Lørdag 28. desember 2013
Reklamefritt: Nå kan bussholdeplasser og møbler i byrommet i Bergen bli finansiert av reklame. Politikerne sier de vil frede Bryggen, et løfte reklamemotstanderne ikke tar for god fisk.
Av de 15 største byene i Norge er det bare Bergen som ikke har avtale med JCDecaux eller Clear Channel:
Strides om byrommet
Undersak:

Dominerer i norske byer

Byromsreklame utgjør totalt sett en liten andel av annonsemarkedet i Norge, bare cirka fem prosent. Sammen med franske JC Decaux er amerikanske Clear Channel nærmest dominerende i det norske markedet for utendørsreklame. Av de 15 største byene og tettstedene i Norge, er det kun Bergen som ikke har inngått avtale med enten JCDecaux eller Clear Channel om reklamefinansierte byromsmøbler. Ifølge en rapport utarbeidet av Deloitte for Hordaland Fylkeskommune slås det fast: «generelt gir både administrasjonen og publikum i disse byene uttrykk for å være fornøyde med ordningene».

I Ålesund kommune bekrefter innkjøpssjef Jonny Indrevåg at avtalen fungerer godt og at leverandør leverer i henhold til inngått kontrakt. I en e-post påpeker han også at det var bred politisk debatt i forkant av etablering av reklamefinansierte busskur i kommunen:

– I ettertid har det etter det jeg kjenner til vært liten eller ingen politisk engasjement rundt denne saken.

Om lokale politikere og administrasjon er fornøyde, har Clear Channel møtt motbør fra menigmanns motstandere. Deres såkalte Utomhusbibelen fra Sverige vakte reaksjoner da den sirkulerte på nett i forkant av Bergensavtalen i 2005. Den beskriver hvordan en kan bruke kjendiser, sex, kontroverser samt barn og dyr for å selge et budskap.

Om Bergen i 2014 velger å følge Oslo, Stavanger og andre norske byer i å innføre reklamefinansierte byromsmøbler skjer det neppe uten mer motstand. Enn så lenge kan bergensk befolkning bevege seg fritt i et byrom som «e nokke for seg».

Det kan gå mot slutten på et reklamefritt byrom i Bergen. Politikerne vil slippe reklamen løs for å finansiere kollektivtransport.

Reklame

Lenge har Bergen stått imot. Oslo, Trondheim og en rekke andre norske byer har reklamefinansiert deler av byrommet – med lysende reklamemontre på fortau, busskur og bysykler. En tur i Bergen sentrum viser derimot påfallende reklamefri gater. Men nå vil bergenspolitikerne selge reklameplass i byrommet.

– At myndighetene vil overlate kontrollen over det offentlige rom til kommersielle interesser, er hårreisende, sier Sunniva Vik, en av mange aktivister som forsøker å hindre reklamen i byrommet.

Saken tok en ny vending før jul: Fylkespolitikerne i Hordaland ga byromsreklame grønt lys. Vedtaket er sendt videre til Bergen bystyre, der et flertall for en anbudsrunde om reklamefinansiert byrom allerede er sikret.

– Sammen med Bergen kommune ønsker vi et bedre kollektivtilbud, en bysykkelavtale, vedlikehold av skur, flere offentlige toaletter og et ryddig bybilde. Kostnaden er reklameflater, sier fylkesvaraordfører Mona Hellesnes (V).

I 2005 var en avtale mellom kommunen og Clear Channel var allerede inngått da bystyret møtte motstand fra store deler av Bergen. Aktivister fra kirke, kulturminnevern, musikere, Blindeforbundet, arkitekter, turistbransje og byens borgere engasjerte seg. Avtalen ble brutt, og det ble stille. Helt til nå.

Fakta

Reklame i byrommet:

• Totalt 28 byer og tettsteder har en avtale om reklamefinansierte møbler og utstyr i byrommet.

• Av de 15 største byene i Norge er Bergen den eneste som ikke har inngått en slik avtale.

• I 2005 var det full strid om en avtale med reklamegiganten Clear Channel, som til slutt ble stoppet.

• Nå har fylkespolitikerne i Hordaland sagt ja til byromsreklame i Bergen.

Kilde: «Reklamefinansiering av byromsmøbler og veiutstyr i Bergen og omegn» (Deloitte)

Tusener protesterer

Facebookgruppa «Ja til en fortsatt reklamefri by» var rett før jul likt av over 4000 personer, og kampanjen bevarbergen.com samlet 1800 underskrifter.

Hellesnes presiserer at det nye vedtaket for reklame i byrommet ikke handler om det man stridtes om i 2005.

– Den gang dreide det seg om en ferdigforhandlet avtale med Bergen kommune som ble brutt. Nå dreier det seg om en anbudsrunde, og vi har vært gjennom en prosess der vi selv legger premissene for byromsreklamen.

Det er en stor utfordring å skaffe penger til kollektivtilbudet og vedlikeholdet som trengs, sier hun.

– Jeg kan ikke se hva som skal stoppe avtalen nå. Det er i så fall hvis fylkeskommunen og Bergen kommune ikke blir enige om innholdet. Men vi vet at der er flertall i bystyret for byromsreklame.

Mye bråk, få penger?

Hva med den folkelige motstanden, kan den påvirke resultatet?

– Den opplever jeg egentlig som veldig liten. Jeg har forståelse for at folk er imot mer reklame, og det bør være en reell debatt blant annet om hva slags reklame vi kan akseptere, sier Hellesnes.

– Men vi trenger et bedre tilbud, særlig innen kollektivtransporten. Her får vi også et helhetlig system som er velprøvd og ryddig.

– Har du møtt noen av aktivistene?

– Nei. Men jeg har mottatt en del e-post; mange fra mennesker i kulturlivet. Og det forundrer meg: at deler av kulturlivet selv ikke skal ha kommersielle interesser, kan diskuteres.

Det sirkulerer ulike tall på hvor mange penger kommunen vil få inn; fra ti til tyve millioner kroner. For slike summer selges byrommet billig, mener motstanderne. Hellesnes forklarer:

– Det er summen vi sitter igjen med, netto – mellom ti og tolv millioner per år – som går til økt ruteproduksjon. Fylkeskommunen tjener ikke penger på kollektivtransport. Tvert om koster det oss flere penger jo fullere bussene er. Vi gikk til valg på styrket kollektiv transport, og vi har fått til en økning i budsjettene. Finansiering via byromsreklame er en bit av en tøff kamp, og vi mener at vi her får mer enn det vi gir fra oss.

– Vil ikke Bergen miste litt av sitt særpreg hvis byrommet skal preges av mer og strømlinjeformet reklame?

– Absolutt ikke. Det er ikke mangelen på reklame som gir Bergen sitt særpreg. Nå blir jo den historiske kjernen vernet mot reklame. Igjen, det handler om hvilke krav vi selv setter for avtalen.

– Ingen reklameboards på Bryggen altså?

– Nei. Det er det ikke flertall for.

Provosert

Gøril Eline Nordtvedt er daglig leder i Fortidsminneforeningen Bergen og Hordaland. Hun blir ikke beroliget av fylkesvaraordførerens lovnader om vern av det som også refereres til som middelalderbyen Bergen.

– Her har de gjort en avgrensning som gjør meg provosert. Det er litt historieløst. Bryggen er kanskje mest synlig i folks bevissthet som historisk verdifull, men hva med andre deler av Bergen som også har røtter tilbake til middelalderen?

Hun er også redd for at mye vil ha mer:

– Jeg tror vi vil se en vekst av reklame i byrommet utover det som er forespeilet.

Undersøkelser i regi av TNS Gallup viser at de som er negative til byromsreklame, har utgjort en konstant gruppe på rundt 25 prosent av befolkningen siden 2005. Andelen som er positive, dersom reklameinntektene kommer de kollektivreisende til gode, har økt til nærmere 60 prosent i 2012. Nordtvedt er ikke overrasket:

– Det er skuffende, men overrasker ikke i en Høyre-by som Bergen. En slik avtale er i tråd med den politiske styringen, og det er jo vi som bestemmer hvem som styrer, bemerker hun.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.