Mandag 2. desember 2013
FORSVANT: Det er i dag uklart hvor levningene etter Nordahl Grieg (foran) befinner seg. Men mye tyder på at han ligger begravd på den britiske æreskirkegården i Heerstrasse i Berlin. Bildet viser Nordahl Grieg sammen med Einar Gerhardsen (fra venstre), Christian Gleditsch og Christian Mohr på Frøya under gulltransporten i 1940. FOTO: Tore boye, Scanpix
70 år etter at nasjonalpoeten Nordahl Grieg ble drept er det uvisst hvor levningene hans ligger:
Strid om Griegs grav
Undersak:

– Mer fruktbart å ikke lete

Forfatter Gudmund Skjeldal utga en biografi om Nordahl Grieg i fjor. Han er uenig i at krigsreporterens grav bør spores opp.

– Jeg tror det er mer fruktbart å la spørsmålet om hva Grieg skulle i flyet over Berlin bli hengende enn det er å lete etter det nøyaktige gravstedet, sier han.

I biografien «Diktaren i bombeflyet» skildrer Skjeldal en forfatter som var hardere i sin gjerning enn han ofte blir framstilt. – Det er noe ubehagelig ved toktet Grieg var med på i 1943. Han ville trolig skildre brorskapet mellom krigerne i flyet, men det var et terrortokt. Men hele hans liv er mer storslått enn akkurat hans siste gjerning.

– Hoem og Svarstad mener norske myndigheter bør reise et minnesmerke ved stedet han ligger begravd?

– Jeg ser ikke hva man kan få ut av det. Det er reist en flott minnestein der flyet traff bakken og det er mange bautaer i Norge også. Jeg vil heller at folk graver i «Kinesiske dage» og «Spansk sommer» – det er der man finner Nordahl Griegs ånd, ikke i hans legeme, sier Skjeldal, som samtidig understreker at han har all respekt for arbeidet som er lagt ned for å finne graven.

– Men jeg synes det er en avsporing. Folk bør heller valfarte til bøkene hans enn til en gravplass i Berlin.

I dag er det 70 år siden Nordahl Grieg ble skutt ned over Berlin. Det er på høy tid at norske myndigheter tar ansvar for å finne graven hans, mener Edvard Hoem og Asbjørn Svarstad.

KULTUR

2. desember 1943 blir et bombefly med dikter og krigsreporter Nordahl Grieg om bord skutt ned over Berlin. Tyskerne registrerer et lik med en sølvamulett rundt armen der det står «Nordahl», men 70 år seinere er det uklart hvor forfatteren ligger.

– Det har aldri blitt lett seriøst etter Nordahl Grieg og det skyldes en total unnfallenhet fra norske myndigheter. Det er en stor skam å se at en kollega blir behandlet på den måten, sier journalist Asbjørn Svarstad.

Han har gransket krigsarkiver i årevis for å finne ut hvor dikteren befinner seg. Nå slår han fast at Grieg med all sannsynlighet ligger på den britiske æreskirkegården i Heerstrasse i Berlin. Sammen med forfatter Edvard Hoem skal han nå legge ned blomster ved kirkegården. Men Grieg hadde fortjent mer, mener de to.

– Norske myndigheter bør identifisere graven hans og åpne minnested på gravplassen. I et annet sivilisert land ville myndighetene ha satt alle himmelens og jordens krefter i bevegelse for å få klarhet i et så uavklart punkt i krigshistorien, sier Edvard Hoem.

Fakta

Nordahl Grieg:

• Norsk forfatter, journalist og politisk aktivist (1902-1943).

• Kjent for diktene «17. mai 1940» og «Til ungdommen», som fikk en renessanse etter terrorangrepene 22. juli.

• Arbeidet som krigskorrespondent under 2. verdenskrig.

• Var ombord på et bombetokt med et britisk fly som ble skutt ned over Berlin 2. desember 1943.

Tror Grieg ble frosset ut

Norske myndigheter gjorde riktignok en innsats for å finne folkehelten etter at krigen var slutt. Men Hoem og Svarstad tror letingen kan ha dabbet av ettersom dikteren var politisk kontroversiell.

– Grieg ble frosset ut i takt med at den kalde krigen ble kaldere. Han er kanskje vond å hanskes med fordi han er vanskelig å plassere i kategorier. Sosialdemokratene vet ikke riktig om de kan framstille ham som sosialdemokrat, sier Svarstad.

Kontroversen dreier seg om at Nordahl Grieg langt på vei støttet Stalins regime gjennom flere artikler. Blant annet skrev han et forsvar for Moskvaprosessene i 1937.

– Men vi har sjelden hatt en klarere antifascist i våre rekker. Han stupte for idealene våre, sier Svarstad.

Hoem mener dikterens innsats under krigen som både dikter og journalist bør hedres skikkelig.

– Grieg står så sentralt i norsk litteraturhistorie. Et minnested ved graven hans er vesentlig for å huske kampen mot fascismen i Europa under andre verdenskrig, sier Hoem.

Britene kan ha svaret

Det er kjent at mannen med navnet Nordahl rundt armen ble gravlagt i en kirkegård i Berlin for falne utlendinger i 1944. Svarstad har nylig funnet ut at tyske eksperter gravde opp stedet i 1949 og konkluderte med at han var blitt flyttet til den britiske æreskirkegården i Heerstrasse sammen med de andre som befant seg i flyet. Britene åpnet disse gravene i 1955 og Svarstad tror at svaret på hvor Grieg ligger kan finnes i rapporter fra den gang. Disse har han derimot ikke fått innsyn i.

– Norske myndigheter må kontakte britene og be dem slå opp dørene til arkivene. Vi må vite hva som har skjedd med nasjonaldikteren vår, sier han.

Svarstad var med på å reise en minnestein over Nordahl Grieg i Kleinmachnow i Berlin der flyet hans styrtet i 2003. Han mener at forfatterens viktigste bedrift var radiotalene hans i krigsårene.

– Nordahl Grieg var en av de første som begynte å åpne øynene til Ola nordmann etter at katastrofen var et faktum. Han sa ting enkelt og lettfattelig og på en måte som gikk rett i hjertet på folk, sier han.

Svarstad mener at Grieg ikke har fått den plassen han fortjener i norsk offentlighet.

– Det er hans dikt vi tyr til når vi ikke helt vet hvor vi skal gå videre eller feire store høytider. Vi sang «Til ungdommen» i månedsvis etter 22. juli, men etterpå er det ingen som interesserer seg for Nordahl Grieg.

mari.vollan@klassekampen.no

Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.
Torsdag 5. september 2019
En ex.phil.-bok har en kvinneandel på åtte prosent. – Dette er bare en videre­føring av rådende konsensus i filosofifaget, sier en av forfatterne.