Tirsdag 26. november 2013
LAGER RAPPORT: Ida Habbestad, leder i Norsk kritikerlag, mener frilanseres honorarer ofte er for lave. Frilansinitiativet jobber nå med en rapport om frie skribenters økonomi.
Økonomien til frilanserne granskes når det nye Frilansinitiativet nå skal gi regjeringen sine råd:
Felles front for frilansere
Frilansskribenter får for lite betalt, ifølge flere fagorganisasjoner. Nå vil en ny allianse rydde opp.

KULTUR

Frilansere i kulturlivet og mediebransjen er ofte underbetalte og uorganiserte. Nå jobber en ny allianse av fagorganisasjoner for at selvstendige skribenter skal få lønn som fortjent.

– Frilansernes vilkår er en vedvarende krevende situasjon som med jevne mellomrom har blitt belyst, men der lite skjer. Nå vil vi kartlegge frilansøkonomien og ut fra det formulere konkrete tiltak som vi håper kan bedre situasjonen, sier Ida Habbestad, leder i Norsk kritikerlag.

I Klassekampen fredag tok skribent og samfunnsdebattant Sara Mats Azmeh Rasmussen igjen et oppgjør med frilanseres lave lønnsvilkår. Lite har blitt gjort fra politisk hold, noe Frilansinitiativet nå vil gjøre noe med. Initiativet er et samarbeid mellom Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk kritikerlag, som også Norsk forfatterforening gir sin tilslutning til. Rasmussen er også med som enkeltstående frilanser. Målet er å bedre forholdene til de frie stemmene i offentligheten.

– Medlemmene våre oppgir at nivået på kritikernes honorarer i mange tilfeller har vært det samme de siste ti årene. Honorarene står ikke i forhold til tida som legges ned i arbeidet og den utdanningen kritikerne har, sier Habbestad.

Fakta

Frilanseres levekår:

• I Klassekampen i april tok skribent Sara Mats Azmeh Rasmussen et oppgjør med de lave honorarene til frilansere i mediebransjen og i kulturlivet.

• Det skapte debatt om frilanseres levekår i Norge.

• I Klassekampen fredag uttalte Rasmussen at hun nekter å betale skatt i protest mot frilanseres kår.

• Frilansinitiativet vil nå kartlegge frilansskribenters økonomi i en rapport som blir klar i 2014.

For lite press

Freddy Fjellheim, forfatter og litteraturkritiker i blant annet Klassekampen, mener det er på tide at frilanserne selv samler seg for bedre vilkår.

– Kunstnere og forfattere har altfor lenge akseptert at denne typen arbeid skal lønnes lavere. Hele underbetalingsregimet skyldes at presset på avisredaksjoner og kulturinstitusjoner ikke er stort nok, sier han.

Fjellheim påpeker at et stort problem for løsarbeiderne er at de står utenfor kontraktfellesskapene i redaksjonene.

– Det å utføre arbeid gjennom dager og uker uten å få betalt for hva arbeidet tar av krefter, er nedverdigende. Jeg har prøvd å si dette til de instansene jeg har jobbet for, også som talsperson for litteraturkritikerne, men vinner ikke forståelse. Det blir oppfattet som sutring, mens journalistenes lønnskrav er legitime, sier han.

Får det samme som i 1977

Sara Mats Azmeh Rasmussen sa til Klassekampen fredag at hun nekter å betale skatt i protest mot frilansernes vilkår.

– Jeg beundrer hennes sivile mot og lytter oppmerksomt til Sara Mats’ stemme. Selv om jeg nødig vil intervenere i hennes individuelle aksjon – kollektiv skattenekt blant frilansere kunne fort fylle opp norske fengsler. Akilleshælen til kulturlivets mange frilansere er at vi ikke står samlet, sier Fjellheim.

I en kronikk i Aftenposten i oktober tok han et oppgjør med den lave betalingsviljen overfor kulturlivets løsarbeidere.

– At frilanserne har opplevd en generell inntektsnedgang er helt på det reine. Som litteraturanmelder i Morgenbladet i 1977 fikk jeg det samme som jeg fikk 30 år seinere i Fredriksstad Blad, sier han.

Ida Habbestad er enig med Rasmussen i at en del av bruken av frilansere i kulturlivet kan kalles sosial dumping.

– I et felt med lav betalingsvilje og hvor frilanserne selv må stå for sykeforsikringer og pensjonsordninger oppstår et klart misforhold målt mot andre typer arbeidsforhold. Det er også et paradoks at kritikernes arbeidsgivere er mediene, som vanligvis har ansvar for å fokusere på urettferdige forhold i samfunnet, sier hun.

Ny rapport i 2014

Frilansinitiativet har siden i sommer hentet informasjon om honorarer, kontrakter og vilkår for selvstendige skribenter og vil lansere en rapport tidlig i 2014. Den vil inneholde konkrete råd til politikere, organisasjoner og frilanserne selv om hva som kan gjøres.

– Et mål i framtiden er at hele kulturlivet samler seg om dette arbeidet. Vi må få en forståelse for at det trengs økt betalingsvilje overfor frilanserne i kulturlivet, sier Habbestad.

Rasmussen har allerede lansert ideen om et statlig fond rettet mot frilansjournalister og kulturarbeidere. Fjellheim foreslår å øremerke en del av pressestøtten til kritikere og andre frilansere.

– Det innebærer selvfølgelig at pressestøtten må økes noe. Det er en helt annen måte å tenke pressepolitikk. Media er avhengig av frilanserne for å skape mangfold, sier han.

Klasseskiller

Fjellheim mener vi i dag kan snakke om et klasseskille mellom fast ansatte og frilansere.

– Klasseskillet består i at de uorganiserte ikke nyter samme respekt for sitt liv og arbeid som en fast ansatt gjør, bare derfor er underbetalingen mulig. Men nettopp fordi etterspørselen etter frilansernes arbeid er så stor i norsk arbeidsliv må det nå være slutt på denne forskjellsbehandlingen, sier han.

Det er vesentlig at fagforeningene kjemper frilansernes sak, mener Fjellheim.

– I flere år har jeg ut fra et klasseperspektiv oppfordret journalistklubben i Klassekampen til å støtte kritikernes sak, og det har de også gjort. Norsk Journalistlag er ellers i føringa med egen avdeling for frilansjournalistene. Der burde kritikerne melde seg inn kollektivt, mener han.

Fjellheim har stor tro på at det å danne felles front kan gi resultater.

– Vi har mange sterke og høykompetente fagforeninger. Kunstneraksjonen på 1970-tallet viste at det var mulig å stå sammen. Det er det nå også. Men vi har en lang kamp foran oss.

mari.vollan@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.