Onsdag 29. januar 2014
VENTER: En demonstrant i Kiev, Ukraina. President Viktor Janukovitsj har gitt opposisjonen noen innrømmelser, men nekter å gå av. FOTO: REUTERS/SCANPIX
Ukrainas president prøver å finne en vei ut av uføret, men nekter å gi fra seg makten:
Fra opprør til maktspill
Undersak:

Dårlig stemning med EU

Mens russiske regjeringsrepresentanter har holdt seg unna Kiev, var EUs utenrikssjef Catherine Ashton tilbake i hovedstaden i går for nye møter med regjeringen og opposisjonen. Heller ikke denne gangen avstår hun fra å møte Svoboda-lederen Oleh Tjahnibok. Det er det bare Tysklands forrige utenriksminister Guido Westerwelle som har gjort eksplisitt med henvisning til partiets anti-semittisme.

Uroen brøyt ut i november fordi president Viktor Janukovitsj sa nei til assosieringsavtalen med EU fordi han mente den ga for lite.

I stedet undertegnet han en bilateral avtale med Russland 17. desember som senket gassprisene fra 410 til 268 dollar per 1000 m³ pluss 15 milliarder dollar i hard valuta som dempet ekkoet i den tomme statskassa. Avtalen omfattet ikke tollunionen som Russland har med Hviterussland og Kasakhstan eller den eurasiatiske unionen som president Vladimir Putin forsøker å bygge mellom tidligere sovjetrepublikker.

Samtidig med Ashtons besøk i Kiev, møtte Putin to andre EU-topper i Brussel, kommisjonens president José Manuel Barroso og EU-rådets president Herman Van Rompuy, for å rense lufta før åpningen av OL i Sotsji. Hete temaer var Ukraina og handels- og energikonflikter.

De to var ikke villig til å holde middag for Putin mandag kveld for å markere at det ikke er «business as usual», ifølge Reuters. Forholdet er på sitt dårligste siden krigen i Georgia i august 2008.

EU har gjort det klart overfor Janukovitsj: EU-avtalen er ikke kompatibel med avtalene med Russland.

Kreml anklager EU for å blande seg inn i Ukrainas indre anliggender for å fremme egne økonomiske interesser.

Utspill: President Viktor Janukovitsj ofrer statsministeren og forsøker å manøvrere seg gjennom krisa i Ukraina – uten å gi fra seg makten.

Ukraina

Ukrainas president Viktor Janukovitsj gjorde et bondeoffer og lot statsminister Mykola Aazarov gå av. Like etter vedtok nasjonalforsamlingen i går å trekke tilbake de drakoniske demonstrasjonslovene som ble innført for knappe to uker siden etter voldsomme sammenstøt mellom den harde kjernen blant demonstranter og sikkerhetspolitiet.

Dermed har Janukovitsj spilt ut to kort hvor hensikten er å manøvrere seg inn i en posisjon mellom regjeringen og opposisjonen, men fortsatt som statsleder.

Fakta

Ukraina:

• Statsminister Mykola Azarov (66) som har sittet siden mars 2010, har søkt avskjed. Dermed må hele regjeringen gå av.

• Nasjonalforsamlingen vraket i går de drakoniske demonstrasjonslovene som ble innført 16. januar.

• President Viktor Janukovitsj møtte opposisjonen mandag kveld for avtale om fredelig løsning på konflikten.

• EUs utenrikssjef Catherine Ashton besøkte i går Kiev.

• Russlands president Vladimir Putin møtte i går EU-ledelsen i Brussel.

Bondeoffer

Demonstrasjonene var på hell i forbindelse med ortodoks jul og nyttår, men fikk et kraftig oppsving da regjeringen 16. januar innførte lover som langt på vei gjorde lovlige demonstrasjoner umulige.

I går gjorde regjeringen retrett, og nasjonalforsamlingen strøk lovene med overveldende flertall like etter at Azarov (66) fra Regionenes parti hadde tatt på seg ansvaret for feiltrekkene og søkt avskjed som regjeringssjef.

– Jeg har tatt en personlig beslutning om å be presidenten akseptere min avskjed for å øke mulighetene for en fredelig løsning på krisa, sa Azarov i pressemeldingen som i ord og gjerning forsøker å legge avstand mellom regjeringen og presidenten for å dekke opp for Janukovitsj.

Ifølge grunnloven betyr statsministerens avskjed at hele regjeringen går.

Opposisjonslederen Vitalij «Dr. Ironfist» Klitsjko betegnet de to hendelsene som et skritt mot seier før han gikk til nytt møte med Janukovitsj. Også Arsenij Jatsenjuk, fungerende leder for det største opposisjonspartiet, Den all-ukrainske unionen Fedrelandet, og Oleh Tjahnibok, leder for det anti-russiske, anti-kommunistiske, anti-semittiske Svoboda (Frihet) deltok på møtet.

Svoboda har en aksjonistisk fraksjon med nynazister i sine rekker.

Utfallet av møtet var ikke kjent da Klassekampen gikk i trykken i går, men Azarovs avgang og skrotingen av lovene er ikke godt nok, verken for opposisjonslederne eller flertallet av det breie spekteret av demonstranter på Uavhengighetsplassen Maidan i sentrum av Kiev.

Opposisjonen krever at Janukovitsj går av og skriver ut nyvalg på president og parlament og at grunnloven slik den var etter «Oransjerevolusjonen», blir gjeninnført. Etter å ha tiltrådt som president i februar 2010, gikk Janukovitsj løs på forfatningen og forsterket presidentmakten på bekostning av nasjonalforsamlingen etter russisk og fransk modell.

Azarov beskrev avskjeden som et bidrag til å finne et «sosiopolitisk kompromiss i hensikt å løse konflikten på fredelig vis».

Svoboda

Politistyrkene har latt demonstrantene innta departementer og andre offentlige bygninger uten sverdslag etter de harde sammenstøtene forrige helg. Janukovitsj tilbød mandag kveld å løslate arresterte demonstranter om barrikadene blir fjernet i Kiev og andre byer. Opposisjonen krever at tidligere statsminister Julija Tymosjenko, som soner en sju års dom i Kharkiv for korrupsjon, blir løslatt.

Opposisjonslederne beveger seg inn i vanskelig farvann. Mandag kveld inngikk de avtale med Janukovitsj om å forhandle fram en politisk løsning. Det har ulik ressonans blant demonstrantene. De spenner fra liberale og venstreradikale som ikke støtter de tre opposisjonspartiene, til de høyreekstreme aksjonistene som har stått i fremste rekke med molotovcocktail, slagvåpen og, ifølge politiet, håndvåpen. De kan ha en annen agenda, og mange beskylder Tjahnibuk for å seile under falsk flagg.

– Svoboda har profilert seg som veldig antirussiske og antikommunistiske. Men de er heller ikke tilhengere av Vesten, men har i stedet tett samarbeid med andre høyreekstreme europeiske partier som ungarske Jobbik og tyske NPD, sier Per Anders Rudling, historiker ved Lund universitet og ekspert på høyreradikale bevegelser i Russland og Ukriana.

– Svoboda er langt mer anti-russisk enn pro-EU, sier Olga Onuch, forsker ved Nuttfield College Univeristy i Oxford til International Business Times UK.

Svoboda skjøt i været ved valget i oktober 2012, fra 0,78 til 10,44 prosent på landsbasis og er størst i tre regioner.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.
Tirsdag 12. november 2019
KAOS: Bolivia er i kaos etter at president Evo Morales har flyktet fra presidentpalasset. «Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», sier en tidligere Morales-tilhenger til Klassekampen.
Mandag 11. november 2019
UTE: Arbeiderpartiets ekspresident Lula da Silva er ute av fengsel – enn så lenge. Nå vil han ta opp kampen mot høyre­radikale Jair Bolsonaro.
Lørdag 9. november 2019
KAOS: Bilder av en skamklipt boliviansk borgermester går viralt. – De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke forsvunnet under Morales, sier forsker.
Fredag 8. november 2019
SKURK: Donald Trump brukte presidentmakta til å konspirere mot sine politiske motstandere. Det er historien som nå kommer fram i riksrettshøringene.
Torsdag 7. november 2019
I FRONT: Utslippsgiganten Kina hegner om Parisavtalen i en ny klimapakt. Men handelskrigen kan føre til at økonomiske hensyn blir satt over klima.
Onsdag 6. november 2019
STRAFF: Advokater reiser søksmål mot president Sebastián Piñera som følge av sikkerhetsstyrkenes voldsbruk under protestene. Piñera avviser eget ansvar.
Tirsdag 5. november 2019
URO: Bolivias høyreradikale krefter har meldt seg inn i striden som har oppstått etter presidentvalget 20. oktober. – Det er fare for borgerkrig, sier forsker.