Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Mandag 30. mars 2020
• Diskusjonen om hvor godt vi i Norge var rustet til å møte den pågående koronapandemien er i gang. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tok i VG før helga til orde for en gjennomgang av norsk beredskap, blant annet innenfor tilgang på medisiner...
Lørdag 28. mars 2020
• For få uker siden kunne ingen forutse den dramatiske situasjonen Norge og verden nå befinner seg i: Helsetjenester i land etter land overbelastes av syke pasienter, samfunn stenges ned til et minimum, børsene faller og folk mister jobbene...
Fredag 27. mars 2020
• Norge mangler smittevernutstyr og legemidler for å bekjempe koronaviruset. VG meldte i går at kommunene trenger 1,8 millioner munnbind og 5,2 millioner hansker. Vårt Land skriver denne uka at situasjonen er en helt annen i Finland. Der...
Torsdag 26. mars 2020
• Finanstilsynet har i et brev bedt Finansdepartementet kreve at banker og forsikringsselskaper stanser utbetaling av utbytte for 2019. Tilsynet viser til uroa i finansmarkedene og de dårlige økonomiske utsiktene i kjølvannet av koronakrisa,...
Onsdag 25. mars 2020
• Norge mangler ikke risikoanalyser, og i de fleste av disse er en pandemisk influensa blant de mest sannsynlige krisescenarioene. I 2019-rapporten «Analyser av krisescenarioer» skisserer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et...
Tirsdag 24. mars 2020
• «Det er krevende tider. Den største utfordringen er tilgang på arbeidskraft». Det er nok mange norske bedrifter som er misunnelige på denne situasjonsbeskrivelsen fra bondesamvirket Gartnerhallen. Mens noen teller på knappene og sender ut...
Mandag 23. mars 2020
• Stortingets koronakomité, der alle partiene er representert, kom lørdag til enighet om en lov som gjør det mulig å styre landet effektivt i en krisetid. Uventede hendelser som krever umiddelbare tiltak, kan oppstå. Det kan for eksempel...
Lørdag 21. mars 2020
• I 2018 solgte staten seg helt ut av SAS. Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gjorde det klart at staten ikke hadde andre interesser i SAS enn å ta ut utbytte om forretningen gikk godt. I dag ligger Isaksen hjemme med...
Fredag 20. mars 2020
• Søndag la regjeringen fram et forslag til ny lov for å håndtere koronakrisa, en såkalt krisefullmaktslov. Regjeringen ønsker å sette i verk tiltak den mener er nødvendige for å håndtere situasjonen, uten å måtte gå omveien om Stortinget.
Torsdag 19. mars 2020
• Forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Universitetssykehuset i Oslo presenterte tirsdag på NRK Debatten et scenario for utviklingen og dødeligheten av koronaepidemien som avviker sterkt fra Folkehelseinstituttets (FHI) prognoser. I programmet...