Mandag 23. desember 2013
Motsetninger: Alf Prøysen var tidlig ute med å skildre hvordan mote og smak blir uttrykk for klasseforskjeller, hevder litteraturforsker Bjørn Ivar Fyksen. Han vil kaste nytt lys over Prøysen som arbeiderdikter. FOTO: Ivar Aaserud, NTB/Scanpix
Alf Prøysen må ses i lys av den skandinaviske arbeiderlitteraturtradisjonen, hevder forsker Bjørn Ivar Fyksen:
Satte klasse på dagsorden
Alf Prøysen gjorde klassekonflikter tydelige gjennom å beskrive dagligdagse erfaringer. Det mener litteraturforsker Bjørn Ivar Fyksen.

bøker

– Det er et politisk potensial i Alf Prøysens tekster som har vært underbelyst, sier Bjørn Ivar Fyksen, stipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark.

Den folkekjære forfatteren og visesangeren Alf Prøysen har satt sitt preg på norsk musikk- og litteraturhistorie. Og gjennom sine viser, dikt og fortellinger har trubaduren nådd bredt ut til folk i ulike generasjoner og på tvers av sosiale lag.

Nå vil litteraturforskeren Bjørn Ivar Fyksen kaste nytt lys på Prøysens forfatterskap ved å lese det som arbeiderlitteratur.

– Prøysen kom fra arbeiderklassen, og nesten hele prosaforfatterskapet hans er plassert i det husmannsmiljøet på Hedmarken, sier Fyksen, som nå er aktuell med antologien «Alminnelige arbesfolk», om Prøysens forfatterskap med bidrag fra skandinaviske litteraturforskere.

Fyksen har ingen betenkeligheter med å kategorisere Prøysen som arbeiderforfatter.

– Vi kan i hvert fall si at tekstene hans handlet om arbeidere, om vi da regner husmenn med til arbeiderklassen, og det må vi nesten gjøre. Men så er det et spørsmål om hvorvidt han faktisk ble lest av arbeidere. Boka «Trost i taklampa» kom ut på Tiden forlag, og han skrev sine små prosatekster, kalt stubber, i Arbeiderbladet. Både forlaget og avisa hadde vel en overvekt av publikum fra arbeiderklassen.

Fakta

Alf Prøysen (1914–1970):

• Visesanger og forfatter.

• Skrev en rekke dikt og viser, men også noveller og romanen «Trost i taklampa».

• I 2014 markeres hundreårsjubileet for Prøysens fødsel. Det blir feiret med konserter, jubileumsarrangementer og et splitter nytt Prøysen-hus Ringsaker kommune.

• Nå har en gruppe skandinaviske litteraturforskere analysert Prøysens prosaforfatterskap i lys av arbeiderlitteraturtradisjonen i antologien «Alminnelige arbesfolk» på Oplandske bokforlag.

Arbeiderlitteratur

Men klassetematikken har fått lite oppmerksomhet i de norske lesningene av Prøysen, ifølge Fyksen.

– Det blir tydelig når vi sammenlikner den norske og svenske utgaven av romanen «Trost i taklampa» fra henholdsvis 1950 og 1954. Arbeiderperspektivet ble svært nedtonet ved den norske utgivelsen. Men da boka kom ut i Sverige, ble den direkte og tydelig plassert under rubrikken «arbeiderlitteratur», noe som blant annet kommer klart til uttrykk i baksideteksten og forordene i den svenske utgaven.

– Hva er grunnen til at denne siden av forfatterskapet er blitt tonet ned i Norge?

– Jeg tror det handler om at det er en litterær tradisjon som ikke har stått spesielt sterkt her til lands. I Sverige har forfatterne kunnet smykke seg med denne merkelappen, sier Fyksen.

Han viser til tradisjonen fra forfattere som Harry Martinson og Ivar Lo-Johansson.

– Også i dag blir nye svenske forfattere, som Kristian Lundberg og Jenny Wrangborg, knyttet til denne tradisjonen. Det skjer nesten aldri her til lands.

– Hva kjennetegner Prøysen som arbeiderdikter?

– Han skildrer sjelden klassekonfliktene direkte, men av og til ser vi hvordan de kommer til overflaten. Det blir spesielt tydelig i «Trost i taklampa», hvor storbøndene stiller et moralsk krav til husmennene om å bli ved sin lest. Det er nødvendig for å få det norske landbruket til å gå rundt, og det blir de fattiges ansvar å holde dette gående.

Finstemt

Prøysens problematisering av sosiale forskjeller er svært finstemt, mener Fyksen og viser til en scene i «Trost i taklampa», hvor bygdedikteren Lundjordet havner i en diskusjon med ei husmannskone.

Husmannskona har fått seg noen brukte møbler fra et borgerhjem i byen som hun synes er veldig fine. Men så kommer kultureliten på døra i form av dikteren Lundjordet og sier at dette er smaksløst juggel. Ifølge ham er det de gamle autentiske møblene som er fine og ikke de nyanskaffede møblene i ildrød plysj. Men fordi husmannskona syntes de gamle møblene var noe gammelt rask, har hun solgt dem billig til en antikvitetshandler. Og hun står på sitt.

– Passasjen uttrykker hvordan mote og smak er uttrykk for klassedistinksjoner, og den er skrevet lenge før den franske sosiologen Pierre Bourdieu gjorde sine berømte studier av samme tema. Som så mye annet hos Prøysen virker dette trivielt og hverdagslig. Men ved at kjerringa ikke godtar smaksdommen til Lundjordet, viser hun at skillet mellom høyt og lavt ikke er gyldig.

Ubetydelig?

Dette er typisk for holdningen som ligger til grunn for måten Prøysen velger ut materiale på, mener Fyksen.

– Husmannskonas bekymringer kan virke små og ubetydelige, men Prøysen gjør dem store og betydningsfulle ved å skrive om dem. På Prøysens tid ble dette sett på som smått og bagatellmessig, men i dag er slike skildringer langt fra uvanlig i litteraturen, sier han.

dagl@klassekampen.no

Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.
Lørdag 8. februar 2020
Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.