Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Mandag 30. mars 2020
• Diskusjonen om hvor godt vi i Norge var rustet til å møte den pågående koronapandemien er i gang. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tok i VG før helga til orde for en gjennomgang av norsk beredskap, blant annet innenfor tilgang på medisiner...
Lørdag 28. mars 2020
• For få uker siden kunne ingen forutse den dramatiske situasjonen Norge og verden nå befinner seg i: Helsetjenester i land etter land overbelastes av syke pasienter, samfunn stenges ned til et minimum, børsene faller og folk mister jobbene...
Fredag 27. mars 2020
• Norge mangler smittevernutstyr og legemidler for å bekjempe koronaviruset. VG meldte i går at kommunene trenger 1,8 millioner munnbind og 5,2 millioner hansker. Vårt Land skriver denne uka at situasjonen er en helt annen i Finland. Der...
Torsdag 26. mars 2020
• Finanstilsynet har i et brev bedt Finansdepartementet kreve at banker og forsikringsselskaper stanser utbetaling av utbytte for 2019. Tilsynet viser til uroa i finansmarkedene og de dårlige økonomiske utsiktene i kjølvannet av koronakrisa,...
Onsdag 25. mars 2020
• Norge mangler ikke risikoanalyser, og i de fleste av disse er en pandemisk influensa blant de mest sannsynlige krisescenarioene. I 2019-rapporten «Analyser av krisescenarioer» skisserer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et...
Tirsdag 24. mars 2020
• «Det er krevende tider. Den største utfordringen er tilgang på arbeidskraft». Det er nok mange norske bedrifter som er misunnelige på denne situasjonsbeskrivelsen fra bondesamvirket Gartnerhallen. Mens noen teller på knappene og sender ut...
Mandag 23. mars 2020
• Stortingets koronakomité, der alle partiene er representert, kom lørdag til enighet om en lov som gjør det mulig å styre landet effektivt i en krisetid. Uventede hendelser som krever umiddelbare tiltak, kan oppstå. Det kan for eksempel...
Lørdag 21. mars 2020
• I 2018 solgte staten seg helt ut av SAS. Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gjorde det klart at staten ikke hadde andre interesser i SAS enn å ta ut utbytte om forretningen gikk godt. I dag ligger Isaksen hjemme med...
Fredag 20. mars 2020
• Søndag la regjeringen fram et forslag til ny lov for å håndtere koronakrisa, en såkalt krisefullmaktslov. Regjeringen ønsker å sette i verk tiltak den mener er nødvendige for å håndtere situasjonen, uten å måtte gå omveien om Stortinget.
Torsdag 19. mars 2020
• Forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Universitetssykehuset i Oslo presenterte tirsdag på NRK Debatten et scenario for utviklingen og dødeligheten av koronaepidemien som avviker sterkt fra Folkehelseinstituttets (FHI) prognoser. I programmet...