Mandag 24. mars 2014
Filmpenger: Regissørene Elisabeth Sjaas tad og Marianne Kleven mener at aktører som Viaplay og Netflix må bidra til å skape ny norsk film.
Regissører vil at selskaper som Netflix skal gi en del av omsetningen til produksjon av ny film:
Krever at nett-tv betaler
Undersak:

Viaplay åpner ikke pengekrana

– Viaplay investerer allerede i tv-produksjoner som «Hellstrøm rydder opp» og «Paradise Hotel» via TV3, sier André Wesenberg, sjef for Viaplay Norge.

Viaplay er den største strømmetjenesten for sport, tv og film i Norden og viser et stort utvalg norske og internasjonale filmer og tv-serier, blant annet i samarbeid med Viasat-kanaler som TV3 og TV6. Wesenberg påpeker at Viaplay betaler for rettigheter til å vise film og tv-serier, i forhandling med distributører.

– Vi kjøper rettigheter til flere norske filmer, og det gagner norske filmregissører.

– Bør tjenester som Viaplay også være pålagt å investere i nye produksjoner, i likhet med tradisjonelle tv-kanaler?

– I dag fungerer abonnementsbaserte tjenester slik at pengestrømmen går gjennom distribusjonsavtaler og rettigheter.

– Men bør dere også bidra til å betale for nye produksjoner, som et nytt EU-direktiv åpner for?

– Jeg kjenner ikke til detaljene i direktivet, men det er en interessant tanke. Men i og med at vi kjøper en del av Viasats egenproduksjoner, betaler vi indirekte til bransjen.

– I Belgia må strømmetjenester som viser film og tv investere 2,5 prosent av omsetningen sin i nye prosjekter. Vil det være aktuelt for Viaplay?

– Jeg må sette meg mer inn i direktivet før jeg kan uttale meg om det.

Wesenberg forteller at Viaplay foreløpig ikke har noen planer om å produsere egne tv-serier, slik strømmegiganten Netflix har gjort suksess med.

TV 2 og NRK er pålagt å investere i nye filmer og tv-serier. Det samme bør også kreves av digitale aktører som Get, Viaplay og Netflix, sier Marianne Kleven i Norske Filmregissører.

FILM

Stadig flere aktører tjener penger på å vise film og tv-serier, men få sørger for at det blir laget en ny «Lilyhammer» eller «Kon-Tiki».

Strømmetjenester og andre digitale aktører som viser film trenger nemlig ikke å betale for at det blir produsert nye filmer og tv-serier i Norge, i motsetning til de største tv-kanalene. Og i dag bruker nesten én av tre nordmenn strømmetjenester for å se på film. Foreningen Norske Filmregissører mener at myndighetene nå må stille krav til selskaper som Canal Digital, Viaplay og Netflix.

– Vi må kreve at digitale aktører som tjener mye penger på filmskaperes innhold må reinvestere inntekter i nytt innhold, sier Marianne Kleven, leder i Norske Filmregissører.

Fakta

Penger til norsk film:

• I Norge er NRK og TV 2 forpliktet til å investere i nye film- og tv-produksjoner.

• Det bør også flere kanaler og digitale aktører som Viaplay være, mener Norske Filmregissører.

• TV 2 må hvert år betale en viss sum til Kulturdepartementet (10 millioner kroner i fjor), til nye «audiovisuelle prosjekter». Pengene forvaltes av Norsk filminstitutt.

• Avgifter fra kinobilletter og DVD-salg er med på å finansiere formidling av film, blant annet gjennom støtte til filmfestivaler.

Stort spleiselag

I Norge er NRK og TV 2 de eneste kringkasterne som er forpliktet til å investere penger i film- og tv-produksjon. Det er på høy tid at flere får et ansvar, mener også Elisabeth Sjaastad, nylig avgått leder i Europeiske filmregissørers forbund.

– Film er både dyrt og risikabelt å produsere. Grunnprinsippet bør være at de som tjener penger på det filmskapere produserer skal være med på spleiselaget for å lage nytt innhold, sier hun.

Kleven og Sjaastad møtte nylig Kulturdepartementet for å diskutere forslag til nye finansieringsordninger på filmfeltet. I Danmark har det blitt foreslått at teleselskaper som Telenor også bør være med på å betale for nye produksjoner. Regissørene er enig.

– Den enorme veksten som teleaktører opplever er i stor grad basert på at vårt innhold driver utviklingen. Hva skal man med en smarttelefon hvis man bare ringer og sender melding? spør Sjaastad.

Mange tjener mye

En undersøkelse har vist at transport av film og musikk på nettet sto for over 40 prosent av samlet teletrafikk i Europa i fjor.

– Det er helt feil at det nå er mange nye aktører som tjener penger på å levere innhold, mens ingenting av det bidrar til å skape noe nytt, slår Kleven fast.

Som allmennkringkaster må TV 2 hvert år betale 10 millioner kroner i tilskudd til nye produksjoner. Disse pengene forvaltes av Norsk filminstitutt og går til å utvikle tv-serier, film og dataspill. NRK er forpliktet til å produsere norsk drama og til å sette av minst ti prosent av sendetiden til europeiske verk som ikke er produsert av NRK selv. I fjor brukte kanalen rundt 240 millioner kroner på eksterne produksjoner.

– Det blir ikke like spilleregler når det bare er tradisjonelle aktører som er forpliktet til å investere. Men det er gledelig at en strømmetjeneste som Netflix ser at den er tjent med å lage eget innhold, som tv-serien «House of cards», sier Sjaastad.

Gir fra seg 2,5 prosent

Ellers i Europa er det flere land som jobber med å innføre avgifter for strømmetjenester. Et EU-direktiv åpner for at digitale aktører på filmfeltet skal være forpliktet til å investere i nytt innhold, slik flere tv-kanaler er det. Sjaastad forteller at direktivet har blitt innført med suksess i Belgia og ser for seg at Norge kan gjøre noe liknende.

– I fransktalende Belgia kan selskapene selv velge om de vil gi 2,5 prosent av omsetningen sin til et filmfond, eller investere det samme i prosjekter etter eget valg. Alle har så langt valgt å investere direkte. De ser at de har en egeninteresse av det.

Sjaastad understreker at det i et kaotisk mediemarked er vanskelig å definere akkurat hvem som må være med på spleiselaget.

– Vi er åpne for at en ordning kan være fleksibel. Vi vil ikke ha noen tvangstrøye, men flere selskaper bør erkjenne at det er rimelig å investere i nye ting for at deres tjenester skal forbli nye og spennende, sier hun.

Kulturdepartementet jobber for tiden med en ny stortingsmelding om film. I dag møter kulturminister Thorhild Widvey (H) til innspillsseminar med representanter for filmbransjen.

– Det er på tide å legge politiske føringer for å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for film- og tv-produksjon i Norge, sier Sjaastad.

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. mars 2014 kl. 15.37
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.