Tirsdag 29. april 2014
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
Grunnlovsdrama
VEDTAK: Bare uker gjenstår før Stortinget skal gå til vedtak.

FOKUS

Debatten om en omfattende revisjon av Grunnloven går nå inn i sine avgjørende uker i Stortinget. Fremdeles er svært mye uklart. Det kan ende med en full revisjon i tråd med Lønning-utvalgets forslag fra 2012 (der en full katalog med menneskerettigheter skrives inn i Grunnloven), en begrenset innskriving, eller rett og slett en utsettelse. I går skrev tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet i Aftenposten at grunnlovsendringer må være veloverveide. De folkevalgte må ha rikelig tid til å tenke over forslagene og vurdere om de er riktige. Han skriver at ingen vil klandre Stortinget hvis de nå velger å være forsiktige og lar være å endre Grunnloven i den skala det er lagt opp til.

På et møte i regi av Norske Pen i forrige uke sa Michael Tetzschner (H) at han i tida som gjensto vil arbeide for å renske ut det han karakteriserte som «slagget» i de foreliggende grunnlovsforslagene. Med det mente han uforpliktende politiske ambisjoner, som i realiteten ikke gir noen rettigheter. Disse delene karakteriserte han som «Disney-regler». Allerede Carl I. Hagen hadde liknende innvendinger som medlem av Lønning-utvalget. I en dissens skrev han at han lenge hadde vært usikker på om det var fornuftig og hensiktsmessig med en blandingsgrunnlov, der klare rettsregler blandes sammen med uforpliktende programerklæringer og symbolske langsiktige målsettinger. «Hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger, så kan det medføre at også de sentrale rettighetene svekkes, både i omdømme og reell rettsvirkning», mente Hagen. Nå har Tetzschner tatt opp denne tråden, og det skal bli interessant å se om han kommer noen vei med dette i de to ukene som gjenstår. For det er tvilsomt om Ap har noe å gi her. Uansett har Tetzschner stilt krav om breie og velbegrunnede merknader til noen av de mest omstridte paragrafene som betingelse for å akseptere dem. Spørsmålet er bare om Stortinget har tid til å gå gjennom dette så grundig som Tetzschner ønsker.

Det som er det mest alvorlige nå er ikke politisk uenighet, men at det hersker så stor forvirring om hva endringene egentlig vil bety. Arne Fliflet sier for eksempel at det aktuelle forslaget om å grunnlovsfeste prøvingsretten, som tidligere er framstilt som en rein kodifisering av dagens praksis, åpner for at domstolene kan agere som «overhus» og erklære en lov ugyldig i sin helhet. Han viser til Sverige, som har en mer avdempet formulering på dette punktet. Det er også påpekt at det er Høyesterett selv som har innført prøvingsretten, og at de folkevalgte nå har en unik mulighet til selv å drøfte hvordan den skal praktiseres. Finland har for eksempel en annen ordning, der parlamentet selv nedsetter et grunnlovsutvalg som vurderer om påtenkte lover er i overensstemmelse med grunnloven.

Selv har jeg vært i tvil om det er riktig å ta inn menneskerettighetskatalogen i Grunnloven, men jeg har kommet til at det er riktig. Mange sier at det ikke spiller noen rolle, fordi vi uansett er forpliktet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Men Grunnloven bør inneholde de rettighetene og de forpliktelsene vi mener er riktige og nødvendige. Den må være en fullverdig konstitusjon, også i en situasjon der for eksempel det europeiske domstolssystemet bryter sammen, som følge av konflikter og krig. Da må Grunnloven fremdeles stå der. Men det vi skal ta inn, bør i størst mulig grad være forpliktende rettigheter. Ting vi virkelig er enige om skal gjelde som ufravikelige rammer, kjøreregler og begrensninger for det norske demokratiet.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.31
Lørdag 21. september 2019
• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble...
Fredag 20. september 2019
• Den siste uka har det stormet rundt Venstre-politiker Abid Raja, etter at han anklaget Fremskrittsparti-leder Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering for «brun skremselspropaganda». Bakgrunnen for Rajas utblåsing var Siv Jensens kronikk...
Torsdag 19. september 2019
• Er det nå over for den lengst­sittende statsministeren i Israels historie, Benjamin Netanyahu? Det får vi antakeligvis ikke vite på en god stund. De jevne resultatene etter nyvalget på tirsdag viser at den politiske situasjonen i Israel er...
Onsdag 18. september 2019
• Lørdag for halvannen uke siden sto en gruppe foreldre viftende med flagget til Ukrainas marine på Boryspil lufthavn utenfor Kiev for å ta imot sine sønner. De hadde vært i fangenskap siden i fjor da Russland tok tre ukrainske fartøy i...
Tirsdag 17. september 2019
• Fra noen brøt seg inn og endevendte huset til 74 år gamle Sigrid Nørstebø utenfor Rødberg i Numedal, tok det tre dager før politiet kom og gjorde undersøkelser. I mellomtida ba de henne ikke røre steinen som var kastet inn gjennom vinduet...
Mandag 16. september 2019
• I går gjenga Aftenposten for tredje gang i år resultatene fra en rapport om populisme utarbeidet av den svenske, markedsøkonomiske tenketanken Timbro. Rapporten har samlet data om oppslutningen til «autoritære populistpartier» i Europa, og...
Lørdag 14. september 2019
• Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gikk tilbake. Alle andre partier gikk fram. Det er resultatet av årets lokalvalg, som ble gjennomført mandag. Det fins en rekke lokale forklaringer på stemme­givning i hver enkelt kommune, men...
Fredag 13. september 2019
• Dagens store utfordring for norske mediehus er å finne ut hvordan de skal finansiere journalistikken i en tid der løssalget faller, annonseinntektene synker og mange lesere skifter ut avisa med mobilen. En rekke modeller testes ut, men få...
Torsdag 12. september 2019
• Hovedstadens barnehager er langt mer segregert enn det området de ligger i skulle tilsi. Som vi viste i en artikkel i gårsdagens avis går det et skille mellom kommunale og private barnehager. Om lag seks av ti Oslo-barnehager er private,...
Onsdag 11. september 2019
• Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) gjorde i går et kjempevalg. I Bergen fikk partiet 16,9 prosent av stemmene, i Oslo 5,9 prosent, i Stavanger 9,3 og i Drammen fikk lista Nei til bomring 7,7 prosent. Når vi ser nærmere på hvor i...