til dels hard kritikk, blant annet fra fylkesordføreren. I helga varslet Lødemel at han hadde snudd i en melding på Facebook.

«Noko anna ville stride mot det eg står for som nynorskmann og mot samvittigheita mi», siterte lokalavisa Firda i går.

– Jeg har stor forståelse for det som er Høyres syn, at loven er en nasjonalskatt og viktig symbol. Men jeg kommer fra en del av landet hvor nynorsk står sterkt og er selv en aktiv bruker. Jeg har et sterkt ønske om at vi skal ha to levende norske skriftspråk. Dette er en viktig prinsippsak for meg, sier Lødemel til Klassekampen.

Men Lødemel er ikke alene i Høyre om å mene at Grunnloven kan ha godt av en vårreingjøring. Erik Skutle, som sitter i kontroll og konstitusjonskomiteen, mener Grunnloven i dag er vanskelig å forstå.

Høyre ikke avklart

– Det tror jeg de fleste kan være enige i. På mange måter er den en form for fødselsattest for Norge som demokrati, og derfor viktige å ta vare på. Det bør likevel la seg gjøre å ta ut noen av de vanligste skoleeksemplene på uforståelig språk, samtidig som man bevarer noe av verdigheten. Og her kan det være flere veier til målet, sier Skutle.

Han mener det er stor oppslutning om Høyres motstand mot en omfattende modernisering.

– Vil du følge partiets linje og stemme imot språkreform?

– Ingenting er avklart ennå. De siste dagene har vi sett at det er mye bevegelser i partiene, og grunnlovsforslag krever som kjent to tredelers flertall, sier Erik Skutle.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 20. november 2019
Flere medier går nå gjennom eldre metoo-artikler og korrigerer feil. – Mediedebatten må ikke bli punktumet for metoo-­debatten, advarer redaktør.
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.