Lørdag 8. februar 2014
FORSVARER JORDA: Pedro (6) har bodd i De jordløses bevegelses okkupasjonsleir i delstaten Mato Grosso i halvannet år. Alle foto: Elida Høeg
Fortrengte småbrukere i Brasil feirer 30 års kamp med å innta hovedstaden på mandag:
De jordløses lange kamp
MØTE: Politikk og frokostvakt diskuteres når det er morgenmøte i MST-leiren.
REINT: I MST-leiren Mutum, Mato Grosso, brukes ingen kjemiske sprøytemidler.
BLE SYK: Jalmino da Costa Almeda fikk hodepine etter å ha arbeidet med sterke sprøyte­midler.
JUBILANT: Eksportrettede soyaprodusenter er en av hovedmotstanderne når De jordløses bevegelse samles for å markere sine 30 år som massebevegelse. Hundretusener tonn soyabønner fra Brasil ender opp som dyrefôr i Norge.

BRASIL

Om en kjører langs hovedveien i Brasils største delstat, Mato Grosso, ser en de samme grønne vekstene, i mil etter mil. Halvannen meter høye planter, med hull i bladene og små belger fylt av bønner som i all hovedsak finner veien ut av Brasil, til andre land.

Soyaplantasjene har bredt om seg i regionen med ekspressfart, og vokser stadig. Soyabønnene har vært drivstoff for den brasilianske økonomiens høygir, men de har også utfordret livet på landsbygda.

I Mato Grosso, som betyr «den tykke skogen», organiserer De jordløses bevegelse (Movimento dos Trabalhadores Rurais sem Terra–MST) seg mot soyabønnene og landbruksmodellen de representerer. Siden 1984 har MST, Latin-Amerikas største sosiale bevegelse, kjempet for reform på landsbygda i Brasil. De mener jordreform er livsviktig for en bærekraftig utvikling for mennesker og miljø.

Jordokkupasjon har vært MSTs fremste virkemiddel i kampen om jorda siden 1984, en metode som ifølge MSTs egne tall har sørget for at rundt 370.000 familier har fått en jordlapp å bo og arbeide på i løpet av de siste tre tiårene. Selv om metoden har vært lik gjennom 30 år, har utfordringene endret seg. Mens det før var brasilianske storgodseiere som satt med jorda, overtar nå de transnasjonale selskapene hektar etter hektar. I Mato Grosso er det er først og fremst soyabønner som dyrkes på åkrene, i mil etter mil.

Fakta

Jordkamp i Brasil:

• De jord­- løses bevegelse (Movimento dos Trabalhadores Rurais sem Terra (MST) ble etablert i 1984, året før det brasilianske militærdiktaturet falt.

• MST er Latin-Amerikas største sosiale bevegelse, med om lag 1,5 millioner medlemmer. MST er organisert i 23 av Brasils 27 delstater.

• Ifølge MST har bevegelsen gitt 370.000 jordløse familier tilgang til jord.

Raketten Brasil

Brasil har blitt beskrevet som en rakett i internasjonal sammenheng. Den raske økonomiske veksten har gått i takt med omfattende utjevningsprogram, som har løftet nær 40 millioner ut av fattigdom i arbeiderpartiets (PT) siste tiår med presidentene Luiz Inácio Lula da Silva og Dilma Rousseff i spissen. For første gang er middelklassen den største sosiale grupperingen i Brasil, selv om kategorien også rommer mange lag.

De siste par årene har den økonomiske utviklingen vist seg å være skjørere enn forutsett, utjevningsprosessen har stagnert og blitt kritisert for å glemme befolkningen på bygda. Intensiveringen av landbruket har fått fortgang i brasiliansk økonomi, samtidig som mange bønder har blitt arbeidsløse og gitt opp jorda for å finne jobb i storbyene. Millionprotestene i Rio de Janeiro og São Paulo i fjor sommer viste at president Dilmas rakett ikke har med seg alle brasilianere.

Det er denne skjevheten MST utfordrer når de oppfordrer folk til å okkupere jorda de kanskje aldri har eid, for å drive jordbruk i småskala. Bevegelsen ønsker å snu kursen for den brasilianske raketten.

– Stjeler ikke jord

En 40 minutters kjøretur unna hovedveien med soyaplantasjene ligger Mutum, en av mange av MSTs okkupasjonsleire spredt rundt om i Brasil. For to år siden ble denne kommunale jordlappen tatt over av bønder uten jord, som mente de okkuperte i overensstemmelse med loven. Artikkel 184 i den brasilianske grunnloven pålegger myndighetene å ekspropriere land som ikke oppfyller sin «sosiale funksjon», som vil si at jorda ikke drives i overensstemmelse med arbeids- og miljølovgivning, eller ligger brakk.

Det er med denne artikkelen MST legitimerer sin aksjonsform. De sier at de ikke stjeler jord, men sørger for at den blir brukt.

Fra den humpete landeveien er ikke leiren vanskelig å få øye på, for det røde MST-flagget vaier i vinden ved inngangsporten. Her har rundt 30 familier slått seg ned i håp om å bosette seg på egen jord permanent. Familiene er i gang med å dyrke jorda og sår mais, agurk, gresskar og bønner. Bønner, en selvsagt ingrediens i brasiliansk hverdagskost, må nå importeres til landet for å dekke etterspørselen.

Midt i leiren har rundt 50 mennesker samlet seg for morgenmøte, like etter klokka sju. I leirens forsamlingslokale, som er fire benker og et tretak, står MSTs lokale koordinator med unge og gamle øyne rettet mot seg. Dagen skal planlegges, oppgaver skal fordeles, politiske målsettinger friskes opp, informasjon deles ut. Men aller først, en bønn. Amen.

Inntar hovedstaden

Når MSTs sjette kongress sparkes i gang den 10. februar skal 15.000 delegater fra hele landet, samt en rekke internasjonale sympatisører, delta. Det krever en god porsjon logistikk. Lent over et bord står Lucinei da Silva Teixeira og sørger for at registreringen av delegater går for seg som den skal. Folk stimler til for å sørge for at nettopp deres navn er med på lista. Fra denne delstaten skal 400 MST-ere reise til Brasilia.

De 15.000 vil vekke oppsikt der de skal bo i sine medbrakte telt midt i hovedstaden. Nå krysses fingrene for at regntiden ikke vil gjøre oppholdet vanskeligere enn nødvendig.

Itelvina Maria Maisoli har arbeidet som internasjonalt ansvarlig i MST og har hatt en sentral posisjon i bevegelsen i en årrekke. Nå er hun Mato Grossos delstatsrepresentant. Det er hun som skal holde den overordnede oversikten.

– Vi har arbeidet i to år fram mot denne kongressen. Det er mye som gjenstår, men det er praktiske ting, som hvem som tar med kylling og hvem som bestiller busser.

Nå er hennes største ønske at bevegelsen får tiltrukket seg oppmerksomheten de ønsker, fra folk flest, men særlig fra politisk hold. MST har anklaget president Dilma for å være mer tilbakeholden med å ekspropriere jord enn sin forgjenger Lula. Dilma har vært en stor skuffelse for MST, forteller Masioli.

– Vi er vant til å ignoreres av myndighetene, men med den massive oppslutningen under kongressen kan vi ikke overses.

Mange små seiere

Idalice Nunes bodde i okkupasjonsleir i to år før myndighetene godkjente jordlappen hun nå har bruksretten til. Nå er Nunes, mannen og barna hennes en av rundt åtti familier som lovlig bor og arbeider på egen jord i bosettingen ved navn 14. august. Bosettingen er en av MSTs 40 bosettinger i delstaten Mato Grosso og driver «familiejordbruk», som bøndene uten jord mener er den eneste bærekraftige landbruksmodellen.

Familien Nunes holder kyr, høner og gris, samtidig som de dyrker grønnsaker i fellesskap med resten av familiene. Avlingen selges videre i de nærmeste byene, og gir kollektiv inntekt tilbake. Nunes og familien har bygd huset sitt fra grunnen av, og har nå 2800 hektar jord å jobbe på sammen med de andre familiene. Det har vært en lang og strevsom prosess å komme hit.

– Det var hardt å bo i okkupasjonsleir, sier Nunes.

– I begynnelsen bodde vi i telt, jorda var karrig og det var vanskelig å dyrke nok mat til alle.

Selv om Nunes synes livet som jordokkupant var tøft mens det sto på, er hun glad for at hun har vært gjennom det. Hun husker den to mil lange marsjen til delstatshovedstaden Cuiabá og den 90 dager lange demonstrasjonen som fulgte, før okkupantene fikk innfridd jord i 1996. For Nunes var samholdet, kampen og seieren en opplevelse hun ikke ville vært foruten.

Bosettingen 14. agosto er den eldste i Mato Grosso og fungerer som et flaggskip for MSTs jordfordelingskamp. For selv om bevegelsen har 40 bosettinger i delstaten, er jordlappene som små øyer å regne i et hav av åkere drevet etter den kapitalintensive jordbruksmodellen som også kalles agribusiness. Modellen kjennetegnes av eksportrettet monokultur, med bruk av store mengder fossilt brennstoff, kjemikalier og ofte genmodifiserte planter. Monokultur er dyrking av samme plantesort, gjerne klonede, på samme jordstykke år etter år. Produksjonsmetoden utarmer jorden, gjør vekstene sårbare for skadedyr og avhengige av stadig sterkere sprøytemidler.

Agribusinessen regnes som motoren i Brasils «grønne revolusjon» og står for mye av intensiveringen av landbruksproduksjonen i den såkalte cerradoregionen, som Mato Grosso er en del av.

Brasils cerrado er et savanneområde som er omtrent seks ganger så stort som Norge og er det savanneområdet i verden med størst biologisk mangfold. Hvert år blir rundt 20.000 kvadratkilometer savanne brent ned og gjort om til landbruksjord, og plante- og dyrearter utryddes raskt.

Det er hovedsakelig soya som spiser seg inn på savannen. Antall millioner hektar gjort om til soyaplantasjer i cerradoregionen har økt fra 6,2 til 14,6 på tjue år. Boomen skyldes at forskere har avlet fram soyabønner som egner seg på savannen, som har det største produksjonspotensialet.

En annen grunn til den intensive utnyttelsen av savannen er «avskogingslekkasje»; mens avskoging unngås ett sted, fortsetter prosessen et annet. Avskogingslekkasjen er omfattende i Brasil. Mens det har blitt gjort dyptgripende tiltak for å regulere avskogingen av Amazonas, har cerradoen blitt agribusinessens nye beitemark. Avskogingen av savannen har også tunge konsekvenser for miljøet. Ettersom cerradoen binder mange klimagasser, bidrar utnyttelsen av savannen i dag mer til klimaendringene enn avskogingen av Amazonas.

Mange av soyabønnene som produseres i Mato Grosso havner til slutt i norske mager. Etter å ha blitt fraktet i båt over Atlanteren blir soyabønnene malt til mel og blandet i dyrefôr, som hovedsakelig mater norske griser og kyllinger, men også oppdrettslaks. 20 millioner tonn soya produseres i Mato Grosso årlig. Hvert år importerer Norge mer enn 400.000 tonn bønner, 75 prosent av dem fra Brasil.

Kjemikalier i morsmelken

Soyabønnene kommer til havna i Fredrikstad, der selskapet Denofa tar dem imot. Denofa er eid av den brasilianske André Maggi-gruppen, som er en av verdens største private soyaprodusenter. Soyabønnene som produseres i Brasil er hovedsakelig genmodifiserte, men soyaen Denofa importerer fra Mato Grosso er fri for genmodifiserte organismer (GMO).

Administrerende direktør i Denofa, Bjarne Rask Thomsen, anerkjenner at det er en utfordring å gjøre soyaproduksjonen bærekraftig, både når det gjelder Brasil og andre land. Han sier at Denofas måte å sikre bærekraftighet er gjennom sertifiseringsordninger. Ifølge Thomsen er alle soyabønnene som Denofa importerer fra Mato Grosso, sertifisert som bærekraftige av sertifiseringsordningen ProTerra.

– Utover kravene fra sertifiseringsordningene, aksepterer vi ikke soya fra leverandører som produserer i regnskogen i Amazonas, sier Thomsen.

Soyaproduksjonen krever store arealer, og jorda drives hardt for å opprettholde veksten, blant annet med utstrakt bruk av kjemiske sprøytemidler–mange av dem forbudt i resten av verden. Thomsen i Denofa forklarer at innholdet av sprøytemidler i deres soya er underlagt norsk lovgivning, som er på linje med EUs. Det er denne Denofa følger, sier han.

– Hva gjelder bruk av sprøytemidler ved dyrking i Brasil, er det underlagt brasiliansk lovgivning.

Mange i Mato Grosso vil at reguleringen av kjemiske sprøytemidler skal bli strengere. Professor i medisin ved universitetet i delstatshovedstaden Cuiabá, Wanderlei Pignati, er en av flere som har forsket på helseeffekten av sprøytemidlene. Han sier det er vanskelig å vite hvem som blir rammet av kjemikaliene.

– Et av de største problemene er at selskapene ikke respekterer lovene som regulerer hvor du kan sprøyte. Det sprøytes ofte for tett inntil der folk bor. Dermed er det ikke bare de som arbeider på plantasjene som tar skade av sprøytemidlene.

Gir seg ikke

Ifølge Pignatis forskning kommer det fram at de som jobber tett på sprøytemidlene utvikler både midlertidige og kroniske plager. Lista er lang over hva sprøytemidlene kan framkalle, blant annet luftveisplager, eksem og kvalme, forteller Pignati. Han er mer bekymret for de langsiktige konsekvensene, som det foreløpig er for tidlig å vurdere sikkert. I 2010 offentliggjorde Pignati forskningsresultater som viste at morsmelken til kvinner i distriktet Lucas do Rio Verde i Mato Grosso inneholdt giftstoffer.

I MSTs okkupasjonsleir i Mutum kjenner bøndene situasjonen godt, mange lever i en paradoksal situasjon. For å tjene til livets opphold er flere av dem ansatte på soyaplantasjene i distriktet, jordbruket i leiren går ennå ikke an å leve av. Flere får lønningsposen tildelt fra dem som kjemper om den samme jorda som dem selv, blant dem er Jalmino da Costa Almeda.

I mange år jobbet han med sprøytemidler hver dag, og det gikk to år før han merket de første tegnene til forandring i kroppen. Etter en stund med kvalme og kronisk hodepine oppsøkte han lege, som oppdaget uvanlig høyt giftnivå i blodet hans. Resultatet ble behandling i seks måneder før han ble friskmeldt.

– Jeg visste at jeg arbeidet med farlige midler, men jeg gjorde det likevel, fordi det var en del av arbeidsinstruksen min, sier Almeda.

Costa Almeda arbeider fortsatt på plantasjen, men forsøker å unngå kontakt med sprøytemidler, selv om han sier at det er vanskelig. Nå håper han at okkupasjonen av Mutum skal gi resultater, slik at han kan arbeide på sin egen jord.

I leiren fortsetter forberedelsene til MSTs sjette nasjonale kongress. De jordløses bevegelse vil at kongressen skal tvinge myndighetene til å vende seg bort fra agribusiness, eksportrettet soyaproduksjon og helsefarlige sprøytemidler.

Latin-Amerikas største sosiale bevegelse kjemper fortsatt for jordreform, som de mener er den eneste bærekraftige utviklingen. 15.000 av dem møtes i Brasilia for å feire 30 tilbakelagte år. Og forberede seg på de 30 neste.

utenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. februar 2014 kl. 13.00
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.
Onsdag 10. juli 2019
FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.
Tirsdag 9. juli 2019
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.
Mandag 8. juli 2019
HARDNER: Ved å presse grensene i atomavtalen for­søker Iran å tvinge EU til handling.
Lørdag 6. juli 2019
SLÅR SPREKKER: Deltakelsen synker, og strategivalg splitter de som er igjen. – Det oppsiktsvekkende er at protestene har vart så lenge, sier de gule vestenes opphavskvinne, Priscillia Ludosky.