Torsdag 11. april 2013
Gjenoppliver DDR-staten
Forfatteren Simon Urban har omskrevet verdenshistorien. I boka «Plan D» vekker han det gamle DDR til live og skildrer et lukket Øst-Berlin anno 2011.

Hva om Muren aldri hadde falt i 1989? Ville grensene fortsatt vært stengt? Og ville folk fremdeles kjørt rundt i den statsproduserte bilen Trabant?


Disse spørsmålene forsøker den tyske forfatteren Simon Urban å besvare i sin roman «Plan D», som nå lanseres på norsk.


- I Tyskland er det mange som fortsatt tenker tilbake med vemod på DDR. Derfor synes jeg det både var viktig og riktig å vise hvordan Øst-Tyskland kunne sett ut i dag om den sosialistiske republikken fremdeles hadde eksistert, sier Urban til Klassekampen.


I beste velgående


I «Plan D» er handlingen lagt til Øst-Berlin i 2011.


DDR-staten lever i beste velgående, og grensene er fortsatt stengt. Republikken styres av kansleren Egon Krenz, og staten livnærer seg på penger fra gassdistribusjon til Vesten.


Boka forteller historien om inspektøren Wegener som etterforsker et dødsfall. Etter hvert viser seg at saken får storpolitiske følger.


- En grunnleggende motivasjon for å skrive boka var nettopp at mange i dag påstår at det ikke fantes urett i det gamle Øst-Tyskland, og mange avviser også at det var et diktatur. Derfor ville jeg vise hvordan et slikt samfunn kunne sett ut i dag, sier Urban.


Kontrafaktisk historieskriving kan være en luftig sjanger, derfor ble krimelementet et redskap for å holde fortellingen nede på jorda, ifølge Urban.


- Når man omskriver hele Tysklands historie, er det ikke bare fiksjon. Det er mega-fiksjon. Et krimplott med motiver som makt, penger og sex er elementer som gjør teksten mer hverdagslig. Dermed blir boka en blanding av både realisme og dystopi, og den er et forsøk på å kombinere seriøs litteratur med underholdning.


Forfatteren forteller at han hadde en klar ambisjon om å skrive en politisk bok, og forklarer at det var nærliggende å gripe til satiren da han skulle utarbeide et historisk og kulturelt portrett av den gamle DDR-staten.


- Jeg ser på satiren som et nyttig instrument for samfunnskritikk. Den østtyske staten var som en avstengt lagerhall full av symboler og ideer, og det var på høy tid at noen gikk inn i denne hallen og romsterte litt, sier Urban.


Nye produkter


Og det er liten tvil om at Urban har boltret seg i gamle motiver fra DDR. I tillegg har han også funnet opp en rekke nye produkter: I 2011 har innbyggerne i det fiktive DDR byttet ut Trabanten med den statsproduserte bilen Phobos, og myndighetene har utviklet smarttelefonen Minsk som et svar på vestens Iphone.


- Jeg hadde stor glede av å finne opp disse artefaktene, men det var også spennende å se hvordan dette universet ble til et speil på vår egen virkelighet og våre forestillinger om demokrati, frihet, kapitalisme og framskritt.


På 2000-tallet vokste det fram en nostalgisk trend i Tyskland som lovpriste det gamle DDR, også kalt «Ostalgi», med filmen «Goodbye Lenin» som et prominent eksempel.


- Hvorfor er mange så fascinert av det gamle Øst-Tyskland?


- Kanskje det skyldes at DDR nå har havnet på historiens skraphaug. Og det er heller ingen tvil om at de gamle symbolene, som faner med hammer og sigd, fremdeles har en viss kraft. Men i det store og hele handler Ostalgien om en slags ureflektert romantisisme, den er tømt for politisk mening slik T-skjortene med bilde av Che Guevara er det. Det er bare en lite kjerne av reaksjonære som mener noe politisk med dette.


The road not taken


Et sentralt omdreiningspunkt i boka er den såkalte Plan D, som hovedpersonen Wegener etter hvert kommer på sporet av. Planen, som er utarbeidet av drapsofferet Albert Hoffmann, er et utkast til en «tredje vei» for DDR.


Urban sier at dette er hans personlige vink til det gamle østtyske regimet:


- Jeg er ingen venn av sosialismen, og jeg forsøker å vise at dersom de som styrte landet den gangen hadde hatt et fnugg av politisk vett, kunne de antakelig ha kommet opp med et konsept der DDR fremdeles ville bestått, sier han.


I boka skisseres Plan D som et program for økt demokratisering, åpnere grenser, avskaffelse av sensur.


- Dette er kommunismens sosiale rettferdighet kombinert med kvalitetene til den vestlige markedsøkonomiens liberale og rettstatlige idealer. Og for meg blir det en slags hevn at jeg forærer dem denne planen nå som det er for seint.


Til tross for at han ikke er en venn av sosialismen, unnslipper heller ikke det vesttyske samfunnet Urbans satiriske kritikk. Et sted i boka sammenstilles det moderne overvåkingssamfunnet i Vest-Tyskland med det totalitære kontrollsamfunnet i øst.


- Det var viktig for meg å finne en balanse i boka, og derfor har jeg også en lang tirade mot kapitalismen. Boka er på ingen måte ensidig i sin kritikk, og det har vært viktig for meg siden jeg er fra Vest-Tyskland.


- Har du fått reaksjoner på det?


- Nei, det har jeg ikke. Og reaksjonene på boka har vært nokså like i både øst og vest. Men under opplesninger har jeg merket at folk fra det gamle Øst-Tyskland ler på litt andre steder, sier Urban.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.