Tirsdag 29. april 2014
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
Grunnlovsdrama
VEDTAK: Bare uker gjenstår før Stortinget skal gå til vedtak.

FOKUS

Debatten om en omfattende revisjon av Grunnloven går nå inn i sine avgjørende uker i Stortinget. Fremdeles er svært mye uklart. Det kan ende med en full revisjon i tråd med Lønning-utvalgets forslag fra 2012 (der en full katalog med menneskerettigheter skrives inn i Grunnloven), en begrenset innskriving, eller rett og slett en utsettelse. I går skrev tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet i Aftenposten at grunnlovsendringer må være veloverveide. De folkevalgte må ha rikelig tid til å tenke over forslagene og vurdere om de er riktige. Han skriver at ingen vil klandre Stortinget hvis de nå velger å være forsiktige og lar være å endre Grunnloven i den skala det er lagt opp til.

På et møte i regi av Norske Pen i forrige uke sa Michael Tetzschner (H) at han i tida som gjensto vil arbeide for å renske ut det han karakteriserte som «slagget» i de foreliggende grunnlovsforslagene. Med det mente han uforpliktende politiske ambisjoner, som i realiteten ikke gir noen rettigheter. Disse delene karakteriserte han som «Disney-regler». Allerede Carl I. Hagen hadde liknende innvendinger som medlem av Lønning-utvalget. I en dissens skrev han at han lenge hadde vært usikker på om det var fornuftig og hensiktsmessig med en blandingsgrunnlov, der klare rettsregler blandes sammen med uforpliktende programerklæringer og symbolske langsiktige målsettinger. «Hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger, så kan det medføre at også de sentrale rettighetene svekkes, både i omdømme og reell rettsvirkning», mente Hagen. Nå har Tetzschner tatt opp denne tråden, og det skal bli interessant å se om han kommer noen vei med dette i de to ukene som gjenstår. For det er tvilsomt om Ap har noe å gi her. Uansett har Tetzschner stilt krav om breie og velbegrunnede merknader til noen av de mest omstridte paragrafene som betingelse for å akseptere dem. Spørsmålet er bare om Stortinget har tid til å gå gjennom dette så grundig som Tetzschner ønsker.

Det som er det mest alvorlige nå er ikke politisk uenighet, men at det hersker så stor forvirring om hva endringene egentlig vil bety. Arne Fliflet sier for eksempel at det aktuelle forslaget om å grunnlovsfeste prøvingsretten, som tidligere er framstilt som en rein kodifisering av dagens praksis, åpner for at domstolene kan agere som «overhus» og erklære en lov ugyldig i sin helhet. Han viser til Sverige, som har en mer avdempet formulering på dette punktet. Det er også påpekt at det er Høyesterett selv som har innført prøvingsretten, og at de folkevalgte nå har en unik mulighet til selv å drøfte hvordan den skal praktiseres. Finland har for eksempel en annen ordning, der parlamentet selv nedsetter et grunnlovsutvalg som vurderer om påtenkte lover er i overensstemmelse med grunnloven.

Selv har jeg vært i tvil om det er riktig å ta inn menneskerettighetskatalogen i Grunnloven, men jeg har kommet til at det er riktig. Mange sier at det ikke spiller noen rolle, fordi vi uansett er forpliktet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Men Grunnloven bør inneholde de rettighetene og de forpliktelsene vi mener er riktige og nødvendige. Den må være en fullverdig konstitusjon, også i en situasjon der for eksempel det europeiske domstolssystemet bryter sammen, som følge av konflikter og krig. Da må Grunnloven fremdeles stå der. Men det vi skal ta inn, bør i størst mulig grad være forpliktende rettigheter. Ting vi virkelig er enige om skal gjelde som ufravikelige rammer, kjøreregler og begrensninger for det norske demokratiet.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.31
Lørdag 23. mars 2019
• Pr-bransjen spiser seg stadig lenger inn i politikken. Nå har vi kommet dit hen at landets statsminister kommuniserer med sin egen minister i permisjon gjennom pr-rådgivere, viser en sak i gårsdagens Dagsavisen. Da justisminister Tor...
Fredag 22. mars 2019
• Metoo-opprøret startet med en stor mediesak, da den amerikanske filmmogulen Harvey Weinstein ble avslørt som en notorisk overgriper. Siden har kampanjen mot seksuell trakassering blitt drevet fram i et parløp mellom medier og aktivister.
Torsdag 21. mars 2019
• Festmiddag i Strasbourg, NRK-lisens og ny Apple-watch. Kommer disse utgiftene barna i Månestråle barnehage til gode, slik barnehageloven krever? Det er spørsmålet Oslo kommune stiller seg etter tilsynet med Oslo-barnehagen, som...
Torsdag 21. mars 2019
• Festmiddag i Strasbourg, NRK-lisens og ny Apple-watch. Kommer disse utgiftene barna i Månestråle barnehage til gode, slik barnehageloven krever? Det er spørsmålet Oslo kommune stiller seg etter tilsynet med Oslo-barnehagen, som...
Onsdag 20. mars 2019
• Reiselivsleiaren og jaktentusiasten Hilde Charlotte Solheim tek eit flengande oppgjer med det ho kallar ein ukultur i delar av jegermiljøet her i landet. Ho har saman med ektemannen, næringslivs­leiaren Stein Lier Hansen, trekt seg frå eit...
Tirsdag 19. mars 2019
• I lørdagens Klassekampen rapporterte vi fra Frankrike, hvor protestbevegelsen som kaller seg De gule vestene fortsetter sitt opprør mot styresmaktenes politikk. Lørdagens reportasje handlet i hovedsak om kvinnene, som utgjør en stor del av...
Mandag 18. mars 2019
• Det er under seks måneder igjen til høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Nettstedet Poll of polls har gjennomført en beregning basert på målinger som omfatter 45 kommuner. Her antydes det at det blir kamp på kniven mellom Ap og Høyre...
Lørdag 16. mars 2019
• I går våknet vi opp til nyheten om at muslimer samlet til fredagsbønn i New Zealand hadde blitt angrepet av en høyreekstrem skytter. Da Klassekampen gikk i trykken i går var 49 mennesker bekreftet døde, mens over 20 er alvorlig skadd eller...
Fredag 15. mars 2019
• Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no inngikk i oktober 2018 et sam­arbeid med Facebook som gir dem mulighet til å flagge falske nyheter på det sosiale mediet. Den konservative nettavisa Minerva skriver onsdag at over hundre nettadresser og bilder har...
Torsdag 14. mars 2019
• Etter at Theresa Mays brexit-avtale med EU nok en gang ble nedstemt i Underhuset, skrev Financial Times på lederplass at «Fru May har mesteparten av skylden for at det ikke var mulig å få et parlamentarisk flertall». Det er en sannhet med...