Lørdag 5. april 2014
ALL MAKT: En sentral bestemmelse i moderne grunnlover, er prøvingsretten. Stortinget har nå en gylden mulighet til å grunnlovsfeste denne i Norge, skriver Anine Kierulf. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix
Ja, Stortinget – grip sjansen!
I jubileumsåret for Grunnloven bør prøvingsretten bli grunnlovsfestet, skriver Anine Kierulf.

Kronikk

Grip sjansen, ber Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen på lederplass 2. april, i forlengelse av en kronikk av Fredrik Sejersted dagen før. Adressat er Stortinget, og temaet er sjansen til å diskutere domstolenes prøvingsrett.

Oppfordringen er lett å slutte seg til.

Prøvingsretten er norske domstolers rett og plikt til å påse at den makt Stortinget har fått ved Grunnloven ikke utøves i strid med den makt Stortinget har fått ved Grunnloven. Den har vært en del av norsk statsrett i 150 år, men er lite diskutert. Den fremgår ikke av Grunn­lovens tekst, men har utviklet seg i praksis, på samme måte som parlamentarismen.

Parlamentarismen har vært en del av vår statsskikk siden 1880-tallet, litt kortere enn prøvingsretten. Drøyt hundre år på overtid ble parlamentarismen inntatt i Grunn­loven i 2007. I 2013 foreslo flere partiers representanter at også domstolenes konstitusjonelle kompetanse skulle stå i Grunnloven, fremfor «bare» å finnes i praksis. Det er dette forslaget som diskuteres nå. Ingen «dramatisk endring» eller «teknisk blunder» slik Eivind Smith uforklarlig synes å mene i Klassekampen 4. april.

Det som ikke ligger til vurdering, er å endre eller oppheve prøvingsretten. Ettersom prøvingsretten er såkalt «konstitusjonell sedvanerett», kan den ikke oppheves uten ved grunnlovs­endring. Den kan heller ikke endres dersom Stortinget – slik Braanen ser ut til å ønske – vil begrense den. Vel er slike stortingsdiskusjoner – forarbeider til lovene – en sentral kilde for forståelsen av norsk rett. Men om utsagn i Stortinget nå, som motsier de forarbeidene som ligger til grunn for forslagene fra 2013, skulle bli utslagsgivende, ville det undergrave et hensyn Braanen ellers virker opptatt av: det direkte demokrati.

Grunnlovsendringer etter Grunnlovens paragraf 112 krever nemlig ikke bare to tredjedels flertall i Stortinget, men også et mellomliggende valg. Poenget med at forslag må fremsettes før et valg, og vedtas etterpå, er nettopp at folket, direkte, skal ha sjansen til å si sitt om hvordan Grunnloven bør se ut. Endres forutsetningene for et grunnlovsforslag fra før til etter valget, over­kjøres dette prinsippet. En slik bevisst forakt for den sentrale folkedeltakelsesbestemmelsen i paragraf 112 ville være en underlig måte å feire 200 års folke­suverenitet på.

Men Stortinget kan selvsagt oppheve prøvingsretten ved et nytt grunnlovsforslag, om domstolene skulle «løpe løpsk». Faren for dette synes ikke umiddelbart overhengende. Norske domstoler har utøvd prøvingsrett i 150 år på en måte som i internasjonal sammenligning fremstår sindig, og som godt integrert i det politiske system.

Den «kraftige intensiveringen» av over­prøving som Klassekampen mener har funnet sted, består i at Høyesterett i perioden 2000–2010 i snitt overprøvde lover i cirka 1,7 saker årlig, mot 0,8 i tiåret før. I denne perioden økte imidlertid også antall saker om Grunnloven totalt, fra 87 til 118. Av de rundt 500 sakene Høyesterett avgjør årlig, fremstår antallet overprøvingssaker ikke alarmerende.

Forslag om å oppheve prøvingsretten er blitt fremsatt, fra venstresiden, i mellomkrigstiden. Da sammen med forslag om også å oppheve de to virksomme rettighetene i Grunnloven, nemlig eiendomsbeskyttelsen i paragraf 105 og tilbakevirkningsforbudet i paragraf 97. I motsetning til årets hyllest til Grunnloven, er denne perioden altså preget av en motstand ikke primært mot prøvingsretten, men mot Grunnloven selv som individvern mot flertallsmakt.

For den egentlige kilden til flertallets grenser er det konstitusjonelle paradoks: Grunnloven både konstituerer og begrenser folkevalgt makt. At ikke-valgte dommere skal kunne overprøve folkeflertall med Grunnloven i hånd, gir grunn for uro i en demokratiforståelse som bare har rom for flertallsstyre. Men slik er altså ikke vårt demokrati. Helt sentralt i den grunnloven vi i år feirer, er at den i tillegg til å gi Stortinget den lovgivende makt, også begrenser denne makten. Den prøvingsrettslige uro ligger dermed i ordningens fullbyrdelse av det konstitusjonelle paradoks.

I år, frem mot 17. mai, vurderes Grunnloven oppdatert på flere måter. Én begrunnelse er at det skal være lettere for folket å orientere seg om vår statsskikk enn det hittil har vært: De prinsipper som gjelder, men som nå finnes spredt i lover, konvensjoner og dommer, kan etter mai 2014 bli å finne samlet i vår grunnlov. Slik vil Norges formelle konstitusjon komme mer i takt med den reelle. Som en av verdens ledende grunnlovsforskere, Tom Ginsburg, beskrev under et foredrag i Oslo forleden: Norge beskytter reelt alt moderne konstitusjoner beskytter, men formelt ligger den norske Grunnloven nå langt etter sammenlignbare land.

Det er ikke rart, Grunnlovens alder tatt i betraktning. Men i jubileumsåret kan våre folkevalgte altså gjøre noe med dette. En sentral bestemmelse i moderne grunnlover, er prøvingsretten. Det er den som gjør at de øvrige rettigheter kan håndheves, om et simpelt flertall skulle ønske å omgå rettighetene uten først selv å endre grunnloven.

Slik er forslaget om å grunnlovsfeste prøvingsretten nærliggende i en reform foreslått for å styrke menneskerettsvernet i Grunnloven. Rettslig sett spiller det liten rolle om prøvingsretten grunnlovsfestes i Norge eller «bare» finnes i praksis. Om våre stortingspolitikere ønsker å samle våre konstitusjonelle regler i Grunnloven, bør de imidlertid gripe sjansen til å grunnlovsfeste også prøvingsretten nå.

Anine Kierulf er stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

anine.kierulf@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.51
Lørdag 20. juli 2019
• Det er mye LO og NHO strides om, men en ting er de enige om: Det som faktisk er av vedtatt lovverk og inngåtte avtaler skal man følge. Derfor er det like deprimerende hvert år når LOs sommerpatrulje leverer rapport etter å ha besøkt...
Fredag 19. juli 2019
• Som Klassekampen omtaler i dagens avis offentliggjorde USA på onsdag at Tyrkia nå kastes ut av F-35-samarbeidet. Tyrkia skulle kjøpe inn over 100 amerikanskproduserte F-35-kampfly. Årsaken til utkastelsen er at tyrkerne står ved sitt...
Torsdag 18. juli 2019
• Historiefortelling har vært en viktig del av kulturen vår i alle tider, fra fortellinger rundt bålet til kinoenes blockbustere og fråtsing i strømmetjenestenes serier. Historier hjelper oss å huske fortida, forstå samtida og leve oss inn i...
Onsdag 17. juli 2019
• En klassisk myte om moderne kapitalistiske samfunn er at så lenge man er villig til å jobbe, vil man ha et bra liv. De som virkelig blir fattige er de som faller utenfor, som arbeidsløse og rusmisbrukere. I flere tiår etter andre...
Tirsdag 16. juli 2019
• «Natt og dag, vinter og sommer er den over meg – denne dragende hjemve etter havet», skrev Henrik Ibsen i «Fruen fra havet». Vi er mange som lengter etter havet, kanskje først og fremst nå om sommeren. Men det er ikke alltid like lett å få...
Mandag 15. juli 2019
• «Beware of what you’re walking into, because nothing good happens in the Strait of Hormuz». Advarselen kommer fra den pensjonerte amerikanske viseadmiralen Michael Franke til nyhetssida Vox. Han viser til at USA nå samler en koalisjon av...
Lørdag 13. juli 2019
• «Ikke en kvinne mindre!» Klassekampen skriver i dag om framveksten av en feministbevegelse på tvers av landegrenser og kontinenter med feminister fra Argentina, Spania og Polen som pådrivere. Bevegelsen protesterer mot kvinnedrap,...
Fredag 12. juli 2019
• Norge bærer også medansvar for situasjonen for migranter og flyktninger i Libya. Som Klassekampen skriver om i dagens avis, er Norges den femte største bilaterale giveren til EUs migrasjonsfond i Afrika, EUTF. De siste par årene har Norge...
Torsdag 11. juli 2019
• Det er to måneder til høstens lokalvalg, og flere av de store partiene begynner å få det travelt med å stable en solid valgkamp på beina. Det gjelder spesielt for Ap, Høyre og Frp, der sistnevnte ble målt til rekordlave 7,5 prosent hos TV...
Onsdag 10. juli 2019
• Det rødgrønne byrådet i Oslo har satt som mål å «styrke heltidskulturen i Oslo kommune og tilby flest mulig hele og faste stillinger». Målet rimer svært dårlig med en pågående rettslig konflikt, der ­kommunen vil nekte en kvinnelig...