Mandag 17. februar 2014
Frykter momsregning: – Det er ikke rom for å legge på prisen med åtte prosent moms. Da er vi bekymra for at leserne vil reagere negativt, sier sjefredaktør Anders Nyland i Bergensavisen. Foto: Arne Ristesund, Bergensavisen
• Pressen rammes hardt av ny moms på papiraviser • Ber om overgangsordninger
Får regning på 500 mill.
Undersak:

Åpner for utsettelse

Kulturdepartementet stiller seg ikke avvisende til mediebransjens krav om utsettelse av moms på papiraviser.

– Vi vurderer eventuelle overgangsordninger og varigheten av dem. Vi kan ikke si noe nå om hvordan og eventuelt antall år, sier statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet.

I november i fjor ba kulturminister Thorhild Widvey om innspill til nytt momsregime. Under et møte med mediebransjens organisasjoner sa hun at det ikke er mulig å gå lavere enn åtte prosent, som er standardsatsen for lavmoms i Norge. «Det blir moms. Og siden det må være et nivå på momsen, er det laveste åtte prosent», refererte fagbladet Journalisten.

Det har også blitt hevdet at en enda lavere momssats vil være i strid med EØS-regelverket. Men nylig fikk denne begrunnelsen et skudd for baugen, da Frankrike innførte en fellesmoms på bare 2,2 prosent for både papir og digitalt.

Kulturdepartementet står likevel fast på kravet om 8 prosent, som også ble anbefalt av det regjeringsoppnevnte Mediestøtteutvalget.

– Jeg registrerer også at MBLs hovedstyre tar utgangspunkt i 8 prosent. I vårt arbeid med saken legger vi til grunn at det ikke er aktuelt med en lavere momssats enn dette, sier statssekretær Knut Olav Åmås.

Regjeringen vil oppheve det historiske momsfritaket for papiraviser. Regningen blir på nærmere en halv milliard kroner, ifølge beregninger fra Medietilsynet.

Medier

– Innfører de 8 prosent moms over natta, vil situasjonen bli dramatisk for en avis som vår. Vi er i en markedsposisjon som gjør at vi ikke kan dytte momsregningen over på våre lesere.

Det sier sjefredaktør Anders Nyland i Bergensavisen (BA), en avis som i likhet med mange andre sliter med synkende opplagstall og lave fortjenestemarginer.

BAs bekymring skyldes regjeringens planer om å innføre et nytt momsregime for aviser. Ifølge beregninger fra Medietilsynet som Klassekampen har fått tilgang til, vil momsregningen som regjeringen sender avisene bli på nærmere 500 millioner kroner, basert på opplagstall fra 2012. Det er nesten dobbelt så mye som den samlede pressestøtten, som i år endte på 308 millioner kroner.

Som plaster på såret skal momssatsen for digitale aviser bli mindre, fra dagens 25 prosent til 8 prosent i likhet med papir.

Men det hjelper lite så lenge de fleste aviser fortsatt henter sine hovedinntekter fra papir. Momsregningen for BA blir på rundt 4,5 millioner kroner, noe som tilsvarer avisas overskudd i 2012.

– BA kan ikke dytte regningen over på våre lesere, vi er nødt til å ta det over driftsbudsjettet. Og når vi allerede strever med å gå i balanse og har bare små overskudd å ta av, så sier det seg selv at det vil bli en ekstrem utfordring, sier Anders Nyland.

Fakta

Moms på aviser:

• Regjeringen vil innføre en felles lavmoms på åtte prosent for både papiraviser og digitale aviser.

• Aviser har vært fritatt for moms siden merverdiavgiftssystemet ble innført i 1970. Fritaket gjelder også bøker og utvalgte tidsskrifter.

• Bakgrunnen for fritaket var ønsket om å opprettholde en differensiert dagspresse og en mangesidig og fri opinionsdannelse.

• Digitale aviser har i dag normalsats på 25 prosent. Ved å senke momsen vil regjeringen stimulere mediebransjen til digital utvikling.

Vedtok ny strategi

BA er en av 181 avisbedrifter som er medlem av Mediebedriftenes Landsforening (MBL). De forsøkte i det lengste å stå imot trusselen om innføring av moms på papir, men snudde tvert om i 2012. Nå går foreningen i stedet inn for en felles lavmoms. På sin strategisamling i Trondheim sist helg vedtok MBLs hovedstyre at de vil ha lavmoms for digitale aviser så raskt som mulig, helst allerede fra 2015. For papir krever MBL derimot en overgangsperiode på hele fem år før det blir innført åtte prosent moms. Det vil gi utsatte aviser som BA en mulighet til å bygge seg opp en økonomisk buffer fram til 2020.

MBL-direktør Randi Øgrey tror regjeringen er lydhør for bransjens innspill.

– Kulturminister Thorhild Widvey har sagt at hun vil at bransjen skal lykkes i den digitale transformasjonen. Vårt råd er at virkemidlene i mediepolitikken må henge sammen, sier Randi Øgrey.

MBLs hovedstyre vurderte også et annet alternativ som innebærer en gradvis opptrapping av momssatsen på papir over en femårsperiode. Men etter det Klassekampen kjenner til, er dette en modell som Finansdepartementet har signalisert at de vil komme til å sette foten ned for.

Randi Øgrey mener det er vel så viktig å innføre lavmoms for e-aviser så raskt som mulig. 2013 markerte et veiskille i utviklingen av digitale løsninger, da store mediekonsern som Amedia og Schibsted lanserte nye løsninger for lesere på som vil abonnere på e-aviser. Håpet er at digitaliseringen skyter ytterligere fart de neste årene.

– En digital lavmoms vil bygge opp under denne transformasjonen og bidra til at Norge fortsatt kan ligge i verdenstoppen i avislesing. Sammen med plattformnøytral pressestøtte vil dette være et virkemiddel som er tilpasset framtiden, sier Randi Øgrey.

Liker ikke modellen

Sjefredaktør Anders Nyland mener MBL burde holdt fast ved sitt primærstandpunkt, at det ikke bør være moms på det skrevne ord uansett formidlingsplattform. En fem år lang overgangsperiode med ulik moms på nett og papir vekker heller ingen begeistring. Han peker på at det er komplisert og tungvint å beregne riktig moms på abonnement som inkluderer produkter med to ulike momssatser.

– Det medfører mye ekstraarbeid å utarbeide riktige prismodeller og gjør det mer tungvint med fakturering, forklarer Nyland, som fortsatt håper at regjeringen vil snu.

– Vi har nesten ingen brukerinntekter digitalt, og det lite utsikter til at dette vil endre seg vesentlig over noen få år. Vårt drømmescenario er derfor fortsatt nullmoms på papir, sier BAs sjefredaktør.

jonas.braekke@klassekampen. no

Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.