Fredag 10. januar 2014
KUTTER: Statssekretær Knut Olav Åmås (H) mener innkjøpsordningen for litteratur er moden for reform og bør kuttes. Det finnes grenser for hvor stor vekst i produksjonsvolumet denne regjeringen vil være med på å finansiere, ifølge Åmås. Foto: Tom Henning Bratlie
Regjeringens nedskjæring av støtten til litteratur gir trolig et dårligere utvalg på bibliotekene:
Mener krim kan kuttes
Undersak:

Lier Horst: Tror fansen blir skuffet

Forfatter Jørn Lier Horst ligger på tredjeplass på lista over landets mest populære bibliotekbøker med krimboka «Hulemannen». Han tror leserne blir skuffet hvis de ikke lenger finner bøkene hans i hyllene på biblioteket.

– Først og fremst er det leserne dette vil gå ut over. Krim er en veldig populær sjanger, og jeg synes ikke man kan diskvalifisere låntakerne fra å få tilgang til sin favorittlitteratur på biblioteket, sier Horst.

Selv om han har forståelse for at noen ønsker å verne om smalere sjangere, tror han det blir vanskelig å trekke en klar grense mellom krim og annen skjønnlitteratur.

– Krim er ikke lenger bare underholdningslitteratur. Særlig den norske krimmen har fått et mer seriøst preg, ved å ta opp i seg realistiske elementer og speile skjevheter og urettferdighet som vi finner ellers i samfunnet.

Som en av landets mestselgende krimforfattere er ikke Jørn Lier Horst lenger avhengig av royaltyinntektene som han får fra innkjøpsordningen. Men som debutant var ordningen et kjærkomment tilskudd til en trang forfatterøkonomi.

– Da jeg debuterte, gikk halvparten av opplaget til innkjøpsordningen. Det er en viktig ordning for å få fram nye forfatterstemmer, mener Jørn Lier Horst.

De største bibliotekene har gjerne flere eksemplarer av Horsts bøker til utlån. Men ute i distriktene er mange biblioteker helt avhengige av å få bøkene gratis via innkjøpsordningen.

– Jeg har reist land og strand rundt og besøkt biblioteker, og jeg vet at mange av mine lesere også er hyppige brukere av bibliotekene. Det ville vært synd om de skulle miste det gode tilbudet som finnes i dag.

Statssekretær Knut Olav Åmås (H) hevder det kan være fornuftig å kutte ut krim fra innkjøpene av bøker til bibliotekene.

Bøker

– Det er en stor mengde krimbøker som blir innkjøpt, men som ikke i seg selv har tvingende økonomisk behov for å være med i innkjøpsordningen, sier Åmås.

Regjeringen har kuttet 10 millioner i årets bevilgninger til litteraturfeltet. I Klassekampen i går advarte en samlet bokbransje mot å la det gå ut over innkjøpene av bøker til landets biblioteker.

Nå får de svar på tiltale fra statssekretær Knut Olav Åmås (H) i Kulturdepartementet. Han foreslår at en vurderer å kutte ut krimbøkene, som topper utlånsstatistikken.

– Blant annet kan bransjen nå se på hvorvidt bøker som er økonomiske bærekraftige i seg selv trenger å være med i på denne ordningen, sier han.

Han viser til at forlagsbransjen selv må ta ansvar for situasjonen som har oppstått, fordi antallet bøker som er blitt påmeldt til Kulturrådets innkjøpsordning har økt kraftig de siste årene.

– Kanskje er det på tide at Kulturrådet og bokbransjen nå prioriterer litt sterkere i fellesskap. Det går en grense for hvor omfattende disse ordningene kan bli, sier Åmås.

Fakta

Innkjøpsordningen:

• Ordning for innkjøp av litteratur til bibliotekene, opprettet i 1965.

• Blir redusert med 10 millioner kroner, noe bokbransjen hevder vil ramme utvalget ved bibliotekene.

• Går i dag ut på at Kulturrådet kjøper inn et fast antall bøker i de ulike sjangerne, 1000 eksemplarer av skjønnlitteratur for voksne og 1550 for barn og ungdom.

• Omfatter årlig over en halv million eksemplarer. Totalt går om lag 120 millioner kroner til ordningen.

• Basert på frivillige avtaler mellom Kulturrådet og organisasjonene i bokbransjen.

Advarer mot favorisering

Å hive ut krim fra innkjøpsordningen er et forslag som faller i svært dårlig jord hos Bibliotekforeningen.

– Alle lesere bør ha lik rett til litteratur, uavhengig av sjanger. Vi har kun én arena i samfunnet hvor bøker er gratis, nemlig bibliotekene, og da blir det svært uheldig å favorisere noen typer litteratur framfor andre, sier leder Bibliotekforeningen, Sissel Merethe Berge.

– Hvorfor kan ikke bibliotekene kjøpe inn krimbøkene sine selv?

– Kommunene har kuttet drastisk i bibliotekenes budsjetter til de siste årene. Kulturrådets innkjøpsordning er til for nettopp å sikre en grunnstamme av litteratur på bibliotekene. Hvis kulturrådet ikke lenger vil kjøpe inn krimlitteratur, hvordan kan vi da forvente at de fattige kommunene skal gjøre det?

– Opp til Kulturrådet

Statssekretær Åmås er enig i at bibliotekene kan komme i en vanskelig posisjon hvis de må kjøpe inn krimbøker over de ordinære driftsbudsjettene.

– Det finnes ingen enkel løsning på dette. Vi vet at krimbøker er veldig populære blant lånerne på de kommunale bibliotekene – og at de vil komme i en skvis hvis de ikke lenger får tilgang til denne sjangeren via innkjøpsordningen. Men det er opp til Kulturrådet å ta de grepene som det selv mener er nødvendige for å få sine budsjetter til å strekke til.

– Jeg vet ikke om noe annet land som har bedre støtteordninger for litteratur. Så her må man ikke krisemaksimere, sier Åmås.

jonas.braekke@klassekampen.no

Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.