Torsdag 13. juni 2013
Vet lite om pønkfenomen
Vestlige medier elsker Pussy Riots Putin-kritikk. Men pønkbandets refs som også rammer oss selv, ser vi rett forbi, mener Russland-ekspert Yngvar Steinholt.

- Sympatien for Pussy Riot i vestlige medier er basert på dobbeltmoral. Vi tar den delen av budskapet som passer oss og trykker den til vårt bryst, men går ikke i oss selv, sier Yngvar Steinholt, førsteamanuensis i russisk kultur ved Universitetet i Tromsø.


I dag deltar han på seminaret «Hva vil Pussy Riot med Russland?» i Oslo, som arrangeres i forbindelse med at Flamme forlag gir ut et knippe Pussy Riot-tekster oversatt til norsk.


Pønkerne står for en radikal makt- og kapitalismekritikk som få i Vesten vil kjenne seg igjen i.


- De fleste nordmenn vil nok føle det ubehagelig å støtte kunstnere på randen av samfunnet som nekter å ta del i pengeøkonomien og ser butikknasking og containerdiving (graving i containere på gata, red. anm.) som legitime måter å livnære seg selv og barna sine på, sier Steinholt.


Tøff prosess i retten


Gruppa ble kjent verden over da den stuntet en pønkkonsert i Kristus frelserens katedral i Moskva. Rettssaken, mot tre av medlemmene, ble avsluttet i oktober i fjor. Den endte med to års fengselsstraff for to av bandmedlemmene, mens det tredje ble løslatt fordi det ikke kunne bevises at hun var i katedralen den aktuelle dagen.


Rettssaken vakte enorm oppsikt i vestlige medier - og det med rette: Allerede før saken kom opp hadde påtalemakten et aldri så lite problem; det fantes ingen russisk lov som forbød forstyrrelse av religiøse ritualer eller hellige steder.


Derfor måtte retten nedsette en komité som skulle avgjøre om opptredenen kunne karakteriseres som en religiøs hatytring. Da komiteen fant at det ikke var tilfelle, nedsatte den enda en komité, noe som er i strid med russisk konstitusjon. Heller ikke denne fant at pønkgruppa hadde uttrykt religiøse hatytringer, og en tredje komité ble nedsatt. Denne klarte å grave opp en lov fra 1500-tallet som de tre kvinnene kunne dømmes etter, ifølge Steinholt.


- Det interessante er at om dette hadde skjedd i England, ville det ha vært lettere å dømme Pussy Riot. Der finnes det nemlig lover som straffer forstyrrelser av religiøse seremonier med inntil to års fengsel. Så i prinsippet er det ikke mye bedre i Storbritannia, sier han.


- Er rettssaken mot Pussy Riot talende for rettssikkerheten og ytringsfrihetssituasjonen i Russland?


- Ja, det kan man godt si, men man skal passe seg litt. Pussy Riot kritiserer ikke bare Putin, de kommer også med en universell kritikk som angår oss alle. Når man ser hvordan retten i Storbritannia har behandlet for eksempel ungdommer under og etter studentdemonstrasjonene og opptøyene i Tottenham, forstår man at også vestlige land forholder seg nokså tøyelig til folks rettsforståelse.


Kunnskapsløshet


Steinholt mener det er verdt å merke seg at mediene i Norge ikke har lang tradisjon for å skrive positivt om anarkister, og han tror rett og slett kunnskapsløsheten om hva Pussy Riot står for er stor.


- Pussy Riot er ikke et band i utgangspunktet. De regner seg ikke som musikere, men som aktivister. Jeg synes personlig mye av det de har gjort er inspirerende. Men uten at man tar med de mindre flatterende delene av bildet, blir det vanskelig å skjønne hvorfor aksjonene ikke går hjem hos russere flest, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.