Torsdag 30. januar 2014
FAMILIEFOTO: Statsledere fra medlemslandene i den nye regionale samarbeidsorganisasjonen Celac vinker til pressen under et toppmøte som ble avsluttet i Havanna, Cuba, i går. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX
• Regionalt toppmøte på Cuba plager Washington • Latin-Amerika staker ut egen politisk kurs
Fest i bakgården uten USA
VOKSER: Den nye latinamerikanske organisasjonen Celac vokser i betydning. Årsmøtet i Havanna understreker at USA står på sidelinja.

LATIN-­AMERIKA

I går avsluttet Comunidad de Estados Latinamericanos y Caribeños (Celac), den siste tilveksten av latinamerikanske organisasjoner, sitt toppmøte i Cubas hovedstad Havanna. Adressen for årsmøtet understreker hvordan utviklingen i regionen skjer uten USA og Canada som ikke er med blant de 33 medlemslandene i Celac.

Årsmøtet understreker dessuten at det brenner et blått lys for Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) dersom Washington ikke legger om sin politikk overfor «Onkel Sams bakgård», slik kontinentet har vært definert siden Monroe-doktrinen i 1823. Siste toppmøte i OAS, i Cartagena i Colombia i april 2012, vedtok at det ikke blir flere toppmøter om ikke Cuba blir tatt inn i OAS igjen.

Generalsekretæren i OAS, Chiles tidligere utenriksminister José Miguel Insulza fra Partido Socialista, deltok på møtet som observatør. Ifølge Insulzas stabssjef Hugo Zela er det første gang en OAS-leder har besøkt Havanna siden Cuba ble suspendert fra OAS i 1962, etter revolusjonen og etter den mislykte CIA-invasjonen i Grisebukta, på diktat fra USA.

Fakta

Celac:

• Regional blokk i Latin-Amerika og Karibia med totalt 540 millioner innbyggere. 164 millioner lever i fattigdom.

• Økonomisk vekst: 2,6 prosent (2013). Anslag 2014: 3,2 prosent

• Største leverandør av mineraler: kopper (Chile), jern (Brasil), sølv (Mexico) tinn (Bolivia, Peru), litium (Chile, Argentina, Bolivia).

• Venezuela har verdens største påviste oljereserver.

• Guaraní aquifer (Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay) er verdens største vannreservoar.

• 8 prosent i Latin-Amerika og 18 prosent i Karibia lider av underernæring. Celac-landene produserer mer enn nok mat for sin befolkning.

• Kubanske leger har gjennomført to millioner øyeoperasjoner (2005–11) med finansiering fra Venezuela.

Integrasjon uten USA

I sin åpningstale tok Cubas president Raúl Castro til orde for økt samarbeid og konfliktløsning i Latin-Amerika uten USA og Canada. Celac er «den legitime representanten for Latin-Amerikas og Karibias interesser», konstaterte Castro og bekreftet at Havanna ikke brenner etter å komme inn i OAS igjen. Suspensjonen ble formelt opphevet i 2009, men Cuba har avvist USAs premisser.

– Med Celac har vi muligheten til å skape vår egen modell tilpasset vår virkelighet, basert på prinsippene om gjensidig nytte, uttalte Castro (82).

Møtet har ingen enkel dagsorden ved siden av å fordype integrasjonen: bekjempe fattigdom, ulikheter, sult og underernæring. Ifølge FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (Eclac/Cepal) lever fortsatt 28,2 prosent i fattigdom og 11,3 prosent i ekstrem fattigdom.

– Selv om det er sant at det er oppnådd noen framskritt de siste årene, har de skjedd langsomt, fragmentert og ustabilt, fastslo Castro etter at møtet hadde hedret initiativtakeren, Venezuelas avdøde president Hugo Chávez Frías, med ett minutts stillhet. Chávez var vert da den såkalte Caracas-erklæringen som kunngjorde opprettelsen av Celac ble undertegnet 3. desember 2011.

Brasiliansk støtte

Washington finner heller liten trøst i åpningshilsen fra Brasils president.

– Feiringen av toppmøtet her i Havanna demonstrerer Cubas viktighet i prosessen med Latin-Amerikas og Karibias integrering. Bare med Cuba vil vår region være komplett, sa Dilma Rousseff.

Hun ankom mandag for å være med på åpningen av den nye konteinerterminalen og frihandelssonen i havnebyen Mariel, rett vest for Havanna, sammen med Castro.

Havna er bygd med brasiliansk kapital og er et signal om at Latin-Amerika venter på at USA skal gi slipp på sin 52 år lange blokade av Cuba.

– Brasil ønsker å bli en førstehånds økonomisk alliert av Cuba, ifølge Rousseff.

Dagen etter hadde Fidel Castro Argentinas president Cristina Fernández til lunsj sammen med Dalia Soto del Valle, som Castro giftet seg med i 1980, en anledning for selfies.

«Vi snakket om alt, men framfor alt hvilket symbol møtet i Havanna er for Latin-Amerika og Karibia», tvitret Fernández som går av neste år. «Selvsagt snakket vi også om Hugo. Uutslettelige minner», la hun til.

Dette er ikke meldinger som Washington vil ha på nett. Opptellingen er at OAS har 35 medlemmer minus Cuba; Celac har 33 medlemmer uten USA og Canada.

– Cuba har aldri hatt en så sterk markering av støtte i regionen, konstaterer Arturo López-Levy ved University of Denver overfor AFP.

At flere regionale ledere besøker Havanna er imidlertid ikke nok til å få Washington til å endre sin Cuba-politikk, mener Patricio Navia, statsviter ved New York University.

Utfordret Vesten

Toppmøtet ble innledet med et formøte for Celac-landenes utenriksministre med flere utfordringer til USA og Storbritannia: Celac gir full støtte til Argentinas krav på Malvinene (Las Malvinas), eller de britisk-okkuperte Falklandsøyene i det sørlige Atlanterhavet.

Celac vil også ta opp den karibiske øya Puerto Rico, som har vært behandlet som koloni innen USAs samvelde siden 1898, som 34. medlemsstat i Celac.

Celac krever at USA hever blokaden av Cuba, slik 188 av FNs 193 medlemsland stemte for under siste avstemning i Hovedforsamlingen, mot to stemmer: USA og Israel, med de tre øystatene i Stillehavet, Mikronesia, Marshalløyene og Palau avholdende.

– Gjenopprettingen av forbindelser mellom alle nasjonene i regionen og oppmøtet på denne samlingen av statsledere demonstrerer klart at USA har mislyktes i sin politik med å isolere oss, sier den kubanske akademikeren Luis Suarez Sálazar til BBC Mundo. I 1994 forsøkte USA å ta grep om hele regionen gjennom Free Trade of the Americas (FTAA). Avtalen ble aldri noe av.

Økonomiske vansker

Møtet skjer på et tidspunkt hvor det fins mørke finansielle skyer og økonomiske utfordringer over kontinentet. Det gjelder særlig Latin-Amerikas største økonomier: Brasil, Argentina, Mexico. De merker særlig den finansielle linja som Washington fører.

I forrige uka raste argentinske peso til sitt laveste siden 2002 og har tapt vel 20 prosent av sin verdi siden nyttår. President Fernández langet ut mot spekulering mot utvalgte valutaer etter møtet med Rousseff i Havanna.

Brasil, verdens sjuende største økonomi, sliter med veksten, og valutaen real faller. 2013 ga det laveste handelsoverskuddet på 13 år.

Venezuela innførte nylig to offisielle kurser for kjøp av dollar ut fra hva den harde valutaen skal brukes til. Import av mat blir prioritert. Luksusvarer krever nær dobbelt så høy kurs. Forrige devaluering fikk ingen virkning på svartebørsen. Det gikk i motsatt retning.

Etterdønningene av finanskrisa i 2008 sitter fortsatt tungt i, og det er fortsatt spenning innad i Celac som opprettelsen av Alianza del Pacifico mellom Colombia, Chile, Peru og Mexico.

Cuba tok over formannskapet etter Chile og rekker det videre til Costa Rica etter det andre toppmøtet i Celac som ble dekket av 700 akkrediterte journalister.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.