Tirsdag 8. april 2014
Stortinget og Grunnloven
I siste sving før oppløpet i den planlagte oppgraderingen av Grunnloven har det oppstått knuffing i feltet mellom de politiske partiene som kan føre til at hele reformen skjærer ut og at bare spredte rester blir vedtatt ved voteringen i mai.

Grunnlovs­revisjon

Det ville være synd. Våren 2014 feirer vi at Norge har verdens nest eldste grunnlov. Men teksten er samtidig foreldet, tungt tilgjengelig og lite dekkende for statsforfatningen. Grunnloven trenger løpende oppgradering dersom den skal kunne fylle sine funksjoner – både som rettslig operativ tekst og som samlende symbol. En god rettighetskatalog vil bidra til det.

Én ting er at enkelte grunnlovsforslag strander på politisk uenighet. Det er en del av demokratiet, og det skal med rette være høy grad av enighet (to tredels flertall) på Stortinget for å endre Grunnloven. Verre er det hvis fornuftige forslag strander på misforståelse.

En slik mulig misforståelse er når noen nå synes å tro at de to foreslåtte §§ 114 og 115 vil føre til økt uklarhet og til at Stortingets stilling svekkes. Det er ikke riktig. Poenget er det motsatte. De to paragrafene vil gi mer klarhet og forutsigbarhet, og kan også bidra til å sikre demokratisk handlingsrom, særlig dersom Stortinget legger fornuftige føringer og forutsetninger i forarbeidene.

I den nye § 114 er det foreslått å skrive inn regelen om domstolenes prøvelsesrett med Stortingets lovgivning. Det er en kodifisering av gjeldende rett. Men når Stortinget som grunnlovs­giver nå skal ta stilling til dette, vil de folkevalgte for første gang i historien ha mulighet til å uttale seg om de nærmere prinsippene og premissene for prøvingen. Derfor bør Stortinget vedta forslaget til ny § 114, og samtidig presisere i forarbeidene hvordan man mener den bør tolkes og praktiseres.

Det viktigste er likevel forslaget til § 115, som vil gi Stortinget en generell adgang til å gjøre unntak fra rettighetene i Grunnloven dersom det er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser.

Et problem med mange av dagens rettigheter i Grunnloven, er at de ikke angir noen unntaksadgang, enda det er klart at de i visse tilfelle kan og må modifiseres. Derfor har domstolene, med Høyesterett i spissen, selv måttet utvikle kriterier, og finne på til dels ganske kronglete og finurlige tolkinger for å komme frem til gode resultater. Verst har dette gått utover § 97 om at «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft», som alle vet må tolkes med visse unntak, men der det i to hundre år har vært uklarhet og uenighet om hva de bør gå ut på. Dette ble senest illustrert sist høst i den viktige Fiskekvotedommen, der Høyesterett i plenum delte seg i ni mot åtte stemmer, ikke bare i resultatet, men også i tolkingen av hva § 97 går ut på. Hvilket handlingsrom Stortinget som lovgiver egentlig har etter denne og andre paragrafer er i dag høyst uklart, for å si det forsiktig.

Forslaget til ny § 115 vil rydde opp i dette, ved å gi en klar og forutsigbar og operativ mal for Stortingets mulighet til å vedta unntak fra de fleste rettighetene.

I oppslag i Klassekampen de siste dagene antyder representantene Michael von Tetzschner (Høyre) og Per Olaf Lundteigen (Sp) at de vurderer å gå imot § 115, og vedta (deler av) rettighetskatalogen uten den. Det vil være uklokt. Å vedta rettighetene uten å klargjøre Stortingets mulighet til å gjøre unntak, vil virkelig være å åpne for økt rettsliggjøring, og for usikkerhet og uklarhet i mange år fremover. Stortingets unntaksadgang etter § 115 er den ene regelen som nesten alle de andre avhenger av. Ryker den, ryker det meste.

Det Stortinget derfor bør gjøre, er å vedta § 115, og presisere i forarbeidene hvordan man mener unntaks­adgangen bør tolkes og praktiseres. I den grad et bredt flertall klarer å enes om felles kriterier, vil dette legge tunge føringer fremover. Mitt forslag vil være at Stortinget presiserer at hva som er «tungtveiende allmenne interesser» først og fremst er et politisk spørsmål, som domstolene ikke bør overprøve.

Derimot bør domstolene et stykke på vei kunne prøve om begrensningene er «forholdsmessige og nødvendige» for å ivareta slike hensyn, men fortsatt slik at de bør være forpliktet til å legge vekt på hva Stortinget som lovgiver har ment om dette.

Fredrik Sejersted er professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 15.31
Mandag 20. mai 2019
• På lørdag hadde Italias visestatsminister Matteo Salvini for andre gang samlet høyreradikale partier i Europa i Milano før Europavalget neste helg. Det som skulle bli en styrkemarkering regnet i stedet bort. Italienske og internasjonale...
Lørdag 18. mai 2019
• 8. mai, på selveste frigjøringsdagen, delte regjeringen ut medaljer til 16 norske soldater «for å anerkjenne veteranenes innsats». Seks dager seinere, i revidert nasjonalbudsjett, ble det verken delt ut medaljer eller anerkjennelse. I...
Torsdag 16. mai 2019
Nei her vil vi vere. Vi vil ikkje rømetil andre stader, til tryggare kår– om da trygge kår finst no lenger på jorda.Her slo vi rot. Om så framande rårnå på vår mark – ho er likevel vår.Tapet vi leid vil vi bere...
Onsdag 15. mai 2019
• «Å protestere mot sentralisering er tidens melodi», skrev VG-kommentator Tone Sofie Aglen i går i et slags forsvar for helseforetaksmodellen. Anledningen var at bunadsgeriljaen i går inntok hovedstaden med krav om stans i nedleggelse av...
Tirsdag 14. mai 2019
• Britene befinner seg nå i den underlige situasjonen at de skal velge representanter til en union de skulle vært ute av for lenge siden. Den 29. mars skulle Storbritannia ha forlatt EU, men ettersom det britiske parlamentet kategorisk...
Mandag 13. mai 2019
• Forrige uke godkjente guvernøren i den amerikanske delstaten Georgia, Brian Kemp, den såkalte «hjerteslag-loven». Det hyggelige navnet til tross: Loven er et rått angrep på kvinners råderett over egen kropp. Loven sier at så snart et...
Lørdag 11. mai 2019
• «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen – eller arbeiderbevegelsen, som Gerhardsen ville sagt.» Slik åpnet Rødt-leder Bjørnar Moxnes sin tale til partiets landsmøte i går. Fagbevegelsen-mantraet har han lånt fra Arbeiderpartiets...
Fredag 10. mai 2019
• Ordet ansvarspulverisering fikk for alvor gjennomslag i norsk offentlighet da 22. juli-kommisjonen i 2012 leverte sin rapport om hva som gikk galt da terroren rammet landet året før. Kommisjonen kritiserte blant annet nødetatene for...
Torsdag 9. mai 2019
• Siste nummer av avisa Le Monde Diplomatique, som kom som innstikk i Klassekampen forrige fredag, inneholder to gode artikler om etterforskningen av Donald Trump og hans påståtte samarbeid med Russland før presidentvalget i 2016. Avisa har...
Onsdag 8. mai 2019
• 8. mai står som den offisielle fridomsdagen, etter den tyske kapitulasjonen i 1945. I delar av Europa starta feiringa 7. mai, då kapitulasjonen var klar, og i Sovjetunionen og allierte land vart 9. mai sigersdagen. 8. mai har sidan vore...