Mandag 6. januar 2014
BETALINGSVILLIG: Christopher Helgeby leser Aftenposten både på nett og papir og har et digitalabonnement på The New York Times. – Jeg er villig til å betale for aviser på nett, men det kommer an på innholdet, sier han.
• I 2013 tok flere aviser seg betalt på nett • Ny undersøkelse viser en økende aksept blant leserne
En av fem vil betale på nett
Undersak:

Tre på gata om å betale for nettaviser

Christopher Helgeby

Jobber i administrasjonen i et datafirma

– Jeg er villig til å betale for aviser på nett, men det kommer an på innholdet, sier Christopher Helgeby.

Han forteller at han leser Aftenposten på nett og papir og har et digitalabonnement på The New York Times. I tillegg leser han Dagens Næringsliv på papir, og Dagbladet på nett.

– Hva jeg leser på nett og papir har mye med avisene å gjøre. Jeg ville aldri betalt for ekstrainnholdet til VG og Dagbladet, da det er mye magasinstoff som jeg ikke er interessert i, sier Helgeby, som mener Aftenposten har den beste betalingsløsningen:

– Aftenposten har gjort det bra og fornuftig med at de som abonnerer på papiravisa også får tilgang til det digitale innholdet.

Gunnhild Aas

Utdannet lærer, jobber i Det Norske Misjonsselskaps barne- og ungdomsorganisasjon

Gunnhild Aas har foreløpig ikke tegnet noen nettabonnement på aviser etter at betalingsløsningene har gjort sitt inntog:

– Hadde det aldri vært gratis ville jeg kanskje betalt, men nå som det plutselig blir tatt vekk føles det rart å skulle betale, sier Aas. Hun har endret leservaner etter at Aftenposten begynte å ta betalt for nettjournalistikken:

– Før leste jeg mest Aftenposten og NRK på nett, nå har det blitt nesten bare NRK og det folk deler på sosiale medier, sier Aas. Hun setter ellers pris på Dagbladets helgemagasin, men leser ingen papiraviser fast.

Rita Borg

Husøkonom

Rita Borg forteller at hun foretrekker å lese så lite som mulig på nett.

– Jeg vil ikke lese nettaviser så lenge det finnes papir, det er så mye av hverdagen ellers som er på nett, mener Borg.

– Jeg synes det er slitsomt at alt er på nett, man blir opptatt på en annen måte av det, sier Borg, som leser Aftenposten på papir, og blar i Dagbladet og Klassekampen på jobben.

Vi er i større grad villig til å betale for nettjournalistikk, viser ferske tall.

medier

– Det vi ser gir grunn til optimisme, tross alt, sier Anne Jacobsen, analysesjef i Amedia, Norges nest største mediekonsern.

Jacobsen har nylig foretatt en brukerundersøkelse blant leserne av Amedias 78 lokalaviser, og tallene viser at vi i økende grad er villig til å betale for journalistikk på internett. Nettavisene var lenge gratis og fritt tilgjengelig, men i 2013 begynte de fleste store avisene med ulike betalingsløsninger for journalistikken, som Klassekampen meldte lørdag. De ferske tallene fra Amedia viser at betalingsviljen på nett øker sakte, men sikkert, for hvert år:

– Det er vanskelig å måle om folk har lyst til å betale for noe som før var gratis, hvem sier ja til det? Så det er problematisk dette med betalingsvilje, men vi ser en glidning i positiv retning. Jeg vil kalle det dønninger i sirup, for holdningene endrer seg selvfølgelig ikke over natta, sier Jacobsen.

Fakta

Nettjournalistikk:

• Nettaviser var lenge gratis, men i det siste har nesten alle store aviser i Norge innført ulike betalingssystemer

• Som Klassekampen meldte lørdag viser tall fra 2013 at kvalitetsjournalistikk også leses på nett

• En ny undersøkelse fra Amedia viser at deres lokalavislesere i økende grad er villig til å betale for nettinnhold.

• En av fem sier de er villig til å betale for nettaviser, og de som overhodet ikke er interessert i det blir færre.

– Alt gratis er umulig

I undersøkelsen til Amedia sier 21 prosent at de i «ganske stor grad» eller «svært stor grad» (se graf) er villig til å betale for nettaviser. Det gleder Jacobsen:

– Vi har over 20 prosent som mener det er rimelig at de som leser aviser også skal betale for dem. Og andelen som sier absolutt nei har gått veldig ned, det minker mer i den enden, sier Jacobsen, som tror budskapet media har gitt de siste årene om det ikke er mulig for dem å levere alt gratis, er i ferd med å bli akseptert:

– Det resonnerer hos folk flest etter hvert at avisene trenger inntekter, man er blitt mer vant til å betale for tjenester og innhold de siste årene.

Må trekke unge

Det Jacobsen er mest bekymret for, er om unge leser blir med på omleggingen til nettaviser med betaling. Hun forteller at betalingsviljen er på 17 prosent for de mellom 20 og 30 år, noe som er lavere enn i de eldre aldersgruppene.

– Det er selvfølgelig unge lesere vi er bekymret for, og det er en bekymring uavhengig av betalingsløsninger, sier Jacobsen, med henvisning til at unge ikke har samme forankring til lokalavisene som generasjonene over.

– Vi må passe oss for å ikke kun vise ungdommen den lettvinte journalistikken, og at det mest relevante innholdet blir lite tilgjengelig for dem. Det er vanskelig å rekruttere nye lesergrupper om de møter helt stengte nettsider, sier Jacobsen, som mener det ikke finnes noen fasit for hva avisene burde ta seg betalt for, og hva som bør ligge ute gratis.

– Vi vil ikke se noe enhetlig system for hva som forbeholdes abonnenter og hva som vil være åpent for alle, det vil være ulike vurderinger internt i hver avis. Det vi må være flinke til er å ha en god balanse. Der deler av innholdet er åpent, må vi tenke på hva som appellerer til unge voksne, vi må skape innhold det er behov for, sier Jacobsen, og fortsetter:

– Skaper vi innhold som oppleves relevant, så er det vilje til å betale for det.

Halvveis i Haugesund

Haugesunds Avis er en av Amedia-avisene som innførte en betalingsløsning i 2013, nærmere bestemt den 27. mai. Fra da av har de lagt ut hele avisa på nett, og tatt seg betalt for deler av innholdet. Det stoppet fallet i antall betalende kunder, og har også gitt positive effekter for papiravisa, forteller ansvarlig redaktør og administrerende direktør Jan Tore Hamnøy:

– Før omleggingen av abonnementstilbudet hadde vi de siste tolv månedene en betydelig nedgang i betalende kunder. Vår ambisjon var å stoppe abonnementsfallet – og det har vi klart, sier Hamnøy.

Han forteller at stadig flere leser avisa på mobil, og at de snart vil levere et rent digitalt abonnement til en noe lavere pris.

– Opplever du at folk er villige til å betale på nett?

– Ja, vi er svært fornøyd med endringen og resultatene det har gitt. 45 prosent av våre abonnenter har til nå registrert seg for digital tilgang, målsettingen vår er 70 prosent i løpet av 2014, sier Hamnøy.

ellen.engelstad@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.