Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Fredag 19. juli 2019
• Som Klassekampen omtaler i dagens avis offentliggjorde USA på onsdag at Tyrkia nå kastes ut av F-35-samarbeidet. Tyrkia skulle kjøpe inn over 100 amerikanskproduserte F-35-kampfly. Årsaken til utkastelsen er at tyrkerne står ved sitt...
Torsdag 18. juli 2019
• Historiefortelling har vært en viktig del av kulturen vår i alle tider, fra fortellinger rundt bålet til kinoenes blockbustere og fråtsing i strømmetjenestenes serier. Historier hjelper oss å huske fortida, forstå samtida og leve oss inn i...
Onsdag 17. juli 2019
• En klassisk myte om moderne kapitalistiske samfunn er at så lenge man er villig til å jobbe, vil man ha et bra liv. De som virkelig blir fattige er de som faller utenfor, som arbeidsløse og rusmisbrukere. I flere tiår etter andre...
Tirsdag 16. juli 2019
• «Natt og dag, vinter og sommer er den over meg – denne dragende hjemve etter havet», skrev Henrik Ibsen i «Fruen fra havet». Vi er mange som lengter etter havet, kanskje først og fremst nå om sommeren. Men det er ikke alltid like lett å få...
Mandag 15. juli 2019
• «Beware of what you’re walking into, because nothing good happens in the Strait of Hormuz». Advarselen kommer fra den pensjonerte amerikanske viseadmiralen Michael Franke til nyhetssida Vox. Han viser til at USA nå samler en koalisjon av...
Lørdag 13. juli 2019
• «Ikke en kvinne mindre!» Klassekampen skriver i dag om framveksten av en feministbevegelse på tvers av landegrenser og kontinenter med feminister fra Argentina, Spania og Polen som pådrivere. Bevegelsen protesterer mot kvinnedrap,...
Fredag 12. juli 2019
• Norge bærer også medansvar for situasjonen for migranter og flyktninger i Libya. Som Klassekampen skriver om i dagens avis, er Norges den femte største bilaterale giveren til EUs migrasjonsfond i Afrika, EUTF. De siste par årene har Norge...
Torsdag 11. juli 2019
• Det er to måneder til høstens lokalvalg, og flere av de store partiene begynner å få det travelt med å stable en solid valgkamp på beina. Det gjelder spesielt for Ap, Høyre og Frp, der sistnevnte ble målt til rekordlave 7,5 prosent hos TV...
Onsdag 10. juli 2019
• Det rødgrønne byrådet i Oslo har satt som mål å «styrke heltidskulturen i Oslo kommune og tilby flest mulig hele og faste stillinger». Målet rimer svært dårlig med en pågående rettslig konflikt, der ­kommunen vil nekte en kvinnelig...
Tirsdag 9. juli 2019
• Ikke siden 1995 har Kantar TNS målt lavere oppslutning for Frp. I en fersk måling for TV 2 får partiet en oppslutning på 7,5 prosent. Under halvpartene av velgerne som stemte Frp i 2017, ville gjort det samme om det var stortingsvalg nå.