Tirsdag 1. april 2014
STYRKET FORHOLD: Tidsvinduet for det politiske Norge, her ved justisminister Anders Anundsen, til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. Foto: NTB SCANPIX
Rett og politikk i vår tid
RETT: Våre folkevalgte har de neste ukene en engangsmulighet til å påvirke forholdet mellom rett og politikk.

KRONIKK

I mai skal Stortinget i egenskap av grunnlovsgivende forsamling med to tredjedels flertall avgjøre om menneskerettighetsvernet i Grunnloven skal oppgraderes. Forslaget omfatter en lang rekke rettigheter, samlet i 27 paragrafer, hvorav noen gamle skal videreføres uendret, noen andre revideres kraftig, og en lang rekke nye tas inn.

Debatten så langt har mest handlet om de enkelte rettighetene. Skal det grunnlovsfestes rett til likebehandling, privatliv, arbeid, bolig, utdannelse, «tilfredsstillende levestandard», «nødvendig helsehjelp», «et miljø som sikrer helsen» og «kulturell identitet»? Skal Grunnloven verne om «iboende rett til liv» og om familien som «en grunnleggende enhet i samfunnet»? Og så videre. Listen er lang.

Dette er viktige spørsmål, og det er viktig at Stortinget tar stilling til hvert enkelt, og ikke bare ukritisk vedtar hele pakken. Mange vil mene at menneskerettighetene er iboende og ukrenkelige. Men hvilke rettigheter som skal vernes etter Grunnloven, og ikke minst hvor langt vernet skal rekke, er grunnleggende sett et politisk spørsmål, som Stortinget som grunnlovsgiver plikter å ha en begrunnet mening om.

Det er samtidig slående at de to viktigste paragrafene i hele forslaget så langt nesten ikke har vært diskutert i det offentlige rom. Det er de to generelle reglene som er foreslått i § 114 om domstolenes prøvelsesrett og i § 115 om Stortingets adgang til å gjøre unntak fra de fine nye rettighetene.

Etter norsk statsskikk har domstolene, med Høyesterett i spissen, rett og plikt til å sette lover gitt av Stortinget til side dersom de strider mot Grunnloven. Denne såkalte «prøvelsesretten» har ikke stått i Grunnloven, men er oppfunnet og utformet av Høyesterett selv, som konstitusjonell sedvanerett. Den oppsto første gang på 1800-tallet, men gikk ut av bruk i mellomkrigstiden, og ble først gjenopplivet i Kløfta-saken i 1976. Senere er læren videreutviklet i rettspraksis. De siste årene har et flertall i Høyesterett intensivert prøvingen ganske kraftig, og senket terskelen for overprøving av Stortingets lover. Det er en omstridt utvikling, som har skjedd under skarp dissens, og der Høyesterett selv er dypt splittet i synet på hvor langt man skal gå.

 

Slik prøvelsesrett er ikke noen selvfølge. I de fleste europeiske land oppsto den langt senere enn i Norge, og i noen gjelder den fortsatt ikke (Storbritannia, Nederland). Forholdet mellom juss og politikk varierer også mye. I Norden er Norge klart det land der domstolene går lengst i å etterprøve de folkevalgtes lovvedtak.

Så langt er det Høyesterett som har utformet prøvelsesretten, og dermed avgjort maktforholdet mellom seg selv og Stortinget. Men når dette nå skal inntas i en ny § 114 i Grunnloven, er situasjonen prinsipielt en helt annen. Nå har Stortinget som grunnlovsgiver en mulighet til å bestemme. Ordlyden i forslaget er kort og konsis, i tråd med vår grunnlovstradisjon. Men gjennom komiteinnstilling og debatt kan Stortinget før det treffer vedtak presisere sine forutsetninger, og legge tunge føringer på hvordan prøvelsesretten skal fungere i Norge i årene som kommer.

Hvilke kriterier mener Stortinget selv skal gjelde for overprøving? Er de folkevalgte enige i utviklingen de siste årene, mot stadig strengere etterprøving av deres lover? Vil de legitimere dagens tilstand, eller vil de selv være med på å legge føringer fremover?

Den nye unntaksregelen i § 115 vil i praksis være om mulig enda viktigere. Den nye rettighetskatalogen er utformet etter en mal som er ny i norsk statsrett, men kjent fra internasjonale traktater. Det er en totrinnsrakett. Først gis det en lang rekke rettigheter, som i utgangspunktet er svært vidtrekkende. Dernest har Stortinget i lovs form mulighet til å vedta begrensninger i rettighetene, så lenge man respekterer kjernen i dem. Kravet er at begrensningene «må være forholdsmessige og nødvendige for å ivareta tungtveiende allmenne interesser eller andres menneskerettigheter».

 

Dette er den magiske formelen. Dette er det de fleste store og omstridte rettssakene vil bli avgjort på i årene som kommer. Den nye § 115 er rettsteknisk et stort fremskritt, sammenlignet med den uklare rekkevidden av Grunnlovens nåværende rettigheter. Den gir en operativ mal, og er den ene bestemmelsen som hele reformen hviler på.

Samtidig reiser den spørsmål. Hvem står nærmest til å avgjøre hva som er «tungtveiende allmenne hensyn»? Politikerne eller juristene? Og hvem skal bestemme når en lov er «forholdsmessig og nødvendig» for å oppnå slike hensyn? Hvor langt bør Høyesterett gå i å overprøve Stortingets vurdering av dette? Skal Stortinget ha et handlingsrom, eller skal prøvelsen være total? Og skal dette fungere forskjellig fra rettighet til rettighet, eller gjelder samme terskel for alle?

Dette handler om å legge premissene for forholdet mellom juss og politikk i årene som kommer. Mellom demokrati og rettighetsvern. Mellom felles og individuelle interesser. Det kan og bør våre folkevalgte si noe om i forarbeidene til den nye § 115, før de vedtar den. Alternativet er å vedta den i blinde, og overlate veien videre til juristene.

 

Så langt i den politiske debatt er disse spørsmålene knapt nevnt. Dette er det fortsatt mulig å gjøre noe med. Men det haster. Partiene er nå inne i sin interne sluttbehandling av grunnlovsforslaget, og skal deretter forhandle bak lukkede dører. Komiteinnstillingen er ventet i begynnelsen av mai. Deretter er toget gått.

Tidsvinduet for det politiske Norge til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. I mai vil vi vite om våre folkevalgte har evne og vilje til det.

professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.12
Fredag 18. januar 2019
• I perioden 1991 til 2018 gikk andelen innvandrere i den voksne befolkningen i Norge opp fra fem til 18 prosent. Nå har forskere ved Frisch-senteret på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet undersøkt hvordan innvandringen har påvirket...
Torsdag 17. januar 2019
• SVs svenske søsterparti Vänsterpartiet vil fredag stemme avholdende og dermed gi parlamentarisk grunnlag for en ny regjering utgått av Socialdemokraterna og Miljöpartiet med Stefan Löfven som statsminister. Den nye regjeringen går svært...
Onsdag 16. januar 2019
• Både Sverige og Norge er i ferd med å få nye regjeringer. I Sverige består regjeringsunderlaget av partier som tradisjonelt har stått langt fra hverandre. I Norge er det ikke et samarbeid over blokk­grensene, men partiene som har...
Tirsdag 15. januar 2019
• Det er flere år siden vi i Klassekampen for første gang fikk høre at folk i norske helse- og omsorgs­institusjoner var organisert som selvstendig næringsdrivende. Vi har siden skrevet flere saker om de nye organisasjonsformene, hvor ganske...
Mandag 14. januar 2019
• I går kveld var det ugjenkallelig slutt. Klokka ni ble de siste gjestene husjet ut av Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo. Museet har holdt åpent i 138 år, men føyer seg nå inn i rekken av norske praktbygg som er blitt tømt og forlatt...
Lørdag 12. januar 2019
• Senterpartiet går forbi Fremskrittspartiet og blir Norges tredje største parti på både TV 2s og Klassekampens parti­barometre. Det viser at velgerne slutter opp om partiet alle snakker om for tida, selv om partileder Trygve Slagsvold Vedum...
Fredag 11. januar 2019
• Det er i ferd med å oppstå et flertall i det britiske parlamentet som styrer mot at Storbritannia forblir i EU til tross for det klare folkeavstemningsresultatet. To ganger i løpet av den siste uka har statsminister Theresa May tapt...
Torsdag 10. januar 2019
• Står den norske staten på randen av økonomisk kollaps? Det kan man lett få inntrykk av dersom man lytter på radio eller leser aviser. I sin nyttårstale oppfordret statsministeren nordmenn til å få flere barn for å redde velferdsstaten.
Onsdag 9. januar 2019
• VGs Anders Giæver fortsatte i går avisas kampanje for å diskreditere Klassekampens saker om norske eliter. Utgangspunktet for kommentaren er vårt intervju med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i romjula, hvor vi omtaler ham som anføreren for...
Tirsdag 8. januar 2019
• Samtidig som 200 ansatte i Folkehelseinstituttet har mistet jobben siden 2015, har antall ledere økt fra 71 til 84. Det kom fram i Dagsavisens sak fra forrige uke om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som også...