Tirsdag 3. desember 2013
Kritisk: Førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Bergen, Erlend ?????????????????????????????????????????????????Holmøyvik, mener Stortinget har et slapt forhold til grunnloven når det vedtar EU-lover med simpelt flertall. Foto: Øystein Haara
Når det er enighet i Stortinget om å oppgi makt til Brussel, burde de også endre grunnloven:
– Gir fra seg makten
Undersak:

– Ikke knirkefritt med EØS

Stortingsrepresentant for Venstre, Sveinung Rotevatn, skal utfordres av juristene i kveldens debatt.

– Jeg tror ikke grunnlovsmennene så for seg en EØS-modell, og det var det vel ikke så mange andre som gjorde heller. Dette er i stor grad en juridisk diskusjon. Den løpende innlemmingen av EØS-regler er sjelden grunnlovsmessig knirkefri. Det betyr ikke at den brytes, men EØS-modellen er litt halvveis og byr på utfordringer. Men husk at nesten samtlige suverenitetsavståelser har vært enstemmige i Stortinget, sier Rotevatn.

Han forteller at paragraf 93 har vært foreslått endret mange ganger, men til liten oppslutning:

– Vi har stemt imot det mange ganger. Siden loven på dette punktet setter så høyt krav til flertall, tror jeg man har vært redd for å endre den. Men det er mulig vi har hatt feil praksis, det skal jeg ikke si noe skråsikkert om.

Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete ba forrige uke Stortingets presidentskap se på grunnloven før de kommende debattene om å oppgi suverenitet til EU-byråer. Først ut er pediatriloven, som gir et EU-byrå rett til å bøtelegge norske virksomheter.

– Stortinget har ikke hatt en sak med slike konsekvenser tidligere. Vi har heller ikke vært påpasselige nok tidligere, og hver enkelt sak framstår som veldig liten, men samlet sett er de ikke det, sier Navarsete.

Stortinget har et uavklart forhold til grunnloven, mener juss­forsker Eirik Holmøyvik. I dag konfronterer jurister politikere.

1814

– Jeg er kritisk til måten suverenitet sendes ut av landet på, sier Eirik Holmøyvik, førsteamanuensis i juss ved Universitetet i Bergen.

Neste år er det 200-årsjubileum for grunnloven, og juristene som jobber med jubileet ønsker seg en reell debatt om grunnlovens rolle i dag, ikke bare en historisk feiring. I kveld skal juristene konfrontere politikere på Litteraturhuset om hvem som har mest makt, og om maktsenteret ligger i Oslo eller Brussel.

Grunnlovens paragraf 93 krever trefjerdedels flertall, og at minst to-tredjedeler av representantene avgir stemme til internasjonale organer Norge ikke er medlem av, men i praksis blir ikke dette fulgt opp.

– Stortinget gjør vedtak om suverenitetsavståelse med simpelt flertall og ofte uten at representantene er til stede, enda det strider mot paragraf 93. Siden de har begynt å gjøre det, tror de at de bare kan fortsette med det. De bygger en praksis som strider med viktige rettsprinsipper, sier Holmøyvik.

– Det er viktig å understreke at jeg ikke er imot suverentitesoverføring i seg selv, det er ikke problemet og kan være nødvendig. Men det at man ikke forholder seg til grunnloven, som vi nå skal feire, det er et problem for rettsstaten. Det har blitt praksis å kjøre på uten å tenke over konsekvensene.

Fakta

Grunnlovsjubileet:

• Stortingets paragraf 93 har strenge krav til suverenitetsavståelse.

• Jussprofessor Ola Mestad håper grunnlovsjubileet vil handle om mer enn historie.

• I kveld debatterer de med Sveinung Rotevatn fra Venstre på Litteraturhuset i Oslo.

Burde endre grunnloven

Holmøyvik hevder at grunnloven nå er i ferd med å endres via tolkning, framfor gjennom formelle grunnlovsendringer.

– Men om alle partiene er med på dette, er det da så farlig hvor mange som er med på å stemme igjennom formaliteter?

– Det er et spørsmål om hva vi skal med denne grunnloven. Vi har hittil sett på den som juss, ikke bare som et symbol, og da er dette viktig. Når Stortinget endrer grunnloven i andre sammenhenger, så følger de grunnlovsreglene til punkt og prikke, også når det gjelder språklig pirk.

– Hvorfor er det slik?

– Det er politikk selvfølgelig, det er stor politisk enighet om at vi skal avstå suverenitet i disse sakene, og da vil man vel ikke gjøre det for omstendelig. Men hvis så er tilfelle, synes jeg politikerne må ta konsekvensen av det og endre grunnloven. De gjør det hele tiden i andre saker, og det er mye lettere i Norge enn i mange andre land.

– Hva er problemet med nåværende praksis?

– Det har med demokrati og rettsstat å gjøre. Når representantene ikke kommer til Stortinget og stemmer over å gi fra seg makt, så får de og offentligheten et udefinert forhold til hva som skjer. Og så lenge grunnlovsteksten ikke endres på dette punktet, får vi heller ingen offentlig debatt.

Uvitende politikere

Professor i juss ved Universitetet i Oslo, Ola Mestad, er leder i forskningskomiteen for grunnlovsjubileet, og med på å arrangere kveldens debatt i Oslo. Han mener Holmøyviks observasjon er riktig, men at det er mulig å tolke ulikt.

– Det er særlig to ting som i nyere tid har endret seg i forhold til prinsippene fra 1814: Vi har gitt mye makt til EU-organer uten at vi er med i unionen, og domstolene har fått mer makt. Det lekker til begge sider fra Stortinget, for å si det sånn, sier Mestad.

Han er spent på hva politikerne har å si om sine erfaringer med disse sakene, og håper debatten kan løftes fra om man er for eller mot EU:

– Dette er et felt hvor det er mye meninger og for lite innsiktsfull debatt, mener Mestad.

Holmøyvik mener kunnskapsnivået til politikerne om grunnloven til tider er lavt, og trekker fram den nylige diskusjonen om Norge skulle være med på en intervensjon i Syria uten mandat fra FNs sikkerhetsråd som eksempel.

– Sentrale politikere snakket lenge om det å gå inn i Syria var mot folkeretten eller ikke, men ikke en eneste politiker spurte om det kunne vært imot grunnloven. Der står det at man bare kan gå til krig til landets forsvar. Før man diskuterer folkeretten må man avklare hvilke krav grunnloven stiller, og i denne saken er det slett ikke sikkert at grunnloven gir regjeringen lov til å sende norske styrker til en krigssone uten FN-mandat.

ellene@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.