Onsdag 19. mars 2014
Engelsk: Lederen av Holbergprisen Sigmund Grønmo tror det kan bli mindre forskning på norsk hvis tidsskriftene tar seg betalt for å trykke artikler.
Forskningsrådets nye krav til vitenskapelige tidsskrift kan svekke forskning på norsk:
Frykter forskerflukt
Undersak:

– Mindre stas å bli publisert på norsk

Norsk Tidsskriftforening mener det er fare for utviklingen av det norske fagspråket som følge av forskerflukten til utenlandske tidsskrift.

– Det blir mindre og mindre stas å komme på trykk i norske tidsskrift. Noen forskere prioriterer å jobbe så mye med den engelske versjonen at det går på bekostning av presentasjonen på norsk, sier leder av Norsk Tidsskriftforening, Bente Riise.

Hun mener det vil bli mindre mangfold hvis vitenskapelige tidsskrifter som Materialisten og Nytt Norsk Tidsskrift må ta seg betalt fra forskere som vil komme på trykk.

– Dette systemet med forfatterbetaling vil favorisere forskere som er ansatt ved institusjoner som kan betale for dem. Det er ille at det ikke er etablert et annet alternativ til finansiering. Det må på plass uansett, sier Bente Riise.

Også leder av Norsk språkråd, Arnfinn Muruvik Vonen, roper varsko.

– Det er viktig at man kan tilegne seg kunnskap på sitt eget språk, noe som også er en forutsetning for å kunne delta som aktiv og opplyst borger. Mange av de viktigste debattene i samfunnet bygger på forskningsresultater, derfor bør de også være tilgjengelige på norsk, sier språkrådets leder.

Arnfinn Muruvik Vonen synes det er vanskelig å forutsi konsekvensene av Forskningsrådets omlegging, men mener det vil være negativt hvis det fører til at mindre forskning blir tilgjengelig på norsk.

– Det er et problem for demokratiet dersom disse forskningsresultatene kun er tilgjengelig på engelsk, et språk som de fleste av oss forstår, men de færreste behersker fullt ut.

Andelen forskning på norsk faller. Nå frykter lederne for Holbergprisen og Vitenskapsakademiet at enda flere vil publisere i utendlandske tidsskrifter, når norske fagtidsskrift tvinges til å legge ut alle artikler gratis på nett.

Forskning

Norges forskningsråd har bestemt at norske tidsskrift som mottar publiseringsstøtte må bli gratis tilgjengelig.

Nå advarer to av landets frittstående forskningsinstitusjoner mot utilsiktede konsekvenser av denne utviklingen.

– Jeg er helt klart tilhenger av prinsippet om «open access». Samtidig ser jeg utfordringen med å opprettholde publisering av forskning på norsk. Det er svært viktig å ivareta et levende norsk fagspråk, sier styreleder for Holbergprisen, professor Sigmund Grønmo.

Holbergprisen regnes som en av landets mest høythengende priser innen humaniora og samfunnsvitenskap, og deles ut en gang i året i Bergen.

Fakta

Publiseringsstøtte

• Norges forskningsråd gir publiseringsstøtte til fagtidsskrift innen humaniora og samfunnsfag.

• I år gis det støtte til 38 tidsskrift. Totalbudsjettet er 5,8 millioner kroner per år.

• Edda, Materialisten og Agora er eksempler på tidsskrift som mottar støtte.

• Forskningsrådet vedtatt at tidsskriftene må publisere gratis på nett fra 2017, etter prinsippet om såkalt «open access».

Kilde: Norges forskningsråd

– En prioritert oppgave

Forskningsrådets regelendring gjelder tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag, og skal gjelde fra 2017. Rådet begrunner vedtaket med at forskningen er offentlig finansiert, og derfor bør være åpent tilgjengelig for alle. Utviklingen internasjonalt går også i retning av mer «open access», eller fri tilgang til forskningsresultater.

Som Klassekampen skrev mandag, frykter redaktørene for disse tidsskriftene at de vil få færre betalende abonnenter når innholdet blir gjort gratis på nett. Lederen av Holbergprisen uttrykker også bekymring for at noen av tidsskriftene vil gå inn som følge av Forskningsrådet omlegging av publiseringsstøtten.

– Jeg mener bestemt at det må finnes ordninger som kompenserer for de tidsskriftene som kan bli økonomisk skadelidende. Det må være en viktig oppgave for Forskningsrådet å ivareta denne delen av norsk forskningsformidling, sier styreleder Sigmund Grønmo, som er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han har også vært rektor ved samme universitet.

Går til utlandet

Hvordan tidsskriftene skal kompensere for inntektstapet er ikke ennå klarlagt. Men forskningsrådet har foreslått at tidsskriftene skal innføre såkalt forfatterbetaling, ved at forskere og institusjoner må betale for få sine resultater på trykk.

Professor Grønmo mener det er høyst usikkert om denne omvendte finansieringsmodellen vil fungere etter hensikten. Han mener videre at det kan forsterke tendensen med norske forskere som går utenlands når de skal publisere sine funn.

Tidligere i år ble det også lagt fram en undersøkelse av det såkalte tellekantsystemet, som viste at andelen forskning på norsk har falt til 15 prosent.

– De store internasjonale forlagene og tidsskriftene har fått en økende dominans, noe som har gått på bekostning av forskningsformidling på norsk. Dette er en utvikling som det er viktig å motvirke. Kravene om å gi fri tilgang kan tvert imot gjøre at det blir vanskeligere å opprettholde mangfoldet av norske vitenskapelige tidsskrifter, sier Sigmund Grønmo.

Lar seg ikke stanse

Også lederen av Vitenskapsakademiet i Oslo er prinsipielt tilhenger av «open access», ikke minst fordi det vil styrke forskningen på tvers av landegrensene. Samtidig deler han bekymringen for at mer av den norske forskningen forsvinner til utlandet.

– Men dette behøver ikke å være et enten eller, problemet oppstår hvis forskerne generelt blir mindre interessert i å publisere på sitt eget språk. Og det kan jo bli en mulig konsekvens hvis man innfører forfatterbetaling for norske tidsskrifter, sier Nils Chr. Stenseth, som er preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Vitenskapsakademiet er en uavhengig, tverrfaglig organisasjon som består av nærmere 900 medlemmer, forskere og vitenskapelig ansatte som har oppnådd stor faglig anerkjennelse innenfor sine fagområder.

Akademiets leder tror utviklingen mot «open access» ikke lar seg stanse, selv om det kan by på problemer i startfasen.

– Det er ikke umulig å få dette til. I prinsippet er dette et nullsumspill for universitetene og høyskolene og deres biblioteker. I stedet for å betale for abonnementer på tidsskriftene, kan de samme midlene benyttes til publiseringsfond for de ansatte. Problemet er at det alltid er veldig vanskelig å omfordele penger mellom ulike poster på budsjetter, sier Nils Chr. Stenseth.

– Men jeg er sikker på at overgangen til fri tilgang til forskningsformidling kommer til å gå veldig fort. Dette er et tema som får veldig mye oppmerksomhet i internasjonale forskningsmiljøer, og som har flere åpenbare fordeler.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.