Torsdag 20. februar 2014
MEKTIG: Lederen av det høyreekstreme partiet Svoboda (Frihet), Oleh Tiahnybok, holder tale i Kiev tidligere i februar. FOTO: Gleb Garanich, REUTERS/SCANPIX
• Demonstranter strømmer til i Kiev • Høyreradikale tar over i Vest-Ukraina
Ute etter regimeskifte
Undersak:

I regi av ­opposisjonen?

Tirsdagens hendelser virker svært velregissert fra opposisjonens side. Mandag hadde opposisjonslederne Arsenij Jatsenjuk og Vitalij Klitsjko samtaler med Tysklands kansler Angela Merkel i Berlin. Hun avslo kravet om å innføre sanksjoner mot Ukraina, men ga full støtte til opposisjonens kamp for grunnlovsendringer og en overgangsregjering som kan inngå assosieringsavtalen med EU.

Onsdag forsøker opposisjonen å endre dagsordenen i parlamentet for å fremme forslag om at Ukraina går tilbake på de grunnlovsendringene som president Viktor Janukovitsj har foretatt på konstitusjonelt vis siden han ble innsatt som lovlig valgt president i februar 2010. Avslaget fra nasjonalforsamlingenes president Vladimir Rybak om å sette forslaget på dagsordenen utløste håndgemeng i salen mens opposisjonen reiste seg og sang nasjonalsangen.

I forrige uke gikk opposisjonen med på amnesti mot å forlate okkuperte offentlige bygninger. Mange forsvant fra Maidan, men militante fortsatte å holde barrikadene.

Politiet rykket deretter gjennom den første ringen av barrikader for første gang under beleiringen av Uavhengighetsplassen. Deretter kom ultimatet til demonstrantene om å forlate Maidan innen 18.00 lokal tid. Tidsfristen utløp uten at politiet gikk til aksjon.

Samtidig opererer maskerte menn med håndvåpen mot demonstrantene. De er mistenkt for å være betalte mafiatorpedoer for «Familien», oligarkkretsen rundt Janukovitsj. Vesti-journalisten Vjatsjeslav Veremji ble dratt ut av drosjen og skutt i brystet 800 meter fra Uavhengighetsplassen da han var på vei hjem.

Minst 25 mennesker ble drept tirsdag, hvorav sju politifolk, ifølge offisielle tall. Det kan imidlertid være langt høyere. Det blir meldt om lik i Mikailovskij-klosteret. Flere av demonstrantene er drept med skarpe skudd.

BRENNER: Myndighetene i Ukraina anklager høyreekstremistene for kuppforsøk. Vesten krever regimeskifte.

Ukraina

Etter den blodige tirsdagen var situasjonen relativt stille på Uavhengighetsplassen i Kiev inntil Klassekampen gikk i trykken. Politiet som hadde tatt kontroll med en tredel av plassen, brente demonstrantenes telt, bannere og plakater mens svart røyk fra bildekk fortsatt veltet opp fra de avsvidde barrikadene.

Demonstranter fortsatte å strømme til Maidan fra sidegatene, mens den harde kjernen av høyreekstremister, Pravy Sektor (Høyresektoren), holdt stand under det ultranasjonalistiske og grovt antisemittiske Svoboda-partiets fane, en gul hånd på blå bunn.

Fakta

Ukraina i helspenn:

• EUs utenriksministre vil i dag ta stilling til sanksjoner mot Ukraina.

• Utenriksminister Børge Brende mener president Viktor Janukovitsj ikke kan bli sittende og må stilles til ansvar.

• EU-ledere krever endring av grunnloven og en overgangsregjering som kan inngå assosieringsavtalen med EU som Janukovitsj avslo.

• Sikkerhetstjenesten SBU har innledet etterforskning av de ansvarlig bak myndighetenes anklager om forsøk på statskupp.

Vest-Ukraina

Fra det ukrainske Vest-Ukraina, kjerneområdene til Svoboda, løp det inn meldinger om at demonstranter har stukket offentlige kontorer i brann og angrepet sikkerhetstjenestens eiendommer. I Lviv, den største byen i vest med vel 700.000 innbyggere hvor borgermesteren er fra Svoboda, har en «folkeforsamling» tatt over kontrollen. I Lviv og omegn fikk Svoboda 31–38 prosent i valget i oktober 2012.

I tre av regionene, Ivano-Frankivsk, Ternopil og Poltava, er ikke bare Ukrainas kommunistiske parti, men også regjeringspartiet til president Viktor Janukovitsj, Regionenes parti, forbudt. Hus i området blir merket med «Her bor det jøder» av de samme gruppene som står i front på Maidan mens vestlige journalister intervjuer vanlige demonstranter bak barrikadene.

Det er herfra meldingene om brannstiftelsene kommer.

Det var ennå ikke innført unntakstilstand i Kiev da Klassekampen gikk i trykken i går. Janukovitsj inviterte i går til nok et møte med opposisjonslederne. Tungvektsbokseren Vitalij Klitsjko krevde at politiet trekker seg ut av Uavhenighetsplassen. Etter at Pravy Sektor forsøkte å storme nasjonalforsamlingen tirsdag, oppfordret han kvinner og barn til å forlate Maidan, men kom med ingen appell til Pravy Sektor om å holde seg i ro.

Opposisjonslederne Arsenij Jatsenjuk og Klitsjko har i tre måneder stått sammen med Svoboda-lederen Oleh Tjahnybok og aldri distansert seg offentlig fra Pravy Sektor, Spilna správa (Felles sak), Trident, UNA-UNSO eller andre høyreekstreme kampgrupper.

Sikkerhetstjenesten SBU varslet i går at den innleder «etterforskning av de illegale handlingene til visse politikere med sikte på å gripe statsmakten», opplyser SBU. Fungerende statsminister Serhij Arbuzov kom i går med anklager om forsøk på statskupp.

– Dette var ikke demonstrasjon for demokrati. Det er manipulering av folks tanker og forsøk på å ta over makten med makt, sa Arbuzov på det tv-sendte regjeringsmøtet.

Myndighetene holder innenriksdepartementets styrker Berkut, «De gylne ørnene», i beredskap.

EU vurderer sanksjoner

EUs utenriksministre kommer sammen i dag for å ta stilling til sanksjoner mot Ukraina. Utfallet avhenger mye av gårsdagens tysk-franske møte som skjedde etter at Klassekampen gikk i trykken.

– Vi kommer ikke til å forholde oss likegyldige, varslet Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, mens Polens statsminister Donald Tusk oppfordret til finansielle sanksjoner. Sveriges utenriksminister Carl Bildt anklaget Janukovitsj for å ha gitt etter «for russisk press», «sviktet den europeiske veien» og for å ha «hånden druknet i blod» og anklaget samtidig russiske medier for «hensynsløs propaganda som bedrives mot EU, europeiske idealer og europeisk samarbeid».

USA og EU har den siste tida blitt stadig tydeligere på at de vil ha et regimeskifte i Kiev og bærer et tungt ansvar for utviklingen i Ukraina ved å oppmuntre og gi støtte til demonstrasjonene i Kiev uten åpent å distansere seg fra de høyreekstreme gruppene. I stedet har de møtt Tiahnybok ved flere anledninger og dermed legitimert Svoboda som del av opposisjonen.

Det ga opposisjonen håp om å tvinge fram regimeskifte mot en lovlig valgt president og regjering. Seinest mandag ga Tysklands kansler Angela Merkel støtte til krav om endret grunnlov og overgangsregjering som kan slutte assosieringsavtalen med EU etter blankt å ha avvist Janukovitsjs krav til nye vilkår for avtalen, «røttene til krisa», ifølge EUs utenrikssjef Catherine Ashton.

Russland

– Jeg mener at et betydelig ansvar for situasjonen ligger på Vesten og vestlige politikere som uavbrutt legger press på Ukrainas myndigheter, sier Alekseij Pusjkov, leder for utenrikskomiteen i Moskva for president Vladimir Putins parti Forent Russland.

Moskva står fortsatt på ikke-innblanding i Ukraina, sier Putins talsmann Dmitrij Peskov, ifølge Reuters.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.