Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Onsdag 21. november 2018
• Kan sykepleiere streike? Det spørsmålet ble presserende i går etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd i konflikten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service og Handel. Sykepleierne hadde allerede streiket i noen uker ved...
Tirsdag 20. november 2018
• I går lanserte Klassekampen i samarbeid med Nationen og Landslaget for lokalaviser en kampanje for å bevare norsk mediemangfold. Til nå har mer enn 80 norske avisredaktører signert et opprop, hvor vi krever at avisa skal fram, også i...
Mandag 19. november 2018
• Klassekampen skriver i dag om vilkårene for fagorganisering i frisørbransjen. Tillitsvalgt Elisabeth Landstad ble sagt opp kort tid etter en konflikt på jobben. Hun mener oppsigelsen var en straff for jobben hun gjorde som tillitsvalgt.
Lørdag 17. november 2018
Astrid Søgnens avgang som direktør for Utdanningsetaten i Oslo kan innvarsle et skolepolitisk regimeskifte. Søgnen har gjennom et par tiår vært den fremste premissleverandør på det utdanningspolitiske feltet.
Lørdag 17. november 2018
• Samtidig som forslaget til brexit-avtale river og sliter i britene, blåser det opp til ny strid om EØS-avtalen i fagbevegelsen her hjemme. I går signerte lederne i Fellesforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund en avtale om...
Fredag 16. november 2018
• «Gratulerer! Theresa May har lyktes med å forene en dypt splittet nasjon. Alle er enige om at avtalen hun har kommet opp med er forferdelig», skriver Martin Wolf i Financial Times. Ambrose Evans-Pritchard i The Telegraph sammenlikner den...
Torsdag 15. november 2018
• Osloskolens ubestridte sjef gjennom 18 år, Astrid Søgnen, går 1. desember over i en ny stilling i kommunen. Dermed har høstens intensiverte strid mellom Oslos utdanningsetat og byråd endt slik den kanskje måtte: Skolebyråd Inga Marte...
Onsdag 14. november 2018
• Under markeringen for avslutningen av første verdenskrig i Paris søndag gikk Frankrikes president Emmanuel Macron til kraftig angrep på nasjonalisme. I talen han holdt for de frammøtte, omtalte han nasjonalisme som et svik og «en...
Tirsdag 13. november 2018
• I går skrev avisa Vårt Land om alkoholservering på styresamlinger i de statlige helseforetakene. På tre styresamlinger i Helse Nord drakk de frammøtte alkohol for nesten 60.000 kroner, viser tall avisa har hentet inn. Det er ikke ny...
Mandag 12. november 2018
• Før helga meldte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at Norge ikke vil inngå nye avtaler om eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia. I en e-post til NTB skrev hun at «[g]runnen for dette tiltaket er en helhetsvurdering av den siste...