Torsdag 23. januar 2014
Vis kortene: – Hvis de anonyme giverne bak Document.no mener nettstedet fortjener støtte fordi de gjøre noe fortjenstfullt, så burde de også stå fram, sier Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix
– Vis kortene
Presseforbundet oppfordrer det innvandringskritiske nettmagasinet Document.no til å oppgi hvor de får sine penger fra.

Medier

– Alle medier som legger premisser i den offentlige debatten bør være åpne om hvem som eier og støtter dem. Det ville vært naturlig og redelig at også en publikasjon som Document.no er åpne om dette, mener generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

I går skrev Klassekampen om det innvandrings- og islamkritiske nettmagasinet Document.no, som planlegger å utvide staben takket være donasjoner fra en gruppe anonyme givere. Redaktør Hans Rustad vil ikke oppgi identiteten til giverne, fordi han frykter at de vil bli utsatt for hets og sjikane i andre medier.

Stavrum har lite til overs for denne argumentasjonen.

– I Norge er vi godt vant med å ha full åpenhet om disse spørsmålene. På den måten unngår man å skape en mistenksomhet i forhold til eiernes motiver. Eierskap er sjelden bare for moro skyld, det samme gjelder for andre former for økonomisk støtte og sponsing av medier, sier Stavrum.

Fakta

Document.no:

• Ledende nettmagasin for innvandrings- og islamkritisk debatt.

• Ledet av redaktør og daglig leder Hans Rustad, forfatter og tidligere journalist.

• Oppgir at de har 52.000 unike brukere i måneden.

• Mottar ikke offentlig støtte.

• En ukjent gruppe private investorer vurderer nå å bidra økonomisk over flere år.

Vil ansette journalister

Document.no har som mål å ansette flere journalister i tida framover. I tillegg vil de utvide sin forlagsvirksomhet, med den tidligere Aschehoug-redaktøren Halvor Fosli i en framskutt posisjon.

Stortingspolitiker Snorre Valen (SV) tror at ansettelsen av Fosli er et forsøk å gjøre det kontroversielle nettmagasinet mer stuereint.

– Det virker som det er en offensiv på gang for å legitimere Document som et seriøst nettsted overfor breiere lesergrupper, og det bekymrer meg, sier Snorre Valen.

Han mener det hviler et tungt ansvar på bidragsyterne om å stå fram.

– De er noen pyser

– Alle står selvsagt fritt til å finansiere hva de vil av medier eller forlagsvirksomhet. Men det blir for enkelt å gjerne seg bak påstanden om at norsk offentlighet er sensurerende og skummel. Hvis de mener det så viktig å holde liv i medier som kommer med hets av andre folkegrupper og religioner, så må vi også kunne kreve at de står fram med fullt navn. Hvis ikke er de noen pyser, sier Snorre Valen.

– Det eneste dette illustrerer er at Document ikke er helt stuereint ennå. I så fall er det helt og holdent deres egen skyld, og ikke en konspirativ offentlighet.

Etterlyser grensesetting

Document har blitt anklaget for å slippe til rasistiske og fremmedfiendtlige stemmer men får også ros for å være et seriøst og faktabasert nettsted for islamkritikk. Før jul skrev Elin Ørjasæter på sin blogg i Nettavisen at Document.no framsto som uredigert, men at det også inneholder «journalistiske perler og ferske avsløringer». I forbindelse med tiårsjubileet i fjor ble nettstedet anbefalt i Morgenbladet av blogger og Aftenposten-kommentator Bjørn Stærk, som «obligatorisk lesning for alle som vil følge med på innvandringsdebatten».

Journalist og forfatter Øyvind Strømmen har skrevet om det høyreekstreme miljøet i boka «Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa». Han advarer mot å ufarliggjøre Document.no som en seriøs bidragsyter i den offentlige samfunnsdebatten.

– Det er ingen tvil om at de også har sluppet til meningsytringer som er rent ut rasistiske. En ting er kommentarfeltet, der man finner folk som er både sinte og har ytterliggående meninger. Viktigere er det at de har hatt bidragsytere på kronikkplass om har forfektet til dels ekstreme meninger, inklusive også raseteorier, sier Øyvind Strømmen.

Han mener den viktigste innvendingen er at redaktøren har vist liten vilje til å ta avstand fra de mest ekstreme ytringene.

– Problemet slik jeg ser det er ikke Document i seg selv, men deres manglende evne til å kritisere folk på det de oppfatter som sin egen side og som kommer med de mest ekstreme synspunktene. Hvis de ønsker å fremme kritisk tenkning om disse temaene, må de også være villige til å trekke opp noen klarere grenselinjer enn det de faktisk har gjort.

jonasb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. februar 2014 kl. 08.17
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.
Torsdag 1. november 2018
Flere norske forlag sier de har rutiner for å undersøke om forfatterne benytter seg av levende modeller. – Dette er et ansvar forlagene tar selv, sier Richard Aarø i Tiden.