Lørdag 8. februar 2014
Mor & barn: Hverdagsidyll med upåklagelig utvalg i hermetikk i Skottland på 1970-tallet. Illustrasjon: Debbie MC/Wikicommons
Den nye mammaen
Mor: Hva er det egentlig som skiller dagens mødre fra fortidas?

Anmeldelse

Denne ferske antologien er et eksempel på et relativt nytt produkt, antakelig et i vekst: En bok sprunget ut fra det blomstrende, norske bloggmiljøet. Redaktør og initiativtaker, Susanne Kaluza, selv en tydelig blogger og meningsytrer, har valgt ut 16 kvinnelige bloggeres tekster fra mer enn 100 innsendte bidrag. Oppdraget var å bidra med refleksjoner rundt det å være mamma i dag. Utgangspunktet synes å være en erkjennelse av at det er skjedd så mye med verden, at der tidligere mammaer kunne snakke med egne mammaer, er dagens mammaer overgitt til andre, mer samtidige informanter.

Tekstene kretser rundt tanker, følelser, gleder og utfordringer, det praktiske og psykiske knyttet til å få og ha barn i dag. Tross de tidstypiske utfordringene dagens mødre står overfor, spiller skribentenes mødre en rolle i noen av tekstene! Derfor framstår dette som en antologi om brudd i morsrollen, kontraster mellom da og nå.

Mellom permene er en vifte av mamma-historier: De som er fokusert på det teknisk-moderne og som kretser rundt ultralyd og Instagram, og bruk og misbruk av medier. De som framstår som mer eksistensielle bidrag om å være ung eller enslig mor, eller om å finne seg i det «ventetiåret» med utdannelse og etablering, som i dag har skjøvet alderen for de førstegangsfødende opp mot 30-tallet. Her er morsomme og selvironiske runder rundt «husmoreriet», «lykkeboblen» og barseltårene. Og her er dramatiske erfaringer, med graviditetsvansker, eneforeldreskap, med å få barn med en utlending, samtidig som den norske staten gjør det den kan for å holde de nybakte foreldrene fra hverandre.

Boka rommer både dilemmaer og gleder. Man kunne klart etterlyse noen flere aktuelle vinklinger: perspektivene til innvandrerkvinner, problematiske seinaborter, barn med downs, de «farligere» historiene. De vektigste bidragene har gode refleksjoner, men kanskje ikke helt inn i det tabubelagte. Bloggene bak forfatterne viser da også at de der har forskjellige interessefelt, fra det tydelig samfunnsengasjerte til det mer ting- og intimfokuserte.

Som i de fleste antologier er bidragene her ganske varierte og av vekslende interesse. Innebygd i konseptet ligger en nokså tydelig føring fra Susanne Kaluzas side om at «rådet» i tittelen skal oppfattes i betydningen «gi råd» – altså at dette er en slags håndbok til andre. For en som er utenfor den aktuelle målgruppen, men som både er mamma, har tre barn (og tre barnebarn) og tre tiårs mammaerfaring, og er personlig fortrolig både med ultralyd og Instagram, er det en blanding av insider- og outsider-leserolle som vekkes til live. Siden dette er en bok som fokuserer så sterkt på «i dag» , må man spørre seg hva som egentlig skiller «i dag» så intenst fra «i går»? 3D-ultralyd og Instagram kan umulig være så utslagsgivende. Siden mødrene her er fra 24 til 49 år gamle, og noen av dem faktisk kunne ha tilhørt hver sin «generasjon», fungerer ikke dette med aldersskillet helt. Flere snakker pent om mødrene sine, men noen både oppgitt og ironisk, det siste kommer litt rart ut, som en generell kommentar, når vi vet at svært mange voksne i bestemorsalderen er oppdaterte både arbeidsmessig og elektronisk. Og at de har vært med på å sette premissene for den friheten og selvstendigheten disse 16 mammaene lever innenfor.

For en leser i utkanten av barnehverdagens stormfulle høyder er det klart at de mest banale og opplagte rådene om taklinger av evige oppdragelseskonflikter (som ikke er så forskjellige fra før) er mindre interessante. Sunn fornuft har lang holdbarhetsdato. De delene i boka som gjør inntrykk finnes i blant annet Kaluzas egne kloke funderinger omkring 18-åringers uerfarenhet med små kropper, Carina Nilsens protest mot begrepet «å miste kroppen sin», den norske statlige ufølsomheten for en forening av mor, far og nyfødt barn, når en av dem er fra utenfor Schengen, slik Mina Mælum Norstrøm beskriver det, og Idde Mari Baar-Dahls grubling rundt generasjonspresset med å vente med å få barn til 30-åra.

Mange kan ha sine fordommer om bloggen som meddelelse. I en eller annen form er den nok kommet for å bli. Som et knutepunkt for interessefellesskap. Det kreves ikke all verden for å etablere seg som blogger. Noen blogger er lekre, fargerike og overflatiske. Andre inneholder tekster langt fra døgnflueuttrykket. I denne boka finnes begge typer. I de svakeste tekstene kan man mistenke at den som skriver ikke helt ser forskjell på weben og verden. Panikken over at webens motstridende råd til mammaer er så forvirrende, og mor så gammeldags, kunne nok med hell byttes med en ekskursjon ut i verden.

Man kan sikkert diskutere om tekster i en papirbok er mer holdbare enn nett-tekster. Kanskje er det faktisk motsatt. Bokas levealder blir stadig kortere. Det er en håndfull gjennomtenkte, kloke og rørende bidrag som redder denne boka fra å bli mer enn en døgnflue. Men så skulle den kanskje like gjerne vært antologisert online?

bokmagasinet@klassekampen.no

Fakta

Sakprosa

Mammarådet

Aschehoug 2014, 136 sider

Lørdag 16. februar 2019
I desember 2017, kort tid etter at metoo hadde blitt et begrep og bølger av sjokk og vantro (hos noen), lettelse og sinne (hos andre), hadde rullet fra Hollywood og utover i verden, skjedde noe så sjeldent som at en novelle gikk
Lørdag 9. februar 2019
18. desember 1940 meddelte en samlet Høyesterett at de trakk seg, med virkning fra siste arbeidsdag før rettsferien, 21. desember. Flere av dommerne kom senere til å bli aktive deltakere i motstandskampen, men beslutningen deres om å fratre kom...
Lørdag 2. februar 2019
Lydighet: Laura Djupviks roman handler om mer enn å miste tro og tilhørighet.
Lørdag 26. januar 2019
Samhold: James Bloodworths bok er et vitnesbyrd fra det britiske klassesamfunnet og viser hvordan det går når politikken svikter.
Lørdag 19. januar 2019
Dramatisk: Virkeligheten er hard i Sara Stridsbergs «Kjærlighetens Antarktis», men det finnes også fliker av håp.
Lørdag 12. januar 2019
En kunst: Samtalene i «Lyset i støvsøylen» gir et rørende og presist bilde av hele mennesket Håkon Bleken.
Lørdag 5. januar 2019
Hysteri: I svenske Johanna Frids første roman er smerta og sjalusien bunadskledd og blid.
Lørdag 29. desember 2018
Pushwagner: Et biografisk verk like omfattende som kunstnerens eget liv og virke viser fram Terje Brofos’ livskamp mot seg selv.
Lørdag 22. desember 2018
Bevegelsens dikter: Arild Bye viser hvordan Arne Paasche Aasen traff folket, i arbeideroppstand og i tryggheten ved radioapparatet.
Lørdag 15. desember 2018
Livsvilje: I blandingen av liv og verk trer Anne Karin Elstad fram i Hilde Hagerups biografi.