Tirsdag 17. desember 2013
FORESLÅR NY STØTTE: Kulturminister Thorhild Widvey vil ta pressestøtte fra 30 lokalaviser for å gi mer til andre medier.
Nytt på nynorsk i fare
Undersak:

Åmås: Støtten er ikke språkpolitisk

– Formålet med støtteordningen er å sikre et mangfold av kvalitetsmedier. Det er ikke et språkpolitisk virkemidddel, sier Knut Olav Åmås (H), statssekretær i Kulturdepartementet, om at 14 lokalaviser som bruker nynorsk kan miste pressestøtte.

Han mener det er riktig å fjerne støtte til 30 lokalaviser ettersom denne gruppa over lengre tid har hatt et positivt resultat før statlige tilskudd.

– Blant avisene som mottar pressestøtte er avisene med mellom 4000 og 6000 i opplag den gruppen som har best økonomi. Vi ser at det er variasjoner når det gjelder økonomisk resultat innenfor gruppen, men mener likevel det kan være riktig å fjerne tilskuddet. Det er viktig at pressestøtten rettes inn mot de mediene med størst behov, sier han.

Åmås begrunner også forslaget med at tilskuddet i gjennomsnitt bare utgjør 2,9 prosent av de 30 avisenes samlede inntekter.

– Avisene peker på at de er i en vanskelig omstillingsfase. Hvorfor vil regjeringen kutte støtte på et slikt tidspunkt?

– Hele avisbransjen befinner seg i en svært krevende omstillingsfase. Hvorvidt bransjen takler denne overgangen, er ikke først og fremst styrt av nivået på statlige støttetiltak, men i hvilken grad de evner å gjennomføre de nødvendige omstillingstiltakene som en digitalisert mediehverdag krever, sier Åmås.

Statssekretæren understreker at Kulturdepartementet vil ta endelig stilling til forslaget etter at de har fått innspill fra aktørene i høringsrunden. Departementet vil avgjøre hvordan midlene som eventuelt frigjøres skal fordeles før oktober neste år.

PRESSET: Rune Sæbønes, redaktør i Møre-Nytt, mener det er et statlig ansvar å bidra til å sikre gode nynorskaviser. Nå kan både hans avis og 29 andre miste støtte.
Kulturminister Thorhild Widvey (H) vil kutte støtten til en stor gruppe lokalaviser. Det vil ramme nyheter på nynorsk, advarer Rune Sæbønes i Møre-Nytt.

MEDIER

Regjeringen vil kutte støtten til 30 lokalaviser. 14 av dem formidler nyheter på nynorsk, og ti er reine nynorskaviser. Det får Rune Sæbønes, redaktør i Møre-Nytt, til å reagere sterkt. Han mener det er en statlig oppgave å bidra til å sikre gode nynorskaviser.

– En av de billigste måtene å sikre at nynorsklesere får lese nynorsk på, er å sørge for at lokalavisene kan levere gode produkter, sier Sæbønes til Klassekampen.

Sammen med redaktørene i Vikebladet Vestposten, Fjordingen og Fjordenes Tidene, som alle bruker nynorsk, har han utarbeidet et høringsnotat med kritikk av regjeringens forslag til Mediebedriftenes Landsforening. Avisene ber organisasjonen om hjelp ettersom de selv ikke har blitt rådført i høringsrunden. Regjeringen vil kutte støtten til nummer én- og aleneaviser som har mellom 4000 og 6000 i opplag. Den viser til at gruppen samlet sett har god økonomi. Men en gjennomgang utført av Mediebedriftenes Landsforening viser derimot at 17 av de 30 avisene som vil bli rammet av forslaget, hadde negativt driftsresultat i fjor.

– For mange av oss er økonomien pressa. Å komme med dette kuttet nå er alvorlig. Det kan gå ut over redaksjonelle årsverk, svekke produktet og ramme den funksjonen som nynorskformidlere som flere av lokalavisene har, sier Møre-Nytt-redaktøren.

Fakta

Endret pressestøtte:

• Kulturdepartementet vil endre fordelingen av pressestøtten, og forslaget er nå på høring.

• Aviser som er den eneste eller største i sitt område, kan i dag få støtte hvis de har under 6000 i opplag.

• Denne grensen vil regjeringen senke til 4000. Det vil ramme 30 aviser.

Tjener mindre

Avisene som nå kan miste støtte fikk svekket lønnsomheten med 40 prosent fra 2011 til 2012. Det viser en analyse utført av Medietilsynet. Argumentet om at avisgruppa har god økonomi holder derfor ikke mål, mener flere i mediebransjen.

– Jeg hadde trodd at endringer i pressestøtten skulle være kunnskapsbasert. Jeg setter spørsmålstegn ved om det er gjort godt nok forarbeid med dette forslaget. Kuttet vil få helt andre virkninger enn det Kulturdepartementet signaliserer, sier Randi Øgrey, leder i Mediebedriftenes Landsforening.

Hun kaller forslaget for alarmerende og mener det er useriøst å foreslå endringer med store konsekvenser for avisenes budsjetter helt på tampen av året.

– Det ligger det ingen forutsigbarhet i. Om vi ikke får rettet opp dette, vil det få dramatiske konsekvenser. Vi kommer til å kjempe mot forslaget, forsikrer Øgrey.

Røde tall uten støtte

I høringsbrevet viser Kulturdepartementet til at de 30 avisene samlet sett hadde driftsoverskudd – før statlige tilskudd – mellom 2008 og 2012. Argumentet holder ikke, mener Sæbønes.

– Tallene fra Medietilsynet og Mediebedriftenes Landsforening forteller at vi har en tøff mediehverdag og at konkurransen er hard, selv om departementet prøver å si noe annet. I 2013 ser Møre-Nytt ut til å gå med et lite overskudd. Uten pressestøtte hadde vi antakelig fått røde tall, sier han.

Han mener regjeringen må ta i betraktning at avisene er i en krevende omstillingsfase, ettersom leserne i stor grad flytter seg fra papiravis til digitale plattformer.

– Disse omstillingene er krevende og kostbare. Vi er i en pressa situasjon. Markedsendringene i avisbransjen rammer nå lokalavisene for fullt, etter at vi har vært litt skjermet i noen år. Fall i opplag og endrede leservaner påvirker oss mer enn før, sier han.

Flere kan miste jobben

Mediebedriftenes Landsforening har regnet ut at støtten til de 30 avisene på totalt 16 millioner utgjør 39 journaliststillinger.

– 39 journaliststillinger er «worst case scenario». Jeg frykter at det i mange aviser vil bli tøft å opprettholde dagens antall journaliststillinger, sier Sæbønes.

Regjeringen ønsker å flytte de 16 millionene til «medier med større behov for tilskudd». I høringsbrevet påpekes det at de 30 lokalavisene enten er største eller eneste nyhetsmedium på utgiverstedet og dermed er i en mindre sårbar konkurransesituasjon.

– Det er tull. Vi har knallhard konkurranse fra gratisaviser, og vi konkurrerer med VG, NRK og regionaviser, sier Sæbønes.

Øgrey er enig. Hun understreker at ettersom pressestøtten blir plattformnøytral fra neste år er det spesielt viktig å ikke foreta kutt som kan få konsekvenser for transformasjonen.

– I vår digitale verden er det ikke sånn at de er alene i sitt marked. Alle er i en tøff konkurransesituasjon og kjemper hver dag for å vinne lesere og annonsører. Og mangfoldet som disse 30 avisene representerer er viktig for lokaldemokratiet, sier hun.

Sæbønes mener regjeringen bør vektlegge lokalavisenes funksjon når de tildeler pressestøtte.

– Det er viktig med aviser i Norge som kan se saker og nyheter fra distriktene, ikke bare fra Oslo.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.