Fredag 25. april 2014
"Eidsvold 1814" av Oscar Wergeland
Vær forsiktige med denne!
VARSOM: Stortinget bør være svært varsomme med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet.

Kronikk

Stortinget skal nå ta stilling til de omfattende forslagene om endringer i Grunnloven, basert på utredningen fra Menneskerettsutvalget. Men diskusjonen har skygget for det som er Grunnlovens viktigste funksjon: å organisere de høyeste statsorganer i Norge og regulere forholdet mellom dem.

Bestemmelsene om individrettigheter i 1814-grunnloven var preget av erfaringene fra eneveldet. Individrettighetene skulle sikre mot en tilstand som man ikke ville vende tilbake til. Med nåtidens øyne kan flere av dem fortjene en modernisering. De forslagene som foreligger, betyr en omfattende katalog av rettigheter som vil gripe inn i Stortingets lovgivende myndighet på en helt annen måte enn de eksisterende bestemmelsene gjør.

Forslagene er uttrykk for verdier som for det meste har bred oppslutning. Men når de nedfelles i kortfattede grunnlovbestemmelser i pakt med vår grunnlovtradisjon, kan det ofte bli usikkert hva de betyr i konkrete sammenhenger. Forslagene er fremmet uten noen analyse av konsekvensene for lovgivningen. Erfaringene med menneskerettsloven viser at vi her kan få overraskelser.

På strafferettens område er vi i gang med en generell reform der straff for over­tredelse av forvaltningslovgivningen kan bli erstattet med overtredelsesgebyr som forvaltningen fastsetter i første hånd, men som domstolene kan overprøve. Slike overtredelsesgebyrer har hittil ikke vært regnet som straff når det gjelder kravet i Grunnlovens paragraf 96 om at straff bare kan ilegges ved dom. Men vil det fortsatt gjelde om paragraf 96 får et tillegg for å hindre dobbelt strafforfølging, i tråd med forbudet mot dobbeltstraff etter den europeiske menneskerettskonvensjon? Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vil nemlig slike over tredelses­gebyrer bli ansett som straff. Derfor blir det fare for at grunnlovstillegget kan slå beina under reformen om å erstatte straff med forvaltningssanksjoner.

Ved alvorlig kriminalitet som kan gi et betydelig utbytte, har straffeloven i over ti år gitt adgang til utvidet inndragning av hele lovovertrederens formue, hvis ikke overtrederen beviser at formuesgodene er ervervet lovlig. Denne ordningen med omvendt bevisbyrde har blant annet vært aktuell i store narkotikasaker. Men forslaget til paragraf 96 fjerde ledd vil reise tvil om den kan opprettholdes.

Uskyldspresumpsjonen etter EMK er en sentral garanti for at ingen skal bli dømt for en handling som han eller hun ikke har gjort. I praksis har regelen fått en stor slagvidde og brukes blant annet til å avgjøre om en siktet har plikt til å forklare seg. Blir regelen tatt inn i Grunnloven (forslaget paragraf 96 annet ledd), inviterer det til å gjøre straffeprosessuelle spørsmål til konstitusjonelle problemer, slik det er i amerikansk rett, i stedet for å løse dem etter en straffeprosesslov som kan gjøres klarere og mer presis.

Noen eksempler fra andre områder: Alle vil være enige om at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (forslaget til paragraf 98). Men Stortingets politiske prioriteringer innebærer typisk å gjøre forskjell på forskjellige situasjoner, og hvem skal avgjøre om en forskjells­behandling er «usaklig eller uforholdsmessig»? Omfatter retten til å «praktisere sin religion» (forslaget til paragraf 99) alle slags religiøse praksiser, og blir diskusjonen om omskjæring med dette et spørsmål om forståelsen av Grunnloven? Vil statens plikt til å sikre retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp (forslaget paragraf 111) kunne gi en minste sosial stønad og rett til medisinsk behandling uten hensyn til kostnadene?

Fordi mange av rettighetene er så generelle og omfattende, åpner det fremsatte forslaget til paragraf 115 for at lovgivningen kan gjøre begrensninger i dem. En slik begrensning må være «forholdsmessig og nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser» (eller andres menneskerettigheter). Hva som er «forholdsmessig», «nødvendig» og «tungtveiende» for å ivareta allmenne interesser, blir ikke opp til Stortinget, men kan prøves av domstolene. Noen rettigheter er etter forslaget helt absolutte, som på strafferettens område (paragraf 96) og ved eiendomsvernet mot ekspropriasjon (paragraf 105). Man kan spørre seg hva det vil bety for lovreglene om ekspropriasjonserstatning og innløsning av festetomter.

I tråd med sikker statsrettslig praksis blir det opp til domstolene å prøve om en lovbestemmelse strider mot de nye rettighetene i Grunnloven (forslaget paragraf 114). De fleste av dem er ganske skjønnsmessig utformet. Da blir det ikke Stortingets lovgivning, men til syvende og sist Høyesterett som avgjør hvor omfattende rettigheten er. At det betyr en maktforskyvning fra folkevalgte til jurister, er åpenbart.

Det har vært hevdet at dette er nødvendig for å sikre grunnleggende individ­rettigheter. Snakker vi her om kjernen i rettighetene, ser jeg et slikt synspunkt som uttrykk for en dyp mistillit til vårt folkevalgte system og Stortinget.

I rettighetenes randsone kan det lettere være delte meninger om hvor langt de bør gå. Høyesterett har de siste årene gått lenger i å sette Stortingets syn til side enn før. Tilhengere av grunnlovfesting viser da til at Grunnloven kan endres. Men å fastslå rettigheter og plikter for borgerne er en oppgave for den alminnelige lovgivning. Så raskt som utviklingen skjer i vår tid, kan mye ugagn være gjort om man må vente til over neste stortingsvalg med å få en ny regel på plass. Det er heller ikke sikkert at en endring for å utvide Stortingets frihet som et flertall står bak, kan mønstre det to tredels flertall som trengs for å endre Grunnloven. Kravet om to tredels flertall har gode grunner når det gjelder å avskaffe et prinsipp, men ikke nødvendigvis for å avgrense det.

Stortinget bør derfor vise varsomhet med å vedta de grunnlovforslagene som nå ligger på bordet. Det største som Grunnloven ga i 1814, var institueringen av Stortinget som et folkevalgt organ til å gi lover. Det vil være tragisk om det viktigste resultatet av 200-årsfeiringen blir en markert begrensning av Stortingets lovgivende myndighet.

Artikkelen er oppdatert: 13. mai 2014 kl. 13.33
Fredag 18. januar 2019
• I perioden 1991 til 2018 gikk andelen innvandrere i den voksne befolkningen i Norge opp fra fem til 18 prosent. Nå har forskere ved Frisch-senteret på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet undersøkt hvordan innvandringen har påvirket...
Torsdag 17. januar 2019
• SVs svenske søsterparti Vänsterpartiet vil fredag stemme avholdende og dermed gi parlamentarisk grunnlag for en ny regjering utgått av Socialdemokraterna og Miljöpartiet med Stefan Löfven som statsminister. Den nye regjeringen går svært...
Onsdag 16. januar 2019
• Både Sverige og Norge er i ferd med å få nye regjeringer. I Sverige består regjeringsunderlaget av partier som tradisjonelt har stått langt fra hverandre. I Norge er det ikke et samarbeid over blokk­grensene, men partiene som har...
Tirsdag 15. januar 2019
• Det er flere år siden vi i Klassekampen for første gang fikk høre at folk i norske helse- og omsorgs­institusjoner var organisert som selvstendig næringsdrivende. Vi har siden skrevet flere saker om de nye organisasjonsformene, hvor ganske...
Mandag 14. januar 2019
• I går kveld var det ugjenkallelig slutt. Klokka ni ble de siste gjestene husjet ut av Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo. Museet har holdt åpent i 138 år, men føyer seg nå inn i rekken av norske praktbygg som er blitt tømt og forlatt...
Lørdag 12. januar 2019
• Senterpartiet går forbi Fremskrittspartiet og blir Norges tredje største parti på både TV 2s og Klassekampens parti­barometre. Det viser at velgerne slutter opp om partiet alle snakker om for tida, selv om partileder Trygve Slagsvold Vedum...
Fredag 11. januar 2019
• Det er i ferd med å oppstå et flertall i det britiske parlamentet som styrer mot at Storbritannia forblir i EU til tross for det klare folkeavstemningsresultatet. To ganger i løpet av den siste uka har statsminister Theresa May tapt...
Torsdag 10. januar 2019
• Står den norske staten på randen av økonomisk kollaps? Det kan man lett få inntrykk av dersom man lytter på radio eller leser aviser. I sin nyttårstale oppfordret statsministeren nordmenn til å få flere barn for å redde velferdsstaten.
Onsdag 9. januar 2019
• VGs Anders Giæver fortsatte i går avisas kampanje for å diskreditere Klassekampens saker om norske eliter. Utgangspunktet for kommentaren er vårt intervju med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i romjula, hvor vi omtaler ham som anføreren for...
Tirsdag 8. januar 2019
• Samtidig som 200 ansatte i Folkehelseinstituttet har mistet jobben siden 2015, har antall ledere økt fra 71 til 84. Det kom fram i Dagsavisens sak fra forrige uke om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som også...