Mandag 4. november 2013
Elite: Det er elitens kultur som har størst behov for offentlig støtte, mener forfatter Kristian Meisingset. I boka «Kulturbløffen» slår han et slag for ulikheten i det norske samfunnet.
Enorme pengesummer overføres fra felleskassen til kulturtilbud for eliten, hevder Minerva-redaktør i ny bok:
Et ja til klassedelt kultur
Vi må gi opp troen på at offentlig støttet kultur skal være utjevnende og inkluderende, mener Kristian Meisingset. I boka «Kulturbløffen» tar han kulturelle klasseskiller i forsvar.

kultur

Offentlig støttet kultur skal være for alle. Den skal skape fellesskap, utjevne forskjeller og spre kulturell kapital.

Dette har lenge vært mantraet i norsk kulturpolitikk, mener Kristian Meisingset.

– Det ligger en dyp motsetning her. For samtidig har vi et kulturliv som er skarpt klassedelt, sier forfatteren og medredaktøren i Minerva.

Det er de med høy inntekt og utdannelse som går i teater, kunstgallerier, på opera og ballett, poengterer han i sin nye bok «Kulturbløffen». Likevel har kulturlederne og kunstnerne vi møter i boka klokkertro på at alle har godt av finkultur.

– De mener at folk vil få det bedre, bare de kommer til dem. Det er utrolig arrogant, sier Meisingset.

Fakta

«Kutlurbløffen»:

• Ny bok av Kristian Meisingset, journalist og medredaktør i det konservative tidsskriftet «Minerva».

• Angriper «likhets- og fellesskapsideologien» i norsk kulturpolitikk, som han mener har vært resultatløs.

• I boka både dokumenterer og forsvarer han kulturelle klasseskiller i Norge.

Smaken og baken

Vi møtes på kafé på Grünerløkka i Oslo. Meisingset blar ivrig i sin egen bok for å finne gullkorn han har samlet inn. Slik som i intervjuet med skuespiller Mari Maurstad:

«For enkelte er det så kjedelig å leve. De går på jobb og hører på Sør-Fron Spellemannslag. Når de kommer til teateret, opplever de at de lever», sier hun i boka.

– Dette er en romantisk tanke om at de som driver med kunst, forvalter innsikter andre folk ikke har.

– Men har ikke kunsten noe viktig å si oss?

– Jo, men det er umulig å hevde at noen former for kunst og kultur er bedre enn andre. Kulturell smak er subjektiv og uløselig knyttet til ens bakgrunn.

En god fest

I boka besøker han «fiffen» på Astrup Fearnley-museet, Operaen og Kunstnernes Hus – men møter også publikummet på countryfestivalen på Breim.

– De fleste på festivalen sa at god kultur er det som gir en god fest. Noe slikt ville absolutt ingen på teateret eller balletten si. Men de som kommer på countryfestivalen, er reflekterte i sin smak. De velger det de liker, og det synes jeg de fortjener anerkjennelse for. Det er mer demokratisk enn å fortelle dem at de skal like noe annet.

Visjonen om «finkultur til alle» er tverrpolitisk, understreker Meisingset.

– På venstresida sitter målet om utjevning og inkludering dypt. På høyresida handler det om et konservativt ideal om sivilisering. Men vi finner også en mer liberal begrunnelse for den, om å myndiggjøre, opplyse og å gjøre mennesker autonome – noe som krever at folk har kulturell ballast. Men så ser vi altså at kulturen er mer klassedelt enn noen gang.

– At en visjon ikke sammenfaller med akkurat hvordan samfunnet er, er ikke det selvsagt? Hensikten med politikk er jo å forandre?

– Man har prøvd å realisere denne visjonen i lang tid, og det er ingen tall som tyder på at man lykkes. Jeg mistenker at politikken har skapt forskjeller mer enn å utjevne dem. Prakteksempelet er Operaen. Kultureliten har fått Norges flotteste kulturhus.

Ja til forskjeller

Med tall fra Statistisk sentralbyrå, mener Meisingset å vise at kulturlivet er blitt mer klassedelt med årene.

– Da kan en vel trekke ulike konklusjoner? En kan gi opp visjonen – eller så kan en vedgå at det trengs en annen politikk for å nå målet om utjevning?

– Da må man gjøre Operaen til noe annet enn det den er i dag. En må sette opp ting som fenger andre enn kultureliten. Men det er meningsløst.

Istedenfor å dyrke kultur for alle, bør vi sette pris på ulikhet, mener han.

– Vi må anerkjenne at folk har gode liv selv om de har en annen kulturell smak enn oss.

«Kulturbløffen» kan leses som nettopp et forsvar for forskjeller.

– Jeg er ikke redd for at folk er forskjellige, har ulik inntekt og ulik grad av makt. Og jeg synes det er bra med klasseskiller. Men det er viktig å snakke om det åpent og ærlig.

Drømmen om at alle skal like det samme, er egentlig en dystopi, understreker han.

– I et liberalt, åpent samfunn er folk interessert i forskjellige ting og har friheten til å være det. Man må ikke forstå seg på alt det andre driver med. De færreste skjønner noe av hva de driver med på Kunstnernes Hus, men det gjør jo ingen ting.

Klasseblind

For to år siden fikk countrytreffet på Breim status som såkalt knutepunktfestival. Det førte med seg to millioner i offentlig støtte. Nå var diskrimineringen av sjangerne i kulturpolitikken for alvor over, sa kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Det er helt absurd! Mener hun at to millioner til countryfestivalen og 550 millioner til Operaen i Bjørvika er å likestille sjangrene? Det er parodisk, sier Meisingset og ler.

Hevder man at Operaen er for alle, er man klasseblind, hevder han.

– Det minner meg om da jeg var med i Unge Høyre og vi insisterte på at økonomiske klasseskiller ikke finnes i Norge. Klasser var passé, noe vi ikke trengte å snakke om lenger. Men selvsagt finnes det klasseskiller. Ser man ikke det, lever man i en ideologisk boble.

Ender i Høyre-politikk

Tross sin ramsalte kritikk av kulturpolitikerne – de store endringene av dagens kulturpolitikk vil han ikke ha.

– Mitt drømmebudsjett er kanskje lavere enn dagens. Men så vil jeg også bruke penger på skattefradrag for støtte til kultur og gaveforsterkning, sier han med henvisning til ordningen som utløser statlige penger til kultur som får privat støtte.

– Et mindre kulturbudsjett, skattefradrag og gaveforsterkning – dette er jo Høyres kulturprogram i et nøtteskall. Er det dette hele analysen munner ut i?

– Nei, langt ifra. Hvilke spennende reformer har vel Høyre tatt til orde for i kulturpolitikken? spør Meisingset retorisk.

Heller ikke økt støtte til den folkelige kulturen, vil han ha.

– Markedet er veldig mye bedre enn det offentlige til å skape genuin folkekultur.

I Meisingsets øyne er det altså elitekulturen som har størst behov for penger fra felleskassa.

Hvorfor finkultur?

– Hvordan skal en argumentere for penger til det du kaller finkultur hvis den ikke skal være myntet på oss alle?

– Du kan si at vi trenger en opera fordi opera er viktig for vår kultur og sivilisasjon. Det er vanskelig å begrunne det bedre. Vi skal ha en opera, sånn er det.

– Er det egentlig en begrunnelse? At vi bør ha opera fordi vi bør ha opera?

– Det er i alle fall en begrunnelse som er sann. Å si at opera er viktig fordi opera er for alle, er ikke sant.

Det er direkte kunstfiendtlig å argumentere for at kunsten skal treffe så mange som mulig, mener han.

– Kultureliten vil alltid like noe annet enn det folk liker. Det ligger i kunstens natur. Den dagen kunsten er for alle, da forsvinner den.

haakon.flemmen@klassekampen.no

Se også kronikk, side 16.

Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.