Tirsdag 1. april 2014
STYRKET FORHOLD: Tidsvinduet for det politiske Norge, her ved justisminister Anders Anundsen, til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. Foto: NTB SCANPIX
Rett og politikk i vår tid
RETT: Våre folkevalgte har de neste ukene en engangsmulighet til å påvirke forholdet mellom rett og politikk.

KRONIKK

I mai skal Stortinget i egenskap av grunnlovsgivende forsamling med to tredjedels flertall avgjøre om menneskerettighetsvernet i Grunnloven skal oppgraderes. Forslaget omfatter en lang rekke rettigheter, samlet i 27 paragrafer, hvorav noen gamle skal videreføres uendret, noen andre revideres kraftig, og en lang rekke nye tas inn.

Debatten så langt har mest handlet om de enkelte rettighetene. Skal det grunnlovsfestes rett til likebehandling, privatliv, arbeid, bolig, utdannelse, «tilfredsstillende levestandard», «nødvendig helsehjelp», «et miljø som sikrer helsen» og «kulturell identitet»? Skal Grunnloven verne om «iboende rett til liv» og om familien som «en grunnleggende enhet i samfunnet»? Og så videre. Listen er lang.

Dette er viktige spørsmål, og det er viktig at Stortinget tar stilling til hvert enkelt, og ikke bare ukritisk vedtar hele pakken. Mange vil mene at menneskerettighetene er iboende og ukrenkelige. Men hvilke rettigheter som skal vernes etter Grunnloven, og ikke minst hvor langt vernet skal rekke, er grunnleggende sett et politisk spørsmål, som Stortinget som grunnlovsgiver plikter å ha en begrunnet mening om.

Det er samtidig slående at de to viktigste paragrafene i hele forslaget så langt nesten ikke har vært diskutert i det offentlige rom. Det er de to generelle reglene som er foreslått i § 114 om domstolenes prøvelsesrett og i § 115 om Stortingets adgang til å gjøre unntak fra de fine nye rettighetene.

Etter norsk statsskikk har domstolene, med Høyesterett i spissen, rett og plikt til å sette lover gitt av Stortinget til side dersom de strider mot Grunnloven. Denne såkalte «prøvelsesretten» har ikke stått i Grunnloven, men er oppfunnet og utformet av Høyesterett selv, som konstitusjonell sedvanerett. Den oppsto første gang på 1800-tallet, men gikk ut av bruk i mellomkrigstiden, og ble først gjenopplivet i Kløfta-saken i 1976. Senere er læren videreutviklet i rettspraksis. De siste årene har et flertall i Høyesterett intensivert prøvingen ganske kraftig, og senket terskelen for overprøving av Stortingets lover. Det er en omstridt utvikling, som har skjedd under skarp dissens, og der Høyesterett selv er dypt splittet i synet på hvor langt man skal gå.

 

Slik prøvelsesrett er ikke noen selvfølge. I de fleste europeiske land oppsto den langt senere enn i Norge, og i noen gjelder den fortsatt ikke (Storbritannia, Nederland). Forholdet mellom juss og politikk varierer også mye. I Norden er Norge klart det land der domstolene går lengst i å etterprøve de folkevalgtes lovvedtak.

Så langt er det Høyesterett som har utformet prøvelsesretten, og dermed avgjort maktforholdet mellom seg selv og Stortinget. Men når dette nå skal inntas i en ny § 114 i Grunnloven, er situasjonen prinsipielt en helt annen. Nå har Stortinget som grunnlovsgiver en mulighet til å bestemme. Ordlyden i forslaget er kort og konsis, i tråd med vår grunnlovstradisjon. Men gjennom komiteinnstilling og debatt kan Stortinget før det treffer vedtak presisere sine forutsetninger, og legge tunge føringer på hvordan prøvelsesretten skal fungere i Norge i årene som kommer.

Hvilke kriterier mener Stortinget selv skal gjelde for overprøving? Er de folkevalgte enige i utviklingen de siste årene, mot stadig strengere etterprøving av deres lover? Vil de legitimere dagens tilstand, eller vil de selv være med på å legge føringer fremover?

Den nye unntaksregelen i § 115 vil i praksis være om mulig enda viktigere. Den nye rettighetskatalogen er utformet etter en mal som er ny i norsk statsrett, men kjent fra internasjonale traktater. Det er en totrinnsrakett. Først gis det en lang rekke rettigheter, som i utgangspunktet er svært vidtrekkende. Dernest har Stortinget i lovs form mulighet til å vedta begrensninger i rettighetene, så lenge man respekterer kjernen i dem. Kravet er at begrensningene «må være forholdsmessige og nødvendige for å ivareta tungtveiende allmenne interesser eller andres menneskerettigheter».

 

Dette er den magiske formelen. Dette er det de fleste store og omstridte rettssakene vil bli avgjort på i årene som kommer. Den nye § 115 er rettsteknisk et stort fremskritt, sammenlignet med den uklare rekkevidden av Grunnlovens nåværende rettigheter. Den gir en operativ mal, og er den ene bestemmelsen som hele reformen hviler på.

Samtidig reiser den spørsmål. Hvem står nærmest til å avgjøre hva som er «tungtveiende allmenne hensyn»? Politikerne eller juristene? Og hvem skal bestemme når en lov er «forholdsmessig og nødvendig» for å oppnå slike hensyn? Hvor langt bør Høyesterett gå i å overprøve Stortingets vurdering av dette? Skal Stortinget ha et handlingsrom, eller skal prøvelsen være total? Og skal dette fungere forskjellig fra rettighet til rettighet, eller gjelder samme terskel for alle?

Dette handler om å legge premissene for forholdet mellom juss og politikk i årene som kommer. Mellom demokrati og rettighetsvern. Mellom felles og individuelle interesser. Det kan og bør våre folkevalgte si noe om i forarbeidene til den nye § 115, før de vedtar den. Alternativet er å vedta den i blinde, og overlate veien videre til juristene.

 

Så langt i den politiske debatt er disse spørsmålene knapt nevnt. Dette er det fortsatt mulig å gjøre noe med. Men det haster. Partiene er nå inne i sin interne sluttbehandling av grunnlovsforslaget, og skal deretter forhandle bak lukkede dører. Komiteinnstillingen er ventet i begynnelsen av mai. Deretter er toget gått.

Tidsvinduet for det politiske Norge til å være med på å styre forholdet mellom rett og politikk er de neste ukene. I mai vil vi vite om våre folkevalgte har evne og vilje til det.

professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

fredrik.sejersted@jus.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.12
Lørdag 20. juli 2019
• Det er mye LO og NHO strides om, men en ting er de enige om: Det som faktisk er av vedtatt lovverk og inngåtte avtaler skal man følge. Derfor er det like deprimerende hvert år når LOs sommerpatrulje leverer rapport etter å ha besøkt...
Fredag 19. juli 2019
• Som Klassekampen omtaler i dagens avis offentliggjorde USA på onsdag at Tyrkia nå kastes ut av F-35-samarbeidet. Tyrkia skulle kjøpe inn over 100 amerikanskproduserte F-35-kampfly. Årsaken til utkastelsen er at tyrkerne står ved sitt...
Torsdag 18. juli 2019
• Historiefortelling har vært en viktig del av kulturen vår i alle tider, fra fortellinger rundt bålet til kinoenes blockbustere og fråtsing i strømmetjenestenes serier. Historier hjelper oss å huske fortida, forstå samtida og leve oss inn i...
Onsdag 17. juli 2019
• En klassisk myte om moderne kapitalistiske samfunn er at så lenge man er villig til å jobbe, vil man ha et bra liv. De som virkelig blir fattige er de som faller utenfor, som arbeidsløse og rusmisbrukere. I flere tiår etter andre...
Tirsdag 16. juli 2019
• «Natt og dag, vinter og sommer er den over meg – denne dragende hjemve etter havet», skrev Henrik Ibsen i «Fruen fra havet». Vi er mange som lengter etter havet, kanskje først og fremst nå om sommeren. Men det er ikke alltid like lett å få...
Mandag 15. juli 2019
• «Beware of what you’re walking into, because nothing good happens in the Strait of Hormuz». Advarselen kommer fra den pensjonerte amerikanske viseadmiralen Michael Franke til nyhetssida Vox. Han viser til at USA nå samler en koalisjon av...
Lørdag 13. juli 2019
• «Ikke en kvinne mindre!» Klassekampen skriver i dag om framveksten av en feministbevegelse på tvers av landegrenser og kontinenter med feminister fra Argentina, Spania og Polen som pådrivere. Bevegelsen protesterer mot kvinnedrap,...
Fredag 12. juli 2019
• Norge bærer også medansvar for situasjonen for migranter og flyktninger i Libya. Som Klassekampen skriver om i dagens avis, er Norges den femte største bilaterale giveren til EUs migrasjonsfond i Afrika, EUTF. De siste par årene har Norge...
Torsdag 11. juli 2019
• Det er to måneder til høstens lokalvalg, og flere av de store partiene begynner å få det travelt med å stable en solid valgkamp på beina. Det gjelder spesielt for Ap, Høyre og Frp, der sistnevnte ble målt til rekordlave 7,5 prosent hos TV...
Onsdag 10. juli 2019
• Det rødgrønne byrådet i Oslo har satt som mål å «styrke heltidskulturen i Oslo kommune og tilby flest mulig hele og faste stillinger». Målet rimer svært dårlig med en pågående rettslig konflikt, der ­kommunen vil nekte en kvinnelig...