Fredag 25. april 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Vær forsiktige med denne!
VARSOM: Stortinget bør være svært varsomme med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet.

Kronikk

Stortinget skal nå ta stilling til de omfattende forslagene om endringer i Grunnloven, basert på utredningen fra Menneskerettsutvalget. Men diskusjonen har skygget for det som er Grunnlovens viktigste funksjon: å organisere de høyeste statsorganer i Norge og regulere forholdet mellom dem.

Bestemmelsene om individrettigheter i 1814-grunnloven var preget av erfaringene fra eneveldet. Individrettighetene skulle sikre mot en tilstand som man ikke ville vende tilbake til. Med nåtidens øyne kan flere av dem fortjene en modernisering. De forslagene som foreligger, betyr en omfattende katalog av rettigheter som vil gripe inn i Stortingets lovgivende myndighet på en helt annen måte enn de eksisterende bestemmelsene gjør.

Forslagene er uttrykk for verdier som for det meste har bred oppslutning. Men når de nedfelles i kortfattede grunnlovbestemmelser i pakt med vår grunnlovtradisjon, kan det ofte bli usikkert hva de betyr i konkrete sammenhenger. Forslagene er fremmet uten noen analyse av konsekvensene for lovgivningen. Erfaringene med menneskerettsloven viser at vi her kan få overraskelser.

På strafferettens område er vi i gang med en generell reform der straff for over­tredelse av forvaltningslovgivningen kan bli erstattet med overtredelsesgebyr som forvaltningen fastsetter i første hånd, men som domstolene kan overprøve. Slike overtredelsesgebyrer har hittil ikke vært regnet som straff når det gjelder kravet i Grunnlovens paragraf 96 om at straff bare kan ilegges ved dom. Men vil det fortsatt gjelde om paragraf 96 får et tillegg for å hindre dobbelt strafforfølging, i tråd med forbudet mot dobbeltstraff etter den europeiske menneskerettskonvensjon? Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vil nemlig slike over tredelses­gebyrer bli ansett som straff. Derfor blir det fare for at grunnlovstillegget kan slå beina under reformen om å erstatte straff med forvaltningssanksjoner.

Ved alvorlig kriminalitet som kan gi et betydelig utbytte, har straffeloven i over ti år gitt adgang til utvidet inndragning av hele lovovertrederens formue, hvis ikke overtrederen beviser at formuesgodene er ervervet lovlig. Denne ordningen med omvendt bevisbyrde har blant annet vært aktuell i store narkotikasaker. Men forslaget til paragraf 96 fjerde ledd vil reise tvil om den kan opprettholdes.

Uskyldspresumpsjonen etter EMK er en sentral garanti for at ingen skal bli dømt for en handling som han eller hun ikke har gjort. I praksis har regelen fått en stor slagvidde og brukes blant annet til å avgjøre om en siktet har plikt til å forklare seg. Blir regelen tatt inn i Grunnloven (forslaget paragraf 96 annet ledd), inviterer det til å gjøre straffeprosessuelle spørsmål til konstitusjonelle problemer, slik det er i amerikansk rett, i stedet for å løse dem etter en straffeprosesslov som kan gjøres klarere og mer presis.

Noen eksempler fra andre områder: Alle vil være enige om at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (forslaget til paragraf 98). Men Stortingets politiske prioriteringer innebærer typisk å gjøre forskjell på forskjellige situasjoner, og hvem skal avgjøre om en forskjells­behandling er «usaklig eller uforholdsmessig»? Omfatter retten til å «praktisere sin religion» (forslaget til paragraf 99) alle slags religiøse praksiser, og blir diskusjonen om omskjæring med dette et spørsmål om forståelsen av Grunnloven? Vil statens plikt til å sikre retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp (forslaget paragraf 111) kunne gi en minste sosial stønad og rett til medisinsk behandling uten hensyn til kostnadene?

Fordi mange av rettighetene er så generelle og omfattende, åpner det fremsatte forslaget til paragraf 115 for at lovgivningen kan gjøre begrensninger i dem. En slik begrensning må være «forholdsmessig og nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser» (eller andres menneskerettigheter). Hva som er «forholdsmessig», «nødvendig» og «tungtveiende» for å ivareta allmenne interesser, blir ikke opp til Stortinget, men kan prøves av domstolene. Noen rettigheter er etter forslaget helt absolutte, som på strafferettens område (paragraf 96) og ved eiendomsvernet mot ekspropriasjon (paragraf 105). Man kan spørre seg hva det vil bety for lovreglene om ekspropriasjonserstatning og innløsning av festetomter.

I tråd med sikker statsrettslig praksis blir det opp til domstolene å prøve om en lovbestemmelse strider mot de nye rettighetene i Grunnloven (forslaget paragraf 114). De fleste av dem er ganske skjønnsmessig utformet. Da blir det ikke Stortingets lovgivning, men til syvende og sist Høyesterett som avgjør hvor omfattende rettigheten er. At det betyr en maktforskyvning fra folkevalgte til jurister, er åpenbart.

Det har vært hevdet at dette er nødvendig for å sikre grunnleggende individ­rettigheter. Snakker vi her om kjernen i rettighetene, ser jeg et slikt synspunkt som uttrykk for en dyp mistillit til vårt folkevalgte system og Stortinget.

I rettighetenes randsone kan det lettere være delte meninger om hvor langt de bør gå. Høyesterett har de siste årene gått lenger i å sette Stortingets syn til side enn før. Tilhengere av grunnlovfesting viser da til at Grunnloven kan endres. Men å fastslå rettigheter og plikter for borgerne er en oppgave for den alminnelige lovgivning. Så raskt som utviklingen skjer i vår tid, kan mye ugagn være gjort om man må vente til over neste stortingsvalg med å få en ny regel på plass. Det er heller ikke sikkert at en endring for å utvide Stortingets frihet som et flertall står bak, kan mønstre det to tredels flertall som trengs for å endre Grunnloven. Kravet om to tredels flertall har gode grunner når det gjelder å avskaffe et prinsipp, men ikke nødvendigvis for å avgrense det.

Stortinget bør derfor vise varsomhet med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet. Det største som Grunnloven ga i 1814, var institueringen av Stortinget som et folkevalgt organ til å gi lover. Det vil være tragisk om det viktigste resultatet av 200-årsfeiringen blir en markert begrensning av Stortingets lovgivende myndighet.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.33
Lørdag 20. juli 2019
• Det er mye LO og NHO strides om, men en ting er de enige om: Det som faktisk er av vedtatt lovverk og inngåtte avtaler skal man følge. Derfor er det like deprimerende hvert år når LOs sommerpatrulje leverer rapport etter å ha besøkt...
Fredag 19. juli 2019
• Som Klassekampen omtaler i dagens avis offentliggjorde USA på onsdag at Tyrkia nå kastes ut av F-35-samarbeidet. Tyrkia skulle kjøpe inn over 100 amerikanskproduserte F-35-kampfly. Årsaken til utkastelsen er at tyrkerne står ved sitt...
Torsdag 18. juli 2019
• Historiefortelling har vært en viktig del av kulturen vår i alle tider, fra fortellinger rundt bålet til kinoenes blockbustere og fråtsing i strømmetjenestenes serier. Historier hjelper oss å huske fortida, forstå samtida og leve oss inn i...
Onsdag 17. juli 2019
• En klassisk myte om moderne kapitalistiske samfunn er at så lenge man er villig til å jobbe, vil man ha et bra liv. De som virkelig blir fattige er de som faller utenfor, som arbeidsløse og rusmisbrukere. I flere tiår etter andre...
Tirsdag 16. juli 2019
• «Natt og dag, vinter og sommer er den over meg – denne dragende hjemve etter havet», skrev Henrik Ibsen i «Fruen fra havet». Vi er mange som lengter etter havet, kanskje først og fremst nå om sommeren. Men det er ikke alltid like lett å få...
Mandag 15. juli 2019
• «Beware of what you’re walking into, because nothing good happens in the Strait of Hormuz». Advarselen kommer fra den pensjonerte amerikanske viseadmiralen Michael Franke til nyhetssida Vox. Han viser til at USA nå samler en koalisjon av...
Lørdag 13. juli 2019
• «Ikke en kvinne mindre!» Klassekampen skriver i dag om framveksten av en feministbevegelse på tvers av landegrenser og kontinenter med feminister fra Argentina, Spania og Polen som pådrivere. Bevegelsen protesterer mot kvinnedrap,...
Fredag 12. juli 2019
• Norge bærer også medansvar for situasjonen for migranter og flyktninger i Libya. Som Klassekampen skriver om i dagens avis, er Norges den femte største bilaterale giveren til EUs migrasjonsfond i Afrika, EUTF. De siste par årene har Norge...
Torsdag 11. juli 2019
• Det er to måneder til høstens lokalvalg, og flere av de store partiene begynner å få det travelt med å stable en solid valgkamp på beina. Det gjelder spesielt for Ap, Høyre og Frp, der sistnevnte ble målt til rekordlave 7,5 prosent hos TV...
Onsdag 10. juli 2019
• Det rødgrønne byrådet i Oslo har satt som mål å «styrke heltidskulturen i Oslo kommune og tilby flest mulig hele og faste stillinger». Målet rimer svært dårlig med en pågående rettslig konflikt, der ­kommunen vil nekte en kvinnelig...