Tirsdag 15. april 2014
BEKLAGER: Martin Kolberg anklager Høyre for å videreføre tradisjonene fra den autoritære embetsmannsstaten. Det er duket for kamp om modernisering av Grunnloven.
Martin Kolberg (Ap) frykter at vi får en ny grunnlov som de færreste vil forstå og bare eliten vil ha bruk for:
– Dette er en klassekamp
Martin Kolberg (Ap) frykter at hele den omfattende moderniseringen av Grunnloven skal smuldre bort som følge av høyresidas motstand.

GRUNNLOVEN

Det er travle dager for lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Før 17. mai skal våre folkevalgte på Stortinget ta stilling til den største reformen av Grunnloven siden den ble vedtatt i 1814. Allerede om tre uker, tirsdag 6. mai, står det første slaget. Da skal spørsmålet om en språklig fornyelse behandles. Men mye tyder på at den gamle språkformen blir stående uforandret.

Høyre, Venstre og KrF har varslet sin skepsis, noe som vil være tilstrekkelig for å legge hele forslaget dødt. Alle endringer av Grunnloven krever nemlig to tredelers flertall. Det samme gjelder forslagene om å oppdatere Grunnloven med en rekke sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter, som kan bli nedstemt i Stortinget.

En fallitterklæring, mener arbeiderpartiveteranen, som nå ber Stortinget om å «ta seg sammen» i innspurten til grunnlovsjubileet.

– Jeg vil si at dette er en form for klassekamp og et av de viktigste demokratiske spørsmål i vår tid. Det handler om Grunnloven, som definerer grunnlaget for samfunnet og den statsformen vi har i dag. Grunnloven er så viktig at det burde være en selvfølge at den også er tilgjengelig og forståelig for folk flest. En moderne grunnlov bør også reflektere sentrale verdier i det norske velferdssamfunnet, sier Kolberg.

Fakta

Grunnloven:

• I anledning 200-årsjubileet for Grunnloven har Stortinget forberedt en omfattende modernisering og revisjon av både innhold og språk.

• Flere nye sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettigheter er foreslått, som retten til utdanning, kulturell identitet og deltakelse, tilfredsstillende levestandard og helse og et sunt miljø.

• Tre nye forslag til språkform ligger på bordet: Et moderne bokmål og nynorsk, og «gjeldende grunnlovsspråk».

• En ny paragraf 115 er omstridt. Denne åpner for at Stortinget i gitte tilfeller kan vedta lover som begrenser rekkevidden av Grunnloven.

• Endring av Grunnloven krever to tredelers flertall på Stortinget, som skal stemme over forslagene 6. og 13. mai.

Kilder: stortinget.no/NTB

Vanskelig å forstå

Kolberg hevder den realpolitiske betydningen av de språklige endringene i Grunnloven er grovt undervurdert i den offentlige debatten.

– Men er den så vanskelig å forstå, selv om språkformen er gammeldags?

– Ja. Grunnloven ble skrevet på det språket som var tilgjengelig på den tida, en fornorsket utgave av det danske embetsmannsspråket. Men selv om dette var en forholdsvis radikal og folkelig språkform på denne tida, er det vanskelig tilgjengelig for de fleste av oss som lever 200 år seinere.

– Har du selv problemer med å forstå hva som står i Grunnloven?

– Ja, hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg ikke klart å forstå hva som menes med en rekke av disse paragrafene. Man må huske at både ordbruk og samfunnsforståelse var helt annerledes enn i dag. Det er også bakgrunnen for at Stortinget over flere år har forberedt en modernisering, som etter planen skulle vedtas i jubileumsåret som vi nå er inne i. Men det ser det altså ikke ut til at vi får, fordi noen av de andre partiene har en helt annen tilnærming til Grunnloven som rettskilde, sier Kolberg.

Tirsdag 13. mai, mens hele landet forbereder seg på en storstilt feiring av 200-årsjubileet 17. mai, er det duket for kampvotering om menneskerettighetene.

Martin Kolberg frykter at denne dagen vil gå inn i historiebøkene som en politisk fadese, hvor mange års arbeid fram mot en omfattende grunnlovsreform munner ut i nær sagt ingenting.

– Vi mener en ny grunnlov, i tillegg til å være et levende rettsdokument, må speile det samfunnet vi har i dag og som vi ønsker å bevare for kommende generasjoner. Den viktigste endringen fra 1814 og fram til i dag, er at Norge har utviklet seg til å bli en moderne velferdsstat. Men dette kan vi ikke lese ut av dagens Grunnlov, sier Martin Kolberg.

– Skaper avstand

Dagens kamp om Grunnloven viser at de politiske skillelinjene som fantes i 1814 er høyst levende også i dag, hevder Kolberg. Særlig angriper han Høyre for å videreføre en autoritær tankegang med røtter tilbake til embetsmannsstaten. Han viser blant annet til uttalelser fra nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Michael Tetzschner (H). Til Dagsnytt 18 uttalte Tetzschner så seint som 19. mars at Grunnloven «ikke er en bruksanvisning for Hvermannsen», men primært ment som et retningsgivende dokument for lovgiverne på Stortinget og for den utøvende myndighet i departementene.

– Jeg må si det er overraskende at et parti som Høyre, som ellers forsøker å framstå som moderne, inntar et ståsted med klare paralleller til embetsmannsstaten, hvor det var om å gjøre å skape mest mulig avstand mellom den utøvende myndighet og folket, sier Kolberg.

– Høyre legger også til grunn at Grunnloven er et kulturhistorisk dokument med en iboende verdighet som må bevares for enhver pris. Det er et perspektiv som jeg stiller meg helt uforstående til. For hva er det som er så verdig ved at store deler av befolkningen ikke forstår hva som står i vår egen grunnlov?

– Jeg beklager

Da Eidsvollsforsamlingen stemte over Grunnloven i 1814, tok den med ytringsfrihet og andre grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Men i nyere tid har en rekke andre menneskerettigheter blitt internasjonalt anerkjent i konvensjoner og avtaler. Disse er i dag forankret i blant annet Menneskerettsloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og de blir ofte omtalt som økonomiske, kulturelle og sosiale. Eksempler på slike sekundære rettigheter er retten til utdanning, kulturell identitet og til lønnet arbeid. Alle disse er med i forslaget som Stortinget skal ta stilling til.

Forslaget om nye menneskerettigheter bygger på Lønning-utvalgets arbeid fra 2011, ledet av tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H). Utvalget mente det var viktig ut fra et demokratisk perspektiv å samle de mest sentrale menneskerettighetene Norge allerede har forpliktet seg til på ett sted. Hvis de var forankret i Grunnloven, ville disse rettighetene også bli bedre sikret mot omskiftelige politiske flertall i Stortinget.

Forslagene til endringer i Grunnloven diskuteres fortsatt internt i partigruppene på Stortinget. Arbeiderpartiet vil stemme for en språklig modernisering, men er ennå ikke ferdig med behandlingen av menneskerettighetene. Kolberg understreker derfor at dette kun er hans egne meninger, ikke partiets. Som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har han til oppgave å forsøke å skape grunnlag for breiest mulig flertallsløsninger. Det ser det nå ut til at kan bli svært vanskelig.

– Nei, det virker ikke som det vil bli enkelt å samle et tilstrekkelig stort flertall. De får i så fall bære det, de som har ansvaret. Og det vil jeg i så fall beklage.

– Jeg beklager, jeg beklager, jeg beklager, gjentar Kolberg.

Han mener valget Stortinget gjør nå i år, kan få stor betydning for kommende generasjoner.

– Dette handler ikke om dagen i dag, men om hvordan menneskerettighetene skal være forankret i et langt perspektiv. Vi lever i en gullalder når det gjelder respekten menneskerettigheter og velferdsstaten. La oss forankre dette i Grunnloven slik at framtidige myndighetsutøvere er forpliktet til å følge den samme hovednormen. Ikke på vegne av Arbeiderpartiet og vår politiske tenkning, men på vegne av det enkelte menneske.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. april 2014 kl. 09.52
Onsdag 20. november 2019
Flere medier går nå gjennom eldre metoo-artikler og korrigerer feil. – Mediedebatten må ikke bli punktumet for metoo-­debatten, advarer redaktør.
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.