Lørdag 30. november 2013
Entusiast: Marinbiolog Henning Røed har alltid vært fascinert av havet og livet der. Nå er han sterkt engasjert i fiskeripolitikken.
• Redere får fiskeressurser for milliarder • Fiskarlaget slår tilbake mot kritikk av privatisering
Krangel om milliardkvoter
Undersak:

– Verdien tilfaller de som fisker

– Det er vanskelig å se at spørsmålet om tidsbegrensning skal utgjøre den store forskjellen i synet på privatisering av ressursene eller ikke, sier statssekretær Amund Drønen Ringdal (H) i Fiskeridepartementet i en kommentar til Røeds kritikk.

– Retten til ressursene ligger til fellesskapet, slik det er fastslått i havressursloven. Verdien av å utnytte ressursene tilfaller den som driver fiske, enten som godtgjørelse for arbeid eller som overskudd i et rederi, og beskattes på vanlig måte. Dette gjelder uavhengig av om den årlige tildelinge av strukturkvote er begrenset til et visst antall år eller ikke. Vi vil bruke tid på å utforme en strukturpolitikk som vi håper ikke står til oppsigelse hvert fjerde år.

– Hvorfor vil regjeringen strukturere også den minste flåtegruppa?

– Dette er nå den eneste gruppa uten strukturkvoteordninger. Helt siden Ap i 1978 innførte en sammenslåingsordning for ringnot, har ulike regjeringer utvidet ordningen. Det har vært bred enighet om at dette er et godt redskap for å legge til rette for nødvendig lønnsomhet i fiskeflåten.

TORSKEKRIG: Fiskebåtrederne får milliardverdier i gave fra fellesskapet, hevder Hennig Røed i ny bok. Han misforstår fullstendig, kontrer Norges Fiskarlag.

fisk

– Noen få steinrike trålerredere tusker til seg en eiendomsrett til fisken, som ifølge loven tilhører fellesskapet. Dette skyldes en kvotepolitikk som den blå regjeringen vil føre videre, sier marinbiolog Henning Røed.

Han lanserer nå boka «Fiskehistorier – hvem skal eie havet?», som har fått stor oppmerksomhet.

– Jeg vil med boka rope varsko mot en privatisering av havets ressurser, som har gått sin gang nesten uten debatt, sier han til Klassekampen.

– Det er kanskje i seineste laget å prøve å reise kampen, siden privatiseringsprosessen har pågått i lang tid. Men jeg nekter å gi opp, for folket er ikke spurt. Jeg kan ikke tro at velgere flest ønsker dette dersom de får øynene opp for hva som skjer.

Kystfiskarlaget er på linje med Røed. Men det langt større Norges Fiskarlag slår kraftig tilbake.

– Røed viser at han ikke har satt seg godt nok inn i saken. Det er fullstendig misforstått at rederne får fiskekvoter som milde gaver. Kvoter blir tildelt fiskere og redere som har jobbet hardt og investert mye. Rettighetene er ervervet over lang tid, sier Fiskarlagets nyvalgte leder Kjell Ingebrigtsen til Klassekampen.

Fakta

Fiskehistorier:

• Marinbiolog Henning Røed gir ut boka «Fiskehistorier – hvem skal eie havet»?

• Røed mener at havressursene trues av rovdrift, privatisering og dårlig forvaltning.

• Han hevder at høyreregjeringen og Fiskarlaget står for en kvotepolitikk for å gi bort milliardverdier til noen få rike trålerredere.

• Forfatteren har vært oppdrettskonsulent og har jobbet for Miljøverndepartementet, SFT og WWF Norge.

– Ikke privatisering

Han mener det er misvisende å omtale samlingen av fiskekvoter – struktureringen – som privatisering.

– Det har vært helt nødvendig å strukturere, for å sikre lønnsomhet og rekruttering til fiskerinæringen. Det har vært en rivende teknologisk utvikling, som gjorde det nødvendig å redusere tallet på fiskefartøy. Hadde vi fortsatt som før, ville det vært en enorm overkapasitet og ingen lønnsomhet, sier Ingebrigtsen.

45 milliarder?

Henning Røeds hovedkritikk retter seg mot Høyre, som med sin fiskeriminister Svein Ludvigsen innførte en ordning med strukturkvoter uten tidsbegrensning under Bondevik II-regjeringen.

– De evigvarende kvotene Ludvigsen ga trålerrederne, kan ha vært verdt 45 milliarder kroner med dagens bestander og kvoter. Men fiskeressursene er ikke blitt solgt, de er blitt gitt bort, skriver han.

Han understreker at det er vanskelig å beregne den nøyaktige verdien av fiskekvotene.

Den rødgrønne regjeringen innførte en tidsbegrensning på 20 eller 25 år, mens de blåblå vil gjeninnføre et regime med evigvarende strukturkvoter.

Dette er i tråd med Fiskarlagets politikk, som også har støttet trålerrederen Eivind Volstads saksanlegg mot staten om lovligheten av å tidsbegrense kvotene.

– Hvorfor står Fiskarlaget last og brast med høyresida?

– Vi må ha langsiktighet og forutsigbarhet, slik andre næringer har. Moderne havfiske krever store investeringer, og da kan vi ikke ha et system for kvoter med en smal tidshorisont, sier Ingebrigtsen.

Henning Røed mener at Fiskarlagets ledelse på denne måten undergraver sin egen næring.

– Dersom du får tilbud om en kvoteordning som gjør deg til millionær, så skal det mye til å si nei. Fiskarlaget har mer og mer blitt en organisasjon for kvotebaroner, og mindre for vanlige fiskere. Derfor føres en kortsiktig politikk for å berike seg på kvotepolitikken og å holde andre uten for næringa, sier han.

Drama i Høyesterett

Røed fulgte høyesterettssaken mellom Ålesund-rederen Eivind Volstad og staten på nært hold. Da dommen falt i oktober, ble det med knappest mulig flertall slått fast at staten handlet i tråd med Grunnloven da den innførte en tidsbegrensning på 25 år på såkalte strukturkvoter i havfisket.

– Dette var en viktig seier for fellesskapsinteressene, men politisk ser det ikke lyst ut. Den nye regjeringen vil oppheve tidsbegrensningen for strukturkvotene, og vil også starte strukturing – som er et fint og ubegripelig ord for privatisering – i kystflåten under 11 meter. Det vil gjøre det enda vanskeligere for unge folk å komme inn i fisket, mens mange av dem som er etablert kan bli rike på omsetning av kvoter.

Henning Røeds bok handler om langt mer mer enn fiskekvoter. Den er en blanding av lettlest fagbok med vekt på biologi, historie og internasjonale erfaringer, fiskeripolitisk oppgjør og kjærlighetserklæring til havet og havets ressurser.

– Hvem skriver du for?

– Dette er en positiv bok, med hyllest til den fantastiske gaven som havet og fisken er til Norge som nasjon. Men det er også en bekymret bok. Den er skrevet for alle som er glad i fisk og fiske og som bryr seg om forvaltningen av våre naturressurser.

alfs@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
SV I VINDEN: Medlemmene strømmer til opposisjonspartiene etter opprettelsen av den borgerlige firepartiregjeringen. Hos SV er veksten dobbelt så stor som hos Ap.
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.