Fredag 25. april 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Vær forsiktige med denne!
VARSOM: Stortinget bør være svært varsomme med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet.

Kronikk

Stortinget skal nå ta stilling til de omfattende forslagene om endringer i Grunnloven, basert på utredningen fra Menneskerettsutvalget. Men diskusjonen har skygget for det som er Grunnlovens viktigste funksjon: å organisere de høyeste statsorganer i Norge og regulere forholdet mellom dem.

Bestemmelsene om individrettigheter i 1814-grunnloven var preget av erfaringene fra eneveldet. Individrettighetene skulle sikre mot en tilstand som man ikke ville vende tilbake til. Med nåtidens øyne kan flere av dem fortjene en modernisering. De forslagene som foreligger, betyr en omfattende katalog av rettigheter som vil gripe inn i Stortingets lovgivende myndighet på en helt annen måte enn de eksisterende bestemmelsene gjør.

Forslagene er uttrykk for verdier som for det meste har bred oppslutning. Men når de nedfelles i kortfattede grunnlovbestemmelser i pakt med vår grunnlovtradisjon, kan det ofte bli usikkert hva de betyr i konkrete sammenhenger. Forslagene er fremmet uten noen analyse av konsekvensene for lovgivningen. Erfaringene med menneskerettsloven viser at vi her kan få overraskelser.

På strafferettens område er vi i gang med en generell reform der straff for over­tredelse av forvaltningslovgivningen kan bli erstattet med overtredelsesgebyr som forvaltningen fastsetter i første hånd, men som domstolene kan overprøve. Slike overtredelsesgebyrer har hittil ikke vært regnet som straff når det gjelder kravet i Grunnlovens paragraf 96 om at straff bare kan ilegges ved dom. Men vil det fortsatt gjelde om paragraf 96 får et tillegg for å hindre dobbelt strafforfølging, i tråd med forbudet mot dobbeltstraff etter den europeiske menneskerettskonvensjon? Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vil nemlig slike over tredelses­gebyrer bli ansett som straff. Derfor blir det fare for at grunnlovstillegget kan slå beina under reformen om å erstatte straff med forvaltningssanksjoner.

Ved alvorlig kriminalitet som kan gi et betydelig utbytte, har straffeloven i over ti år gitt adgang til utvidet inndragning av hele lovovertrederens formue, hvis ikke overtrederen beviser at formuesgodene er ervervet lovlig. Denne ordningen med omvendt bevisbyrde har blant annet vært aktuell i store narkotikasaker. Men forslaget til paragraf 96 fjerde ledd vil reise tvil om den kan opprettholdes.

Uskyldspresumpsjonen etter EMK er en sentral garanti for at ingen skal bli dømt for en handling som han eller hun ikke har gjort. I praksis har regelen fått en stor slagvidde og brukes blant annet til å avgjøre om en siktet har plikt til å forklare seg. Blir regelen tatt inn i Grunnloven (forslaget paragraf 96 annet ledd), inviterer det til å gjøre straffeprosessuelle spørsmål til konstitusjonelle problemer, slik det er i amerikansk rett, i stedet for å løse dem etter en straffeprosesslov som kan gjøres klarere og mer presis.

Noen eksempler fra andre områder: Alle vil være enige om at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (forslaget til paragraf 98). Men Stortingets politiske prioriteringer innebærer typisk å gjøre forskjell på forskjellige situasjoner, og hvem skal avgjøre om en forskjells­behandling er «usaklig eller uforholdsmessig»? Omfatter retten til å «praktisere sin religion» (forslaget til paragraf 99) alle slags religiøse praksiser, og blir diskusjonen om omskjæring med dette et spørsmål om forståelsen av Grunnloven? Vil statens plikt til å sikre retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp (forslaget paragraf 111) kunne gi en minste sosial stønad og rett til medisinsk behandling uten hensyn til kostnadene?

Fordi mange av rettighetene er så generelle og omfattende, åpner det fremsatte forslaget til paragraf 115 for at lovgivningen kan gjøre begrensninger i dem. En slik begrensning må være «forholdsmessig og nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser» (eller andres menneskerettigheter). Hva som er «forholdsmessig», «nødvendig» og «tungtveiende» for å ivareta allmenne interesser, blir ikke opp til Stortinget, men kan prøves av domstolene. Noen rettigheter er etter forslaget helt absolutte, som på strafferettens område (paragraf 96) og ved eiendomsvernet mot ekspropriasjon (paragraf 105). Man kan spørre seg hva det vil bety for lovreglene om ekspropriasjonserstatning og innløsning av festetomter.

I tråd med sikker statsrettslig praksis blir det opp til domstolene å prøve om en lovbestemmelse strider mot de nye rettighetene i Grunnloven (forslaget paragraf 114). De fleste av dem er ganske skjønnsmessig utformet. Da blir det ikke Stortingets lovgivning, men til syvende og sist Høyesterett som avgjør hvor omfattende rettigheten er. At det betyr en maktforskyvning fra folkevalgte til jurister, er åpenbart.

Det har vært hevdet at dette er nødvendig for å sikre grunnleggende individ­rettigheter. Snakker vi her om kjernen i rettighetene, ser jeg et slikt synspunkt som uttrykk for en dyp mistillit til vårt folkevalgte system og Stortinget.

I rettighetenes randsone kan det lettere være delte meninger om hvor langt de bør gå. Høyesterett har de siste årene gått lenger i å sette Stortingets syn til side enn før. Tilhengere av grunnlovfesting viser da til at Grunnloven kan endres. Men å fastslå rettigheter og plikter for borgerne er en oppgave for den alminnelige lovgivning. Så raskt som utviklingen skjer i vår tid, kan mye ugagn være gjort om man må vente til over neste stortingsvalg med å få en ny regel på plass. Det er heller ikke sikkert at en endring for å utvide Stortingets frihet som et flertall står bak, kan mønstre det to tredels flertall som trengs for å endre Grunnloven. Kravet om to tredels flertall har gode grunner når det gjelder å avskaffe et prinsipp, men ikke nødvendigvis for å avgrense det.

Stortinget bør derfor vise varsomhet med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet. Det største som Grunnloven ga i 1814, var institueringen av Stortinget som et folkevalgt organ til å gi lover. Det vil være tragisk om det viktigste resultatet av 200-årsfeiringen blir en markert begrensning av Stortingets lovgivende myndighet.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.33
Mandag 30. mars 2020
• Diskusjonen om hvor godt vi i Norge var rustet til å møte den pågående koronapandemien er i gang. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tok i VG før helga til orde for en gjennomgang av norsk beredskap, blant annet innenfor tilgang på medisiner...
Lørdag 28. mars 2020
• For få uker siden kunne ingen forutse den dramatiske situasjonen Norge og verden nå befinner seg i: Helsetjenester i land etter land overbelastes av syke pasienter, samfunn stenges ned til et minimum, børsene faller og folk mister jobbene...
Fredag 27. mars 2020
• Norge mangler smittevernutstyr og legemidler for å bekjempe koronaviruset. VG meldte i går at kommunene trenger 1,8 millioner munnbind og 5,2 millioner hansker. Vårt Land skriver denne uka at situasjonen er en helt annen i Finland. Der...
Torsdag 26. mars 2020
• Finanstilsynet har i et brev bedt Finansdepartementet kreve at banker og forsikringsselskaper stanser utbetaling av utbytte for 2019. Tilsynet viser til uroa i finansmarkedene og de dårlige økonomiske utsiktene i kjølvannet av koronakrisa,...
Onsdag 25. mars 2020
• Norge mangler ikke risikoanalyser, og i de fleste av disse er en pandemisk influensa blant de mest sannsynlige krisescenarioene. I 2019-rapporten «Analyser av krisescenarioer» skisserer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et...
Tirsdag 24. mars 2020
• «Det er krevende tider. Den største utfordringen er tilgang på arbeidskraft». Det er nok mange norske bedrifter som er misunnelige på denne situasjonsbeskrivelsen fra bondesamvirket Gartnerhallen. Mens noen teller på knappene og sender ut...
Mandag 23. mars 2020
• Stortingets koronakomité, der alle partiene er representert, kom lørdag til enighet om en lov som gjør det mulig å styre landet effektivt i en krisetid. Uventede hendelser som krever umiddelbare tiltak, kan oppstå. Det kan for eksempel...
Lørdag 21. mars 2020
• I 2018 solgte staten seg helt ut av SAS. Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gjorde det klart at staten ikke hadde andre interesser i SAS enn å ta ut utbytte om forretningen gikk godt. I dag ligger Isaksen hjemme med...
Fredag 20. mars 2020
• Søndag la regjeringen fram et forslag til ny lov for å håndtere koronakrisa, en såkalt krisefullmaktslov. Regjeringen ønsker å sette i verk tiltak den mener er nødvendige for å håndtere situasjonen, uten å måtte gå omveien om Stortinget.
Torsdag 19. mars 2020
• Forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Universitetssykehuset i Oslo presenterte tirsdag på NRK Debatten et scenario for utviklingen og dødeligheten av koronaepidemien som avviker sterkt fra Folkehelseinstituttets (FHI) prognoser. I programmet...