Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Onsdag 20. november 2019
• USAs utenriksminister Mike Pompeo har varslet at USA forkaster det såkalte Hansell Memorandum, som er det amerikanske utenriksdepartementet juridiske stadfesting fra 1978 om at de israelske bosettingene i okkupert Palestina bryter med...
Tirsdag 19. november 2019
• Aftonbladet melder at av 38 skytinger med dødelige utfall i Malmös gjengmiljøer, har bare seks blitt oppklart av politiet. Det er en oppklaringsprosent på 16 prosent. I Stockholm og Göteborg ligger den på henholdsvis 20 og 24 prosent. «Det...
Mandag 18. november 2019
• Hva vil vi egentlig med Nav? Skandalen der minst 48 mennesker ble feilaktig dømt for trygdesvindel ble offentlig kjent 28. oktober, og for hver stein Nav nå løfter opp og kikker under, dukker det opp nye saker som får antallet til å stige.
Lørdag 16. november 2019
• Det er knapt fire uker igjen til britene går til urnene, og valgkampen er – tradisjonen tro – fylt av brageløfter. I går lovte Labours Jeremy Corbyn gratis breibånd til alle briter. Det skal skje ved en delvis nasjonalisering av British...
Fredag 15. november 2019
• Tidsskriftet Foreign Policy har kåret Nato-sjef Jens Stoltenberg til «årets diplomat» for hans «eksepsjonelle ledelse i en turbulent tid for Nato». Over en helside i bladet, som er gjengitt i Aftenposten, skriver Foreign Policy at...
Torsdag 14. november 2019
• Det har vist seg svært vanskelig å øke skattene for de inntektsgruppene som skatteutformerne selv tilhører. Når det politiske liv i stadig større grad domineres av høytlønte, skal det svært bevisste politiske grep til for å hindre at...
Onsdag 13. november 2019
• Forandringen Bolivia har gått gjennom siden Evo Morales og hans parti Bevegelsen for sosialisme (MAS) for 13 år siden kom til makta, mangler nærmest sidestykke i historien. Gjennom å renasjonalisere olje- og gassindustrien fikk landet...
Tirsdag 12. november 2019
• Arbeiderpartiet framla i går sitt alternative budsjett, hvor de på flere områder går inn for å snu retningen Erna Solberg har tatt landet i. Blant annet går partiet inn for økt skattlegging av folk med høye inntekter og formuer, tiltak mot...
Mandag 11. november 2019
• Sverige rystes igjen av alvorlig voldskriminalitet. Lørdag kveld ble to ungdommer skutt på en pizzarestaurant sentralt i Malmö, og den ene, en gutt i femtenårsalderen, døde. Tidligere samme dag gikk nok en sprengladning av i en bil i et...
Lørdag 9. november 2019
• Morgenbladet trykket i går en nyhetssak og en kommentarartikkel av avisas kulturredaktør Ane Farsethås, som forsøker å finne en rød tråd mellom høyst ulike saker vi har publisert den siste tida: den svenske skribenten Jesus Alcalás essay...